Klassekampen.no
Tirsdag 7. november 2017
SNUR: Kronprins Mohamed Bin Salman (t.h.) har lovet å endre Saudi-Arabia politisk, økonomisk og sosialt. Lørdag arresterte han over 17 mektige prinser. Her i samtale med kong Salman.FOTO: Hassan Ammar, AP/NTB SCANPIX
Dramatisk døgn i Saudi-Arabia sender sjokkbølger:
Nytt hamskifte
GIKK AV: Libanons statsminister Saad al-Hariri. FOTO: AP/NTB SCANPIX
Fawaz Gerges
ENDRING: Libanons statsminister gikk av under et besøk i Saudi- Arabia, timer før mektige prinser ble arrestert i landet. Et hamskifte er i gang.

Saudi-Arabia

Kort tid etter at Mohamed Bin Salman (34) ble kronprins i Saudi-Arabia for to år siden, lovet han store økonomiske, politiske og sosiale reformer i det ultrakonservative landet. Lørdag arresterte han flere mektige prinser og forretningsmenn, anklagd for korrupsjon.

Samme dag gikk Libanons statsminister Saad al-Hariri av mens han var i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh, og hæren i landet har stanset raketter på vei mot Riyadh fra Jemen.

Fakta:

Ny epoke:

• Mohamed Bin Salman (34) ble kronprins i Saudi-Arabia for to år siden. Han lovet reformer.

• For å kunne klare det må han befeste makta. Lørdag arresterte han over 17 mektige prinser.

• Samme dag kunngjorde Hariri at han går av som statsminister i Libanon, og sa at Iran «sprer ondskap i regionen».

• Analytikere tror krigen mellom Riyad og Teheran er i ferd med å trappes kraftig opp.

Befester makten

Salman har skjønt at han må feie store deler av den gamle garden til side om han skal klare å styre slik han ønsker.

Lørdagens arrestasjoner og avsettelser av over 17 prinser, inkludert den mektige mangemilliardæren al-Walid Bin Talal, viser at Salman mener alvor. Få tenkte at han ville klare å gjennomføre dette så fort og med så stor tyngde.

Forrige måned uttalte kronprinsen at han ville ta landet tilbake til «moderat islam». Kronprinsen har tillatt kvinner både å kjøre bil og å reise uten mannens tillatelse.

Han lanserte samtidig utbyggingen av den nye hypermoderne byen Neom, som skal styres av egne lover, sannsynligvis med Dubai som forbilde.

For å gjennomføre så dype strukturelle politiske og økonomiske endringer, måtte han befeste sin makt. Lørdag viste Salman at han har den politiske viljen og evnen til å utfordre etablerte maktpersoner i landet.

Kan ha sett til Egypt

Salman kan ha sett til den avdøde egyptiske presidenten Anwar Sadat.

Da Sadat tok over makten etter den venstreorienterte arabisten Gamal Abdel Nasser i 1971, visste Sadat at han ville møte motstand fra det han kalte «maktsentrene» fra Nassers tid. Kort tid etter at han kom til makten, arresterte han derfor tidligere visepresident og innenriksminister, sosialister og islamister.

Snart kunne Sadat gjennomføre sitt orienteringsskifte, også kalt «åpen dør», uten noen motstand. Sovjetunionen ble byttet ut med USA som strategisk partner, landet åpnet sine markeder, og Sadat kunne inngå en fredsavtale med erkefienden Israel, en avtale som for alltid endret regionen, før han ble drept i 1981.

Lørdag kunngjorde Hariri fra Riyadh at han går av som Libanons statsminister. Han kom med sterke anklager mot Iran og Hizbollah og sa at hans liv var i fare.

Hans far, Rafik al-Hariri, ble drept av en bilbombe i Beirut i 2005. Hizbollah har blitt anklaget for å ha stått bak, men ingen fellende bevis er blitt lagt fram.

Hariri sier at atmosfæren i landet «minner om tida da Rafik al-Hariri ble drept».

– Iran sprer ondskap ut i regionen. Det kommer til å slå tilbake mot landet. Irans hender skal kuttes av, sa Hariri i en tv-overført tale fra Riyadh.

Oppsigelsen kom overraskende, og flere reagerer på at han kunngjorde dette på saudiarabisk tv og ikke på sin egen libanesiske tv-kanal. Hizbollahs leder Hassan Nasrallah hevder Hariri ble tvunget til oppsigelsen.

– Saudi-Arabia har tvunget Hariri til å gå av. Det var aldri hans hensikt eller ønske, sa Nasrallah i en tv-overført tale på søndag.

Trappes opp

Iran avfeier alle anklagene og hevder Saudi-Arabia har skreddersydd oppsigelsen for å «skape spenning i Libanon og i regionen», uttalte talsmann for Irans utenriksdepartement, Bahram Ghassemi.

Selv om terrorgruppa IS langt på vei er beseiret både i Irak og Syria, vil ikke dette nødvendigvis bety at freden snart senker seg.

Ifølge professor Fawaz Gerges fra London Schools og Economic viser de siste dagers utvikling at en opptrapping av konflikter langs sjia-sunni-aksen er i gang.

– Nedrivingen av IS vil trappe opp den geostrategiske kampen mellom den pro-iranske fløyen, støttet av Syria, deler av det irakiske regimet, Hizbollah i Libanon og Houthi-militsen i Jemen på den ene sida, og USA, Saudi-Arabia og andre sunnimuslimske land i Midtøsten på den andre, sier han til CNN.

Lørdag sendte Houthi-militsen en ballistisk rakett mot flyplassen i Riyadh som det saudiarabiske forsvaret stanset. Saudi-Arabia har anklagd «en regional makt» for å ha gitt houthiene våpen, inkludert slike raketter.

Analytikere hevder raketten vil føre til en opptrapping av krigen i Jemen. amalw@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 28. november 2017 kl. 10.15