Klassekampen.no
Tirsdag 7. november 2017
PÅ PLASS: USA og Frankrike driver overlappende militæroperasjoner i Vest-Afrika og Sahel-regionen. Her er franske soldater i Gao i Mali. FOTO: CHRISTOPHE PETIT TESSON, AFP/NTB SCANPIX
Aktivister i USA vil ha debatt om landets krigføring i Afrika etter drap på soldater i Niger:
Glemt ørkenkrig i søkelyset
BLIR GLEMT: Mens USAs Afrika-operasjoner igjen er i ferd med å havne i skyggen, trapper både USA og Frankrike opp sin militære rolle på kontinentet.

AFRIKA

Hvorfor følger ikke den amerikanske kongressen opp de ubesvarte spørsmålene rundt bakholdsangrepet som tok livet av fire US Green Berets-soldater utenfor Nigers hovedstad Niamey 4. oktober?

Nå synes det som om saken blir blåst vekk av annen støy i Washington. Men nyhetsbyrået Bloomberg tror likevel hendelsen har vært en vekker:

«Om det er noe å vinne på president Donald Trumps skammelige angrep på troverdigheten til enken etter en US Special Forces-soldat som ble drept i Niger, er det at amerikanerne endelig blir oppmerksomme på USAs utvidelse av oppdraget mot ekstremistisk vold som nå sprer seg over Sahel-regionen i Afrika», skriver Bloomberg på lederplass.

Bloomberg viser til Trumps kontroversielle kondolanse­telefon til Myeisha Johnson, enke etter 25-årige sersjant La David Johnson, og presidentens påfølgende twitterfeide med den demokratiske kongressrepresentanten Frederica Smith Wilson fra Florida. Hun anklaget Trump for ufølsomhet på grensa til rasisme, slik Johnson opplevde telefonsamtalen.

Fakta:

USA i Afrika:

• USA har om lag 6000 militært ansatte i Afrika. 1300 er spesialsoldater, mot kun 450 i 2012.

• Om lag 800 av spesialsoldatene er i Niger. Der, og i Tsjad, Mauritania, Mali og Burkina Faso, støtter USA en franskledet operasjon mot al-Qaida, Boko Haram, og Den islamske staten (IS) i Vest-Afrika.

• USA vurderer å øke tilstedeværelsen i Afrika.

Kilde: NTB

Hemmelige oppdrag

Afroamerikanske representanter på Capitol Hill har likevel unnlatt å stille følgende spørsmål: Hvorfor blir afro­amerikanske soldater drept i Afrika i hemmelige oppdrag som representantene knapt vet noe om?

I USA har kampanjen «Black Lives Matter» fått profesjonelle fotball- og basket­spillere til å knele under nasjonalsangen i protest mot den statsautoriserte rasismen. Nå vil grasrotbevegelsen at politikerne også ser den anti-imperialistiske forbindelsen mellom kampen mot rasisme i USA og kampen mot landets krigføring i andre land.

Denne forbindelsen ble først framhevet av Malcolm X og Trinidad-amerikaneren Stokely Carmichael, leder for Student Nonviolent Coordinating Committee, under borgerrettighetskampen.

De ville at den anti-imperialistiske kampen skulle stå i USA. Dermed brøt de også med arven fra den jamaikansk-amerikanske, panafrikanske, svarte nasjonalisten Marcus Garvey (1887–1940), som grunnla Universal Negro Improvement Association og ville at USAs afrikanere skulle dra tilbake til Afrika.

Carmichael ble sentral i Black Panther Party og endret seinere navn til Kwame Touré. Han døde 57 år gammel i Conakry i Guinea i 1998 og var da leder for All-African People’s Revolutionary Party (AAPRP).

Under radaren

USAs krigføring i Afrika har gått under radaren i amerikansk offentlighet, selv om Arabia-halvøya og Afrikas horn raskt ble pekt ut som den andre fronten i «krigen mot terrorisme». USAs Combined Joint Task Force – Horn of Africa beit seg fast på Camp Lemonnier, den franske Fremmedlegionens base i Djibouti.

USAs Afrikakommando (Africom) ble skilt ut fra Sentral- og Europa-kommandoen i 2008 under president George W. Bush i 2008 og ble kraftig utvidet under Barack Obama. Pentagon lyktes imidlertid ikke med å få noe afrikansk land til å huse Africom, og kommandoen er i dag plassert i Stuttgart i Tyskland.

Africoms første fullskalaoppdrag var bombingen av Libya i USA der Norge, under den rødgrønne regjeringen, bombet seg tomme slik at statsminister Jens Stoltenberg måtte innstille oppdraget.

Camp Lemonnier har vært base for droneangrep mot Somalia og Jemen. De siste terrorbombene i Somalias hovedstad Mogadishu kommer i kjølvannet av økte droneangrep mot Harakat ash-Shabaab i Somalia. USA har også trappet opp i Afghanistan, inkludert nye droneangrep i Pakistan etter at president Barack Obama skrudde av blusset.

Krigens etterdønninger

Mye tyder på at Bloombergs konklusjon etter angrepet i Niger, altså at hendelsen vil øke bevisstheten rundt USAs militæroperasjoner i Afrika, ikke stemmer.

Det er større oppmerksomhet om arrestasjonen av to jihadister som er ansvarlig for drapet på USAs ambassadør Chris Stevens i Benghazi i Libya 11. september 2012. Saken har forfulgt utenriksminister og Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton, som sto i spissen for «krigsfraksjonen» sammen med visepresident Joe Biden i Obama-administrasjonen.

Det er svært få som trekker forbindelsen mellom Nato-krigen i Libya som skulle fjerne Muammar al-Gaddafi, opprøret i Mali og de spente interne forholdene i Niger og Den sentralafrikanske republikken og terrororganisasjonene i regionen.

Capitol Hill synes tverrpolitisk å ha slått seg til ro med stikkordet IS, fortsatt omtalt som Isis i USA, selv om det kan være al-Qa’ida i islamsk Maghreb (AQIM) som kan stå bak angrepet i Niger.

Hendelsen blir uansett tilskrevet som en del av «krigen mot internasjonal terrorisme» og dermed ikke gjenstand for mer debatt om hva USA driver med militært i Afrika.

Det er ikke mer enn fem måneder siden en Green Beret-soldat fra 3. Special Forces Group, samme tropp som de drepte i Niger, ble kvalt i Malis hovedstad Bamako 4. juni, trolig av to soldater fra eliteenheten Seal Team 6.

Begge er sentrale enheter i USAs militære nærvær i Sahel-beltet og Vest-Afrika. Her krysser EU-stormaktenes, USAs og Kinas økonomiske interesser hverandre. Dette er også regioner der IS, Aqim og Boko Haram holder til, og hvor USAs og Frankrikes antiterroroperasjoner overlapper hverandre.

USAs Trans-Saharan Counter-Terrorism Partnership (TSCTP) bygger på et initiativ fra 2002, mens G5 Sahel (G5S) er et initiativ fra 2014 som fikk sitt hovedkvarter åpnet av Frankrikes president Emmanuel Macron i august. Burkina Faso, Mali, Mauritania, Niger og Tsjad inngår i G5S, som er produkt av Frankrikes «Operation Barkhane» fra 2014.

Skyter inn millioner

EU har skutt inn 57 millioner dollar i G5S. Det kommer i tillegg til Frankrikes bidrag på ni millioner dollar, ved siden av våpen og utrustning. G5S har base i N’Djamena i Tsjad, og Fremmedlegionen har hatt fast tilhold i Bangui i Den sentralafrikanske republikk.

Etter drapet på de fire Green Beret-soldatene har USAs utenriksdepartement gitt løfter om 60 millioner dollar til «sine regionale partnere» i G5S, ifølge utenriksminister Rex Tillerson.

– Dette er en kamp vi må vinne, insisterer Tillerson, som likevel ikke ville møte Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian i G5S-sammenheng i FN.

USA overlater ikke regionen til franske eller europeiske interesser, men satser på egne ressurser. Pentagon har investert 100 millioner dollar i dronebasen i ørkenbyen Agadez i Niger.

Dronebasen ligger ved siden av basene USA bygde etter den franske intervensjonen i Mali i januar 2013.

Da hadde salafist-jihadistene overtatt det gamle tuareg-opprøret med våpen fra Libya og var nær ved å renne over den maliske hæren etter å ha inntatt Timbuktu og Gao, og ødelagt Unesco-verdensarvskatter.

Ressurskamp

USAs TSCTP er spredd tynt utover, mens hovedkvarteret for G5S er plassert i N’Djamena i Tsjad. Boko Haram har tatt seg inn i Tsjad fra Nigeria, men tilstedeværelsen ved den snart uttørrede Tsjad-sjøen, utgjør ingen trussel mot Tsjads ledelse.

I fjor gjennomførte Boko Haram bare fire angrep i Tsjad, vel 120 i Nigeria.

Hvorfor legger ikke franskmennene G5 til Mali eller Niger? Hvorfor har USA støvler på bakken i Niger, og hvor mange av dem er leiesoldater? Og i hvilken grad er opptrappingen i Sahel betinget av terrorisme?

Området er rikt på strategiske ressurser som trekker til seg ulike interesser og skaper rivalisering. Ressursene befinner seg i et ørkenhav av fattigdom hvor Sahara vokser og tørken sprer seg helt over til konfliktområdet Darfur i Sudan og sørover i Vest-Afrika.

Narkotika- og våpensmugling krysser tidligere landbruksmark. Stadig mer kokain fra Sør-Amerika går gjennom regionen, anslagsvis 30 tonn allerede i 2012, ifølge FN-kontoret for narkotika og kriminalitet (UNODC).

Det er atskillig mer enn sigarettsmuglingen til al-Qa’ida-gruppa til Mokhtar Belmokhtar.

Derfor er omstendighetene rundt drapene på fire Green Beret-soldater dunkle, i likhet med framtidsutsiktene til flere av statene i regionen. Myndighetene ser ut til å blåse sand i øynene på folk.

Vil fornye autorisasjon

Bloomberg råder Kongressen til å vedta «en ny krigsautorisasjon» for å gi oppdraget «et sterkt legalt fundament for antiterroroperasjoner langt fra de opprinnelige slagmarkene i Afghanistan og Irak».

Fakta om Niger-oppdraget vil komme ut med tid og stunder, mener Bloomberg, som legger til at «ideelt vil både Pentagon og presidenten inkorporere hva de har lært i bedre strategier. Men det er ingen grunn til å vente med å ta tak i faren med økende ekstremisme i Afrika».

Dette er ekko av rådene som har fulgt hvert steg siden invasjonen i Afghanistan i oktober 2001.

Niger, som ble selvstendig i 1960, er tynget av gjeld til Det internasjonale pengefondet (IMF) og vestlige finansinstitusjoner som har grep om president Mahamadou Issoufou. Kritikerne mener han lar seg politisk og økonomisk styre av Frankrike og USA. Mye er sentrert rundt Areva, det franske selskapet som driver urangruvene i landet.

USA har opprettet dronebase i Niger, mens Joint Special Operation Command (JSOC) har vokst fra færre enn 200 spesialsoldater fra 2001 til 25.000 i dag, ifølge Business Insider. JSOC driver hemmelige operasjoner, lenger under radaren enn Green Berets.

peterm@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 28. november 2017 kl. 10.14

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk