I dag er det 100 år siden den russiske revolusjonen og bolsjevikenes maktovertakelse. Det forandret verdenshistorien for alltid. Den nye sovjetmakten trakk Russland ut av første verdenskrig og drev gjennom en storstilt industrialisering av landet. Sovjet var avgjørende da Hitler-Tyskland ble beseiret i 1945, og i perioder klarte det sovjetiske systemet seg relativt godt økonomisk. Til tross for store vanskeligheter hadde Sovjet sterk økonomisk vekst på 1930-tallet. For arbeiderbevegelsen førte revolusjonen til en varig splittelse mellom kommunister og sosialdemokratier, men samtidig bidro eksistensen av et annet politisk og økonomisk system, som historikeren Eric Hobsbawm har vist, til at makthaverne i Vesten var villige til å gi større konsesjoner til arbeiderbevegelsen. Uavhengig av hva revolusjonen førte til i Russland, var den et signal til den internasjonale arbeiderbevegelsen og undertrykte i koloniene om at det var mulig å bryte opp undertrykkende klasse- og maktforhold. Den norske arbeiderbevegelsen, ikke minst dens radikale fløy, anført av Kyrre Grepp og Martin Tranmæl, ble også varig inspirert av revolusjonen. Det er ikke for sterkt å si at den russiske revolusjonen var avgjørende for at de radikale vant makten i Arbeiderpartiet i 1918. «Den nye retning i norsk arbeiderbevegelse fikk en ny giv», som Jorunn Bjørgum skriver i siste årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.