Klassekampen.no
Onsdag 8. november 2017
MANGE STØTTESPILLERE: Det stormer rundt Donald Trump, men det er ingen garanti for at vinden blåser ham ut av Det hvite hus med det første.Foto: Christopher Olssøn
Russland-gate, løftebrudd, indre strid og lav oppslutning til tross …
Ja, han kan vinne igjen

Et år etter seieren mot Hillary Clinton mener 56 prosent av befolkningen i USA at Donald Trump ikke er skikket til jobben som president.

Samtidig presses Trump hardt av Russland-etterforskningen til FBIs Robert Mueller, konflikter i Republikanerne og medier som refser ham for måten han mater fisk på i Japan.

Men på ettårsdagen for Trump-sjokket er det verdt å minne om: Press, refs og en lang rekke brutte løfter til tross – USAs presidentvalg i 2020 kan fort ende med at Trump blir gjenvalgt.

Men hva med Russia-gate? Jo, russiske aktører forsøkte å påvirke valget i USA. Mens 32 prosent av befolkningen mener FBI-etterforskningen er et forsøk på å diskreditere Trump, anser 64 prosent den som «alvorlig». At USA selv har et langt rulleblad for enda mer aggressiv innblanding i andre lands demokratier, kan ikke være et forsvar for Trump-kampanjens eventuelle lovbrudd.

Likevel: Det er fare for skuffelse blant alle som håper Russland-etterforskningen skal ende med at Trump stilles for riksrett og at hans korthus av milliardærer og hvite nasjonalister raser sammen.

Jo da, man kan få nye avsløringer som mange vil mene er umoralske og upatriotiske. Men som for eksempel den russiske Vladimir Putin-kritikeren Masha Gessen og The Intercepts Jeremy Scahill peker på: Det er langt vanskeligere å bevise at de er kriminelle handlinger som kan danne grunnlag for riksretten mange drømmer om.

Så langt har Mueller rammet tre tidligere Trump-ansatte. Men siktelsen mot tidligere valgkampsjef Paul Manafort handler om pengetriksing, ikke om valgsamarbeid med russere.

Derimot har tidligere Trump-rådgiver George Papadopoulos innrømmet kontakt med russiske kilder. Det er først og fremst dårlig nytt for justisminister Jeff Sessions. Han deltok på et møte der Papadopoulos fortalte om sine russiske forbindelser, men sverget seinere under ed på at han ikke visste om slik kontakt.

Trump, som ikke har vitnet under ed, virker foreløpig tryggere. At han stilles for riksrett, er lite trolig så lenge Republikanerne kontrollerer Kongressen, der et riksrettsforslag må støttes av et to tredelers flertall. Dessuten ønsker heller ikke Demokratene å snakke om riksrett. Ifølge Slate Magazine frykter Demokratene-leder Chuck Schumer det vil mobilisere republikanske velgere når han i 2018 håper å vinne tilbake Representantenes hus og Senatet.

Men Demokratene står selv i en eksistensiell krise etter 2016-valget. Den næringslivssponsete partiledelsen motsetter seg den Bernie Sanders-inspirerte grasrotas radikaliseringsforsøk.

Partiets selvtillit styrkes neppe av en ny måling fra The Washington Post: Om 2016-valget ble holdt på nytt, tyder alt på at Trump ville slått Clinton igjen.

Mer interessant enn en hypotetisk omkamp er neste års kongressvalg og presidentvalget i 2020.

Mye kan skje før den tid. Men Demokratene-strateg Doug Sosnik mener «det vil være en like stor tabbe å anta at Trump ikke kan bli gjenvalgt i 2020 som det var å tro at han ikke kunne bli president i utgangspunktet».

Kombinasjonen av målinger som (igjen) undervurderer Trumps popularitet, en lojal Republikansk base og svak entusiasme for Demokratene gjør ifølge Sosnik et gjenvalg sannsynlig.

Også filmskaperen Michael Moore, en av få som så fjorårets katastrofe komme, mener landet ligger an til å måtte lide seg gjennom sju Trump-år til.

I fjor, på tross av tre millioner flere nasjonale stemmer, tapte Demokratene med til sammen 77.000 stemmer i de nordlige delstatene Michigan, Wisconsin og Pennsylvania.

Et år seinere tror Moore, som selv er fra Michigan, at Trump ligger an til å slå Demokratene i disse delstatene også i 2020.

Foran kongressvalget neste år sier 51 prosent de vil stemme på Demokratene-kandidater, 41 prosent på Republikanere. Men om man bare regner dem som stemte ved forrige valg og sier de vil gjøre det igjen i 2018, er tallene 48 prosent mot 46 prosent.

Det finnes flere dårlige nyheter for Demokratene: Republikanerne knuser dem på pengeinnsamling. Bare 37 prosent av befolkningen mener partiet «står for noe». 52 prosent mener partiet bare «er imot Trump».

Washington Post-målingen viser at flere amerikanere tror Trump tar «gode avgjørelser for landets framtid» enn de tror om Demokratene i samme spørsmål.

Det kan holde fram til 2024.

eirikgs@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. november 2017 kl. 09.35

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk