Klassekampen.no
Mandag 6. november 2017
FAKTALEVERANDØR: Iulie Aslaksen er en av forskerne som flyttes på i Statistisk sentralbyrå. Når forskningsavdelingen slankes, frykter hun for samfunnets kunnskapsgrunnlag når viktige avgjørelser skal tas.Foto: Christopher Olssøn
• Forskning på miljø, klima og energi svekkes av kutt • Skjebneuke kan avgjøre omstillinger
Klimaforskningen strupes
Christine Meyer
FLYTTES: Iulie Aslaksen er en av de SSB-ansatte som ikke lenger får forske på miljø og energiøkonomi. Hun er bekymret for framtida til miljøet som leverer analyser til norsk klima­politikk.

SSB

Siden 1970-tallet har Statistisk sentralbyrå (SSB) levert forskning på energi, miljø, klima, naturressurser og utslipp. Nå er dette fagmiljøet i fare som en del av omstillingene i SSB.

Ingen forskningsmiljøer rammes like hardt av den interne omstillingen som klimaforskerne: Nesten halvparten av forskerne har fått beskjed om at de flyttes fra forskningsavdelingen.

En av dem er Iulie Aslaksen, som forsker på bærekraftig utvikling, klimapolitikk og økonomi. Hun viser til at forskningen som rammes gir et viktig kunnskapsgrunnlag for politiske avgjørelser innen klima, miljø, og energi.

– Vi er den gruppa hvor det er flest som blir kastet ut, og det er veldig uklart hvordan vi nå skal få løst samfunnsoppdraget på dette feltet, sier hun.

Fakta:

Omorganisering i SSB:

• Statistisk sentralbyrå (SSB) omorganiseres. Det får konsekvenser for den prestisjefylte forskningsavdelingen, der 25 forskere skal flyttes til statistikkavdelingen.

• Klassekampen har bedt SSB om en oversikt over hvem som flyttes, men SSB har ikke ønsket å gi ut dette. Flere av personene som flyttes, har likevel gått ut i mediene.

• Det har blant annet vekket oppsikt at forsker Erling Holmøy, som står bak SSBs omdiskuterte «innvandringsregnskap», skal flyttes.

Svekker oljeforskning

Iulie Aslaksen trekker fram petroleumsforskningen som et eksempel på hva som nå rammes.

– Vår ledende forsker i petroleumsøkonomi, som nå blir kastet ut, gjorde for en tid tilbake beregning av forventede oljeinvesteringer i arktiske områder. Dette er et viktig tema for å belyse konkurranseforhold for norsk petroleum, sier hun.

Det er forskningsdirektør Kjetil Telle som nå håndterer omstillingene i SSB. I forrige uke sa han til Klassekampen at de ikke har tatt hensyn til om enkelte forskningsområder blir spesielt hardt rammet av omstillingene. De har i stedet lagt til grunn «dokumentert erfaring, som bidrag inn mot norsk offentlighet og tekster i internasjonale tidsskrifter».

Iulie Aslaksen mener internasjonal publisering og kvalitetssikring ikke kan være et mål i seg selv.

– Det er et middel for å sikre at resultatet er godt, men det kan ikke opphøyes til et mål i seg selv. Dette fører til en skjevhet der man ikke tar hensyn til hva som er samfunnsoppdraget.

Stridens kjerne

– For folk på utsida: Hvorfor er det et så stort problem at 25 ansatte i SSB flyttes fra forskningsavdelingen til statistikkavdelingen? Det er jo ingen som får sparken?

– SSB er en viktig leverandør av kunnskap. Arbeidet som gjøres her, legger grunnlaget for finanspolitikk, skattepolitikk, inntektsoppgjør, og avgjørelser innen klima, miljø og energi – for å nevne noe. Det handler egentlig om hva slags kunnskapsgrunnlag vi skal ha for politikken, og her er det en veldig stor fagstrid om hva som gir den beste virkelighetsbeskrivelsen.

Kjernen i den faglige striden Aslaksen beskriver er SSBs modeller – altså hvordan byrået framskriver ulike scenarioer og framtidig utvikling. SSB-forskeren viser til at de ansatte i forskningsavdelingen hele tida må videreutvikle og oppdatere disse modellene. Hun mener dette arbeidet nå vil svekkes.

– De er våre regneverktøy for å gi kunnskap til politikerne. Innenfor mitt felt er det viktig å få inn ny forskning om for eksempel teknologi eller husholdningenes forbruk. Når verden rundt oss forandrer seg, må vi også forandre modellen. Da er det behov for å ha en forskergruppe som hele tida ser om grunnlaget for de ulike modellene stemmer.

– Og dette kan dere ikke gjøre når dere i stedet skal jobbe i statistikkavdelingen?

– Nei, hadde vi kunnet gjøre det, så hadde ikke denne omstillingen vært et problem. Men modellene brukes til forskning og bør være i forskningsavdelingen, og nå legges det opp til at de som blir igjen skal jobbe med andre metoder.

Aslaksen beskriver den faglige striden i SSB slik:

– Det handler om hva slags kunnskapsgrunnlag vi skal ha for politikken. Om det skal være bredt og detaljert for å dekke norske forhold, eller om det skal være mer forenklet ut ifra internasjonale modeller.

Skjebneuke i SSB

Denne uka kan bli en skjebneuke for Aslaksen og de 24 andre ansatte som har fått beskjed om at de skal flyttes fra forskningsavdelingen. Onsdag skal SSB-sjef Christine Meyer møte finansminister Siv Jensen (Frp) for å presentere en løsning på det som har utviklet seg til å bli en svært offentlig faglig strid.

Etter det forrige møtet trykket SSB-ledelsen på pauseknappen for de planlagte omstillingene. Iulie Aslaksen mener beslutningene i SSB har vært preget av hastverk, og at de har vært dårlig forankret hos både forskerne og brukerne av byråets forskning.

– En nedskalering ville vært uproblematisk om det ble gjennomført som en involverende prosess over et par år, der det ble vist respekt for forskere som har viet sitt liv til å bygge opp en nyttig kunnskapsplattform for samfunnet.

Hun viser også til det pågående arbeidet der et regjeringsoppnevnt utvalg skal se på statistikkloven og gi en anbefaling om hvordan SSB bør jobbe i framtida.

– Som mediedebatten nå peker på: Det hadde ikke vært urimelig om man hadde ventet på utvalget som allerede nå i desember skal legge fram en utredning.

siment@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 28. november 2017 kl. 09.58

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk