Mandag 6. november 2017
JUBILEUM: Neste år fyller den tradisjonsrike avisa Bergens Tidende 150 år. Sjefredaktør Øyulf Hjertenes har ledet redaksjonen i litt over to av dem. Foto: Paul Sigve Amundsen
Bergens Tidende har kjempet for vestlandsregionen i 150 år, mener idéhistoriker Gudmund Skjeldal:
Vestlands trompet
Gudmund Skjeldal
TIDLIG UTE: Bergens Tidende 30. januar 1871.
Idéhistoriker Gudmund Skjeldal har skrevet historien til avisa Bergens Tidende. Avisa har gått i spissen for å bygge vestlands­regionen, sier han.

bøker

Siden 1890 har Bergens Tidende (BT) vært den største avisa utenfor Oslo. Og neste år feirer den tradisjonsrike vestlandsavisa 150 år.

– BT har hatt som grunnleggende idé å bygge Vestlandet som region, sier idéhistoriker og journalist Gudmund Skjeldal.

Han er aktuell med boka «Vestover» som skildrer avisas historie gjennom 150 år. Skjeldal tar oss med på en ferd helt fra avisa ble grunnlagt av boktrykker Johan Wilhelm Eide i 1868 og fram til i dag hvor avisa ledes av sjefredaktør Øyulf Hjertenes og er heleid av mediekonsernet Schibsted.

Skjeldal viser blant annet hvordan Bergens Tidende har klart å forene by og land, en konfliktlinje som tradisjonelt har vært svært slitesterk i norsk sammenheng.

– Selv om avisa ble grunnlagt i Bergen, tiltrakk den seg raskt redaktører og journalister fra bygdene. Selv om avisa ikke alltid har talt distriktenes sak, for eksempel i striden rundt lokalsykehus, har det aldri gjort bygdefolket så irriterte at de har sagt opp avisa.

Fakta

Bergens Tidende:

• Dagsavis med sete i Bergen, grunnlagt 1868.

• Vestlandets viktigste dagsavis og den største avisa utenfor Oslo. Eid av Schibsted ASA.

• Blant sentrale sjefredaktører i avisas historie finner vi Lars Holst, Haakon Torsvik, Kjartan Rødland og Trine Eilertsen.

• I dag ledes avisa av Øyulf Hjertenes.

• Nå har idéhistoriker Gudmund Skjeldal skrevet avisas historie. Boka «Vestover» kommer på forlaget Cappelen Damm.

Infrastruktur

Det skyldes blant annet at BTs redaktører har vært sterke pådrivere for infrastruktur i hele regionen, mener Skjeldal.

– BT har hele tida kjempet for vestlandsregionen, og ikke bare Bergen by. Dessuten har avisa hele tida kunnet spille på forestillingen om at Vestlandet ofte havner i skyggen av hovedstaden. Ikke minst tanken om at det er i Oslo de store politiske beslutningene blir tatt.

Skjeldal trekker spesielt fram Kjartan Rødland, som var redaktør i BT fra 1977 til 1986, som en representant for ideen om å bruke avisa for å bygge Vestlandet.

– Han var opptatt av infrastruktur og skreiv mye om veistubber, tunneler og argumenterte for et sambandsnett på Vestlandet.

Partipolitikk?

Det er altså liten tvil om den geografiske profilen til avisa. Men hvor plasserer Bergens Tidende seg i det politiske landskapet?

Avisa var i en årrekke hovedorgan for partiet Venstre på Vestlandet. Og den har tatt tydelig standpunkt for Nato og sto på ja-sida under EF-avstemningen i 1972. Selv om avisa løsrev seg fra de partipolitiske bindingene på 1970-tallet, var styreleder Helge Eide krystallklar på at den fortsatt skulle ta avstand fra Arbeiderpartiet og sosialistiske strømninger.

– BT er og blir en del av borgerpressa?

– Det er ikke helt dekkende å kalle det en borgerlig avis. Jeg vil nok snarere si at den har hatt en slags mellomposisjon i norsk politikk. Selv om avisa har hatt sterke bånd til partiet Venstre, var BT aldri en rein partiavis, sier Skjeldal.

At avisa befinner seg i en slags politisk mellomposisjon, ser vi også i dag, mener idéhistorikeren.

– Selv om avisa er positivt innstilt til den sittende regjeringen, med Erna Solberg (H) i spissen, står de langt unna Frp i spørsmål om innvandrings- og flyktningpolitikk.

– Ømt punkt

Det er ikke uvanlig at jubileumsbøker av den typen Skjeldal nå har ferdigstilt, blir skrevet med påholden penn. Men forfatteren er nøye med å understreke at han har hatt frie tøyler under arbeidet.

Derfor har han også brukt en del plass på avisas mindre flatterende historie i okkupasjonstida under andre verdenskrig. I motsetning til en rekke andre norske aviser kom BT ut under hele krigen. Og i tre år hadde avisa en redaktør som var innsatt av den tyske okkupasjonsmakten.

– Det har vært et ømt punkt for BT at de ble nazifisert under krigen. Jeg ble svært overrasket over at de nesten la seg på rygg for den tyske okkupanten og bare lot hjulene gå videre.

Redaksjonell borgerkrig

Til tross for det mørke kapitlet i avisas historie, er det heller ikke tvil om at det eksisterer en sterk liberal tradisjon i BT. Det ble satt på spissen under en av de større redaksjonelle stridighetene i avisa i nyere tid.

Det hele startet med at den danske avisa Jyllands-Posten i 2005 publiserte karikaturtegninger av profeten Muhammed. I 2006 fant det sted flere alvorlige voldshandlinger rundt om i verden, som reaksjon på publiseringen av karikaturene. Samme år trykket den norske kristenkonservative avisa Magazinet, med redaktør Vebjørn Selbekk i spissen, faksimiler av de omstridte Muhammed-karikaturene. Selbekk ble drapstruet og måtte gå i dekning. I kjølvannet av dette trykket også Bergens Tidende karikaturene, men sjefredaktør Einar Hålien mante også til dialog og forsiktighet i møte med andre kulturer og religioner.

Politisk redaktør Trine Eilertsen og debattredaktør Hilde Sandvik var uenige med Hålien og mente avisa ikke kunne gå på akkord med ytringsfriheten.

– Her sto Trine Eilertsen på et klart liberalt standpunkt, mens Hålien var langt mer forsiktig. Det førte til sterk splid i BTs kommentaravdeling, og i et bokarbeid om karikaturstriden har Frank Rossavik kalt dette for en slags borgerkrig i Bergens Tidende.

Vekst og fall

Ved å følge BT gjennom 150 år, skriver også Skjeldal en historie om avisas vekst og fall. Som de fleste andre aviser i Norge, har også mediehuset i Bergen måttet slite med dalende opplagstall og endrede lesevaner i en digital tidsalder. Avisa har de siste årene gjort drastiske kutt i staben, og etter at Schibsted-konsernet tok over hele eierskapet i avisa i 2012, blir stadig flere av de strategiske beslutningene om driften tatt i Oslo.

– Hvordan har Schibsted-eier­skapet endret BT?

– Dette er et betent spørsmål. Noen gamle journalister vil si at avisa ikke er til å kjenne igjen. De vil peke på at BT ikke lenger har sitt eget bygg og trykkeri, og det trykkes Aftenposten-stoff i spaltene.

På tross av nedskjæringene har også avisa paradoksalt nok hatt en gullalder, mener Skjeldal.

– Jeg synes ikke butikken har tatt over samfunnsoppdraget, og det er et faktum at avisa under redaktørperiodene til Trine Eilertsen og Gard Steiro har hatt en journalistisk gullalder med flere avsløringssaker, sier Skjeldal og viser til at BT vant gravejournalistikkprisen Skup i 2013 for saken «Jannes historie» om omsorgssvikt.

Nye veier til Vestlandet

Akkurat nå foregår det en ny strid i redaksjonslokalene til BT, og det handler om navnet på den nye regionen etter sammenslåingen av fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane.

I forrige uke gjorde fylkestingene i de to fylkene et vedtak om å kalle seg nettopp Vestlandet.

Politisk redaktør i BT Frøy Gudbrandsen mener det er misvisende å kalle det nye fylket Vestlandet siden Rogaland og Møre og Romsdal ikke er med. Sjefredaktør Øyulf Hjertnes er derimot positiv til det nye navnet.

Forfatter Gudmund Skjeldal mener i hvert fall at BTs idé om å bygge Vestlandet fremdeles vil prege avisa.

– Selv om mange av styremøtene nå foregår i Oslo, da, sier Skjeldal.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk