Onsdag 8. november 2017
TIL NORGE: Norges tre første F-35, eskortert av et F-16, på vei til å lande på Ørland.Foto: Helge Hopen, Forsvaret/NTB scanpix
KampflyeneMorgendagens forsvar flyr høyt.
Alle eggene i en kurv
MILLIARDER: Norges nye kampfly skal avskrekke fiender og gjøre Norge til en mellom­stor stat i Nato. Men hva skjer med resten av Forsvaret når 268,1 milliarder kroner går med til nye fly?

Kongen kommer. Det gjør også Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, statsminister Erna Solberg og ordføreren i Ørland kommune, Tom Myrvold (H).

Det blir pomp og prakt når Norges tre første F-35 kampfly presenteres i en mottaksseremoni på Ørland flystasjon fredag. Luftforsvarets musikkorps har komponert «En hyllest til F-35», mens Ole Edvard Antonsen skal framføre «Vidda» – en trompetsolo han ble inspirert til å lage etter å ha sittet på i et F-16 over Finnmarksvidda. Den siste uka har Forsvaret kjørt en landsdekkende reklamekampanje i forkant av mottakelsesseremonien. Der hamres budskapet inn: «Morgendagens forsvar er på vei».

Fram til 2025 skal Norge kjøpe totalt 52 fly fra den amerikanske leverandøren Lockheed Martin. Prisen for selve innkjøpet er beregnet til 71,5 milliarder kroner, mens de samlede kostnadene for innkjøp, drift og oppdateringer fram til 2054 er beregnet til 268,1 milliarder kroner.

Tilhengerne av kjøpet mener Norge nå får verdens mest moderne kampfly, med egenskaper som vil styrke norsk forsvarsevne, avskrekke en fiende fra å angripe oss og øke Norges innflytelse i Nato.

Kritikerne mener flyet blir for dyrt, at det ikke er godt nok tilpasset norske forhold og at resten av Forsvaret blir skadelidende når så store summer skal brukes på fly.

Fakta

Norges kjøp av F-35:

• Norge skal kjøpe inntil 52 amerikanske kampfly av typen F-35.

• Forsvarsdepartementet har beregnet at kjøpet vil koste 71,5 milliarder kroner. Levetidskostnadene (anskaffelsen, drift og vedlikehold) er beregnet til 268,1 milliarder kroner over 30 år.

• Flyene skal leveres i puljer fra fabrikken i USA fram til 2025. De tre første flyene kom til Norge i forrige uke.

• Fredag avholdes en egen mottaksseremoni for kampflyene på Ørland flystasjon. Hit kommer blant annet kong Harald og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

Hva gjør egentlig kampflykjøpet med morgendagens forsvar?

Må erstatte aldrende fly

Da forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen oppsummerte tilstanden i Forsvaret ved siste kvartal i 2016, fikk Luftforsvaret den dårligste av fire mulige karakterer. «Overordnet status for Luftforsvaret er ikke tilfredsstillende», skreiv forsvarssjefen i en gradert rapport som Klassekampen omtalte i sommer.

Utfasingen av dagens aldrende F-16 er et av de store problemene forsvarssjefen sliter med, og behovet for nye fly har blitt stadig mer akutt. Dagens F-16 ble kjøpt inn mellom 1980 og 1987. Store deler av den opprinnelige flåten på 74 fly står i dag på bakken. Nå skal flyene gradvis erstattes av nye F-35, som kommer puljevis fra den amerikanske produsenten Lockheed Martins fabrikk i Texas. Det haster: Samtidig som dagens luftforsvar er svekket, kan ikke F-35 overta oppgaver fra F-16 før i 2019. De nye flyene er ikke fullt operative før i 2025.

Når kampflyene tas i bruk, får det norske forsvaret en rekke nye muligheter. Flyets avanserte sensorer vil gi en helt annen oversikt over hvor fienden er. Dette kan så videreformidles til resten av Forsvaret, som får et bedre helhetlig bilde i en uoversiktlig situasjon, som en krig eller konflikt kan være. Flyet skal også være «stealth», som betyr at det i praksis er svært vanskelig eller tilnærmet umulig å oppdage på radar. Kombinert med ny missilteknologi, skal Norges nye fly være i stand til å ta ut mål bak fiendens linjer – uten å bli oppdaget.

Det er også et poeng at Norges kjøp av 52 fly er en betydelig investering i Nato-sammenheng. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har tidligere uttalt at store forsvarsinvesteringer som F-35 gjør Norge til «en mellomstor stat i Nato».

Det betyr samtidig at Norge vil ha toppmoderne bombefly som USA og Nato vil etterspørre i neste krig.

Bygger Forsvaret rundt F-35

Klassekampen har snakket med forskere, tillitsvalgte og nåværende og tidligere ansatte i Forsvaret om kampflykjøpet. Ingen av kildene har noe å utsette på selve flyet, som beskrives som et topp moderne fly med kapasiteter som overgår dagens F-16. Alle samtalene kommer likevel raskt til et «men».

Kritikken, som varierer etter hvem man snakker med, kan oppsummeres i fem hovedpunkter:

Anskaffelsen blir så dyr at det blir lite igjen til resten av Forsvaret.

Flyene skal plasseres på én hovedbase (Ørland), med noen få fly på en framskutt base (Evenes). Ved anskaffelsen var det ikke tatt høyde for tilstrekkelig beskyttelse av disse basene, og nå iverksettes en rekke tiltak som driver kostnadene opp. Dermed blir det enda mindre penger igjen til resten av Forsvaret.

Andre kapasiteter i Forsvaret kuttes, med begrunnelsen at kampflyene skal kunne overta deres oppgaver. Et eksempel på dette er Sjøforsvarets kystkorvetter, som skal fases ut innen 2025. Resultatet blir at svært mange oppgaver havner på de nye kampflyene i en konflikt.

Kjøpet av F-35 binder Norge tettere til USA, men er ikke nødvendigvis det beste for forsvaret av Norge.

Flyene blir et naturlig mål i en konflikt, og dersom flyene ødelegges eller hindres fra å lette, står Forsvaret ribbet igjen.

Kort oppsummert – Norge er i ferd med å lage en forsvarsstrategi der vi legger alle eggene i en kurv.

Kampen om ressursene

Det er vanskelig å finne folk som med hånda på hjertet kan kalle seg en uhildet forsvarsekspert. Da Sjøforsvaret fikk nye fregatter, var offiserene i Luftforsvaret livredde for at de ikke skulle få nye fly. Når Luftforsvaret nå får fly, er Hæren og Heimevernet bekymret for at det ikke blir penger igjen til stridsvogner og allerede vedtatte investeringer.

De siste årene har det likevel vært en merkbar dreining der stadig flere internt i Forsvaret uttaler seg kritisk om kampflykjøpet.

– Jeg deler den beskrivelsen av situasjonen. Samtidig vil jeg advare mot en intern krig om ressurser i Forsvaret, sier hovedtillitsvalgt i Norges Offisersforbund, Torbjørn Bongo.

Han presiserer at Norge bør gjennomføre kjøpet av samtlige 52 kampfly. Samtidig slår han fast at det er vanskelig å lage forsvarsbudsjetter der alle er vinnere.

– Det som var den opprinnelige planen i 2012, var at vi skulle gjennomføre det store løftet i Hæren før de store utbetalingene i F-35 begynte å løpe. Det skjedde ikke. Som forsvarsminister gjorde Ine Eriksen Søreide en god jobb med F-35 kjøpet, men Hæren endte som en salderingspost.

Det samme argumentet trekkes fram av den pensjonerte flaggkommandøren Jacob Børresen. Han mener selv at han ikke kan beskyldes for å be for sin syke mor, fordi han – til tross for sin bakgrunn fra Sjøforsvaret – taler Hæren sin sak.

– Innenfor de rammene som er til rådighet etter at vi har kjøpt 52 kampfly, så er det ikke penger til mer. Det er den store dramatiske konsekvensen. Da sitter vi igjen med en hær som knapt kan kalles en hær, sier Børresen.

Han mener F-35 er «et utmerket fly», men er likevel skeptisk til anskaffelsen. Børresen mener forholdet til USA er en viktig grunn til at Norge valgte det amerikanske flyet.

– Vi er helt avhengig av våre allierte i tilfelle krig, og det vil vi være uansett hvor mye penger vi bruker på Forsvaret. Da har det dannet seg en forestilling om at vi ikke trenger å bruke så mye på Forsvaret, bare vi stiller opp hver gang USA ber oss om det og anskaffer det materiellet de ber oss om å anskaffe. Flyenes hovedoppdrag er egentlig ikke her hjemme, men i internasjonale operasjoner. Alt dette kan vi sette inn på «forsikringskontoen», som vi så kan trekke på når vi trenger hjelp.

Hadde ikke planlagt for krig

Snakker man i mer enn ti minutter med folk som har viet karrieren til militærteori, dukker gjerne navnet Carl von Clausewitz opp. Nesten 200 år etter hans død står ideene fra den prøyssiske generalen og krigs­teoretikeren fremdeles helt sentralt i militærteorien.

Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen bruker Clausewitz’ teori om «Schwerpunkt» for å forklare hva som er i ferd med å skje med Norges anskaffelse av nye kampfly.

– Schwerpunkt, eller tyngdepunkt på norsk, handler om hvor fienden har konsentrert sine styrker. Fienden kollapser om man lykkes i å ramme dette tyngdepunktet. Disse flyene kommer til å bli Norges tyngdepunkt om vi følger planene det nå legges opp til, sier Ulriksen.

Flybasene på Ørland og Evenes blir naturlige mål i en militær konflikt. Og som Ulriksen påpeker: Moderne teknologi gjør det stadig enklere å ødelegge ting, og stadig vanskeligere å forsvare seg. Med mindre Norge er den aggressive part, er det en reell fare for at hovedstyrken av de norske flyene aldri vil komme seg på vingene i en militær konflikt.

Dette problemet virket det ikke som om verken byråkratene i Forsvarsdepartementet eller beslutningstakerne på Stortinget hadde tenkt på da kampflykjøpet ble vedtatt. De opprinnelige planene hadde ikke tatt høyde for at flyene trengte beskyttelse av spesialbygde hangarer. Det var heller ikke lagt opp til luftvern for å hindre angrep fra krysser­missiler – en kapasitet Russland har satset tungt på de siste åra.

Norge la altså opp til å bruke mer enn en kvart billion kroner (268.100.000.000) på 52 fly og samtidig plassere nesten samtlige fly på en dårlig sikret flyplass.

Nå har myndighetene oppdaget svakheten og forklarer den nye kursen med «en mer usikker verden og et mer selvhevdende Russland etter 2014.» Det hele fører til at kostnadene for å beskytte flyene skyter i været.

– Det er klart det går an å beskytte flyene, men utbyggingen av Ørlandet har allerede blitt mye, mye dyrere enn man først hadde tenkt. Vi har havnet i en spiral der vi må bruke stadig mer penger på å sikre flyene, og det blir stadig mindre igjen til resten av Forsvaret, sier Ulriksen, som anslår at utbyggingen av Ørlandet kan ende på 40 milliarder kroner.

Mennesker, ikke milliarder

Flyene som vises fram på fredag, omtales som «femte generasjons kampfly». Det er slik vi gjør det i Norge, skal vi tro nyere forsvarshistorie. Når nytt utstyr og materiell anskaffes, handler vi gjerne inn det nyeste og dyreste.

Fenomenet har til og med fått et eget begrep: forsvarsspesifikk kostnadsvekst. Det innebærer at utstyr og materiell i forsvarssektoren følger en annen og høyere prisvekst enn andre varer i samfunnet. Men det trenger ikke å være slik, skal vi tro Ståle Ulriksen. Han mener at Forsvaret blir for opptatt av ny teknologi, og glemmer at «det er mennesker som vinner og taper kriger».

– I dag tenker Forsvaret nesten bare på teknologi, og veldig lite på mennesker. Hvis man investerer store summer i utstyr, men satser lite på folkene, så hjelper det lite. Da får vi ikke utnyttet det vi kjøper godt nok, sier Ulriksen.

Samtidig som milliarder skal gå til fly de neste årene, legges det opp til innsparinger i Forsvarets utdanning.

– Forsvarets utdanning blir dårligere enn før. Insentivene for å få folk til å bli igjen i Forsvaret, forsvinner. Alt for å spare småpenger, sier han.

De store pengene går til flyet som vises fram på Ørland fredag.

siment@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. november 2017 kl. 09.22
Tirsdag 16. januar 2018
FOTEN NED: Knut Arild Hareide meiner vi ikkje har råd til store skattelettar i åra som kjem. Regjeringserklæringa er ei av dei vagaste han har lese.
Mandag 15. januar 2018
TRYGD: Beza betalte 300.000 kroner til staten, men fikk ikke trygd da barna ble født, eller da han mistet jobben.
Lørdag 13. januar 2018
STANS: Unge Høgre innfører umiddelbar alkoholforbod på ubestemt tid etter Riise-saka. Ungdomspartia er delt om alkoholbruk på partisamlingar.
Fredag 12. januar 2018
SPLITTER: Samme uke som partisekretær Kjersti Stenseng gikk beinhardt ut mot Hans Kristian Amundsen, ble han i et lukket møte på Stortinget tatt varmt i forsvar av klubblederen for Aps stortingsansatte, Ingunn Yssen.
Torsdag 11. januar 2018
STASING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) takka for maten under NHOs gallamiddag. I same slengen lova han ei heilt ny reform.
Onsdag 10. januar 2018
BREMS: Selv om norsk økonomi går bedre, bør ikke arbeidstakerne forvente et bedre lønnsoppgjør i år. Det mener flere topper i norsk næringsliv.
Tirsdag 9. januar 2018
UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer.
Mandag 8. januar 2018
OPPRUSTING: I 2018 skal USA bruke nesten 40 milliarder norske kroner på å avskrekke Russland. Norge spiller en stadig større rolle i planene.
Lørdag 6. januar 2018
GODT, NYTT ÅR: Om dette blei valresultatet, ville Ap gjere det dårlegare enn det katastrofale 2001-valet. Nestleiar Hadia Tajik peikar på «krevende uker». På Jeløya er det derimot kjempestemning.
Fredag 5. januar 2018
PRESSER PÅ: Etter press fra Esa vurderer regjeringen å lage regler om at offentlige tjenester må skilles ut i egne selskap. Barne­hager og treningsanlegg kan være utsatt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk