Mandag 6. november 2017
JUBILEUM: Neste år fyller den tradisjonsrike avisa Bergens Tidende 150 år. Sjefredaktør Øyulf Hjertenes har ledet redaksjonen i litt over to av dem. Foto: Paul Sigve Amundsen
Bergens Tidende har kjempet for vestlandsregionen i 150 år, mener idéhistoriker Gudmund Skjeldal:
Vestlands trompet
Gudmund Skjeldal
TIDLIG UTE: Bergens Tidende 30. januar 1871.
Idéhistoriker Gudmund Skjeldal har skrevet historien til avisa Bergens Tidende. Avisa har gått i spissen for å bygge vestlands­regionen, sier han.

bøker

Siden 1890 har Bergens Tidende (BT) vært den største avisa utenfor Oslo. Og neste år feirer den tradisjonsrike vestlandsavisa 150 år.

– BT har hatt som grunnleggende idé å bygge Vestlandet som region, sier idéhistoriker og journalist Gudmund Skjeldal.

Han er aktuell med boka «Vestover» som skildrer avisas historie gjennom 150 år. Skjeldal tar oss med på en ferd helt fra avisa ble grunnlagt av boktrykker Johan Wilhelm Eide i 1868 og fram til i dag hvor avisa ledes av sjefredaktør Øyulf Hjertenes og er heleid av mediekonsernet Schibsted.

Skjeldal viser blant annet hvordan Bergens Tidende har klart å forene by og land, en konfliktlinje som tradisjonelt har vært svært slitesterk i norsk sammenheng.

– Selv om avisa ble grunnlagt i Bergen, tiltrakk den seg raskt redaktører og journalister fra bygdene. Selv om avisa ikke alltid har talt distriktenes sak, for eksempel i striden rundt lokalsykehus, har det aldri gjort bygdefolket så irriterte at de har sagt opp avisa.

Fakta

Bergens Tidende:

• Dagsavis med sete i Bergen, grunnlagt 1868.

• Vestlandets viktigste dagsavis og den største avisa utenfor Oslo. Eid av Schibsted ASA.

• Blant sentrale sjefredaktører i avisas historie finner vi Lars Holst, Haakon Torsvik, Kjartan Rødland og Trine Eilertsen.

• I dag ledes avisa av Øyulf Hjertenes.

• Nå har idéhistoriker Gudmund Skjeldal skrevet avisas historie. Boka «Vestover» kommer på forlaget Cappelen Damm.

Infrastruktur

Det skyldes blant annet at BTs redaktører har vært sterke pådrivere for infrastruktur i hele regionen, mener Skjeldal.

– BT har hele tida kjempet for vestlandsregionen, og ikke bare Bergen by. Dessuten har avisa hele tida kunnet spille på forestillingen om at Vestlandet ofte havner i skyggen av hovedstaden. Ikke minst tanken om at det er i Oslo de store politiske beslutningene blir tatt.

Skjeldal trekker spesielt fram Kjartan Rødland, som var redaktør i BT fra 1977 til 1986, som en representant for ideen om å bruke avisa for å bygge Vestlandet.

– Han var opptatt av infrastruktur og skreiv mye om veistubber, tunneler og argumenterte for et sambandsnett på Vestlandet.

Partipolitikk?

Det er altså liten tvil om den geografiske profilen til avisa. Men hvor plasserer Bergens Tidende seg i det politiske landskapet?

Avisa var i en årrekke hovedorgan for partiet Venstre på Vestlandet. Og den har tatt tydelig standpunkt for Nato og sto på ja-sida under EF-avstemningen i 1972. Selv om avisa løsrev seg fra de partipolitiske bindingene på 1970-tallet, var styreleder Helge Eide krystallklar på at den fortsatt skulle ta avstand fra Arbeiderpartiet og sosialistiske strømninger.

– BT er og blir en del av borgerpressa?

– Det er ikke helt dekkende å kalle det en borgerlig avis. Jeg vil nok snarere si at den har hatt en slags mellomposisjon i norsk politikk. Selv om avisa har hatt sterke bånd til partiet Venstre, var BT aldri en rein partiavis, sier Skjeldal.

At avisa befinner seg i en slags politisk mellomposisjon, ser vi også i dag, mener idéhistorikeren.

– Selv om avisa er positivt innstilt til den sittende regjeringen, med Erna Solberg (H) i spissen, står de langt unna Frp i spørsmål om innvandrings- og flyktningpolitikk.

– Ømt punkt

Det er ikke uvanlig at jubileumsbøker av den typen Skjeldal nå har ferdigstilt, blir skrevet med påholden penn. Men forfatteren er nøye med å understreke at han har hatt frie tøyler under arbeidet.

Derfor har han også brukt en del plass på avisas mindre flatterende historie i okkupasjonstida under andre verdenskrig. I motsetning til en rekke andre norske aviser kom BT ut under hele krigen. Og i tre år hadde avisa en redaktør som var innsatt av den tyske okkupasjonsmakten.

– Det har vært et ømt punkt for BT at de ble nazifisert under krigen. Jeg ble svært overrasket over at de nesten la seg på rygg for den tyske okkupanten og bare lot hjulene gå videre.

Redaksjonell borgerkrig

Til tross for det mørke kapitlet i avisas historie, er det heller ikke tvil om at det eksisterer en sterk liberal tradisjon i BT. Det ble satt på spissen under en av de større redaksjonelle stridighetene i avisa i nyere tid.

Det hele startet med at den danske avisa Jyllands-Posten i 2005 publiserte karikaturtegninger av profeten Muhammed. I 2006 fant det sted flere alvorlige voldshandlinger rundt om i verden, som reaksjon på publiseringen av karikaturene. Samme år trykket den norske kristenkonservative avisa Magazinet, med redaktør Vebjørn Selbekk i spissen, faksimiler av de omstridte Muhammed-karikaturene. Selbekk ble drapstruet og måtte gå i dekning. I kjølvannet av dette trykket også Bergens Tidende karikaturene, men sjefredaktør Einar Hålien mante også til dialog og forsiktighet i møte med andre kulturer og religioner.

Politisk redaktør Trine Eilertsen og debattredaktør Hilde Sandvik var uenige med Hålien og mente avisa ikke kunne gå på akkord med ytringsfriheten.

– Her sto Trine Eilertsen på et klart liberalt standpunkt, mens Hålien var langt mer forsiktig. Det førte til sterk splid i BTs kommentaravdeling, og i et bokarbeid om karikaturstriden har Frank Rossavik kalt dette for en slags borgerkrig i Bergens Tidende.

Vekst og fall

Ved å følge BT gjennom 150 år, skriver også Skjeldal en historie om avisas vekst og fall. Som de fleste andre aviser i Norge, har også mediehuset i Bergen måttet slite med dalende opplagstall og endrede lesevaner i en digital tidsalder. Avisa har de siste årene gjort drastiske kutt i staben, og etter at Schibsted-konsernet tok over hele eierskapet i avisa i 2012, blir stadig flere av de strategiske beslutningene om driften tatt i Oslo.

– Hvordan har Schibsted-eier­skapet endret BT?

– Dette er et betent spørsmål. Noen gamle journalister vil si at avisa ikke er til å kjenne igjen. De vil peke på at BT ikke lenger har sitt eget bygg og trykkeri, og det trykkes Aftenposten-stoff i spaltene.

På tross av nedskjæringene har også avisa paradoksalt nok hatt en gullalder, mener Skjeldal.

– Jeg synes ikke butikken har tatt over samfunnsoppdraget, og det er et faktum at avisa under redaktørperiodene til Trine Eilertsen og Gard Steiro har hatt en journalistisk gullalder med flere avsløringssaker, sier Skjeldal og viser til at BT vant gravejournalistikkprisen Skup i 2013 for saken «Jannes historie» om omsorgssvikt.

Nye veier til Vestlandet

Akkurat nå foregår det en ny strid i redaksjonslokalene til BT, og det handler om navnet på den nye regionen etter sammenslåingen av fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane.

I forrige uke gjorde fylkestingene i de to fylkene et vedtak om å kalle seg nettopp Vestlandet.

Politisk redaktør i BT Frøy Gudbrandsen mener det er misvisende å kalle det nye fylket Vestlandet siden Rogaland og Møre og Romsdal ikke er med. Sjefredaktør Øyulf Hjertnes er derimot positiv til det nye navnet.

Forfatter Gudmund Skjeldal mener i hvert fall at BTs idé om å bygge Vestlandet fremdeles vil prege avisa.

– Selv om mange av styremøtene nå foregår i Oslo, da, sier Skjeldal.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk