Klassekampen.no
Tirsdag 7. november 2017
Skal hjem: Konservator Leif Pareli har jobbet ti år med tilbakeføringen av samiske gjenstander fra Norsk Folkemuseum til seks samiske museer. Nå kan den endelige realiseringen bli utsatt. foto: Margit B. Selsjord
Dårlige bevaringsforhold ved samiske museer bremser tilbakeføring av samisk kulturarv:
Flyttelass satt på vent
Sissel Ann Mikkelsen
Freddy André Øvstegård
Samiske museer skal få tilbakeført 2000 gjenstander fra Norsk Folke­museum, men hittil har bare én av dem funnet veien hjem. Museene er i for dårlig stand til å kunne ta imot sin egen kulturarv.

KULTURARV

For over fem år siden, i 2012, signerte Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum en historisk avtale på Sametinget i Karasjok. Avtalen skal sikre at halvparten av museenes 4000 samiske gjenstander tilbakeføres til seks samiske museer. Prosjektet, som har fått navnet Bååstede (sørsamisk for «tilbake»), skal gi det samiske folk tilbake råderetten over en del av sin kulturarv.

Prosjektet skal etter planen ferdigstilles til våren. Men foruten en osteform som ble overrakt under signeringen, kan de samiske museene fortsatt se langt etter gjenstandene.

For i avtalen ligger det et premiss om at gjenstandene ikke skal flyttes til et museum med dårligere bevaringsforhold enn på Norsk Folkemuseum. Det innebærer at det er nødvendig å foreta oppgraderinger ved samtlige av de seks museene.

Kostnadene for disse oppgraderingene er verken museene selv eller Sametinget i stand til å bære, og sistnevnte har derfor bedt Kulturdepartementet om hjelp.

Fakta:

Tilbakeføring av samisk kulturarv:

• Prosjektet Bååstede (sørsamisk for «tilbake») innebærer at halvparten av de samiske gjenstandene på Norsk Folkemuseum skal overføres til samiske museer.

• De om lag 2000 gjenstandene skal fordeles på Tana og Varanger Museumssiida, RiddoDuottarMuseat, Senter for Nordlige Folk, Várdobáiki Museasiida, Árran – lulesamisk senter og Saemien Sijte.

• Arbeidet med fordelingen av gjenstandene er planlagt fullført neste vår, men gjenstandene vil ikke kunne flyttes før bevaringsforholdene ved de ulike museene er tilfredsstillende.

– Ansvarsfraskrivelse

Men regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 ga ikke håp om at Bååstede kan realiseres i nærmeste framtid.

– Det er rett og slett en ansvarsfraskrivelse. Kultur­departementet ser ikke at de også har ansvar for å løfte opp urbefolkningen i Norge, sier Anne May Olli.

Hun er direktør ved RiddoDuottarMuseat, en konsolidering av fire samiske kulturhistoriske museer og et kunstmagasin i Vest-Finnmark. Til sammen skal de fire museene ta imot 650 av gjenstandene.

– Det forundrer meg at myndighetene ikke ser hva dette prosjektet innebærer. Flere av de samiske gjenstandene på ikke-samiske museer er beviselig blitt fratatt samene med makt, og Bååstede vil bidra til å gi oss deler av vår materielle kulturarv tilbake, sier hun.

På sparebluss

Siden avtalen kom i stand i 2012, har Sametinget spilt inn til Kulturdepartementet at de er avhengig av en ekstrabevilgning på 37 millioner kroner for å kunne realisere Bååstede-prosjektet. I innspillene til statsbudsjettet for 2018 ble dette tallet nedjustert til 13,5 millioner kroner.

– Nå har vi tatt prosjektet ned på sparebluss, sier rådgiver for kultur på Sametinget, Sissel Ann Mikkelsen.

Det nedskalerte budsjettet forutsetter at to av museene, Saemien Sijte på Snåsa og Samisk kunstmuseum ved nevnte RiddoDuottarMuseat, får egne bevilgninger til nye museumsbygg. De 13,5 millionene tenkes brukt til innkjøp av klimastyrte montre, bygging av nytt magasin ved Tana og Varanger museumssiida og ominnredning av magasiner og utstillingslokaler ved Árran lulesamiske senter i Tysfjord, Senter for nordlige folk i Kåfjord og Várdobáiki i Evenes. De sistnevnte tre museene skal motta henholdsvis 330, 18 og 25 gjenstander.

Dersom Sametinget får innvilget denne ekstrabevilgningen i statsbudsjettet for 2018, vil disse museene etter planen kunne ta imot gjenstandene allerede om et år. Hvis ikke settes den fysiske tilbakeføringen på vent på ubestemt tid.

En del av forsoningen

Mikkelsen understreker at denne spareblussløsningen vil innebære at en stor andel av gjenstandene uansett vil måtte forbli på Norsk Folkemuseum i Oslo inntil videre. Samtlige av museumslederne Klassekampen har snakket med, understreker at de også vil være avhengig av økte budsjetter for å kunne forvalte og formidle gjenstandene for sitt publikum.

De 13,5 millioner kronene vil med andre ord ikke muliggjøre en fullstendig realisering av prosjektet, men snarere være et lite skritt på veien.

Mikkelsen sier Sametinget opplever sitt nedjusterte innspill som relativt nøkternt og er derfor skuffet over at regjeringen ikke klarte å finne rom i sitt budsjettforslag.

– Sametinget, Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum prioriterer dette høyt, og vi hadde derfor håpet å komme inn på budsjettet i dette jubileumsåret for samenes første landsmøte, sier Mikkelsen.

Rådgiveren får støtte av Leif Pareli ved Norsk Folkemuseum.

– Staten må se på det som sin oppgave at dette prosjektet skal realiseres, sier Pareli.

Han tok initiativet til å tilbakeføre gjenstandene til de samiske museene i 2007 og har jobbet med Bååstede i ti år.

– Dette prosjektet er først og fremst et bidrag til forsoningsprosessene mellom den norske stat og det samiske folk. Derfor er det så skuffende at det er så lite vilje til å gjennomføre dette, sier han.

– Skuffende av regjeringen

Freddy André Øvstegård (SV) i familie- og kulturkomiteen på Stortinget deler skuffelsen til de involverte i Bååstede-prosjektet.

– Dette er nok et signal fra denne regjeringen om at de ikke prioriterer spørsmålene som den samiske befolkningen reiser. Det er snakk om forholdsvis lite penger, men det er viktig for dem det gjelder. Derfor er det skuffende at regjeringen ikke vil bevilge de nødvendige midlene til å fullføre dette prosjektet, sier Øvstegård.

Han forteller at SV nå ser nærmere på hvordan de kan fremme Bååstede-prosjektet i sitt alternative budsjettforslag.

– Samene er et nasjonalt urfolk som har vært undertrykket over mange år. Det er lett å tenke at denne undertrykkelsen ikke finner sted lenger, men dette har fremdeles konsekvenser for mange. Derfor er det viktig at storsamfunnet prioriterer disse sakene, sier Øvstegård.

Klassekampen lykkes ikke i å innhente en kommentar fra Kulturdepartementet før saken gikk i trykken i går.

sarah@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 28. november 2017 kl. 10.20

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk