Du kan bla til neste sideBla med piltastene

• Forskning på miljø, klima og energi svekkes av kutt • Skjebneuke kan avgjøre omstillinger

Klimaforskningen strupes

SsbSimen Tallaksen (tekst) og Christopher Olssøn (foto)6. november 2017

FAKTALEVERANDØR: Iulie Aslaksen er en av forskerne som flyttes på i Statistisk sentralbyrå. Når forskningsavdelingen slankes, frykter hun for samfunnets kunnskapsgrunnlag når viktige avgjørelser skal tas.Foto: Christopher Olssøn

FLYTTES: Iulie Aslaksen er en av de SSB-ansatte som ikke lenger får forske på miljø og energiøkonomi. Hun er bekymret for framtida til miljøet som leverer analyser til norsk klimapolitikk.

Siden 1970-tallet har Statistisk sentralbyrå (SSB) levert forskning på energi, miljø, klima, naturressurser og utslipp. Nå er dette fagmiljøet i fare som en del av omstillingene i SSB.

De fleste av Norges hundre rikeste kom dit de er gjennom å arve penger:

To av tre rike er arvinger

SkattelistenePål Hellesnes6. november 2017

PAPPA STØRST: I 2016 hadde Rema-gründer Odd Reitan en ligningsformue på 5,1 milliarder kroner. Sønnene Ole Robert (t.v.) og Kjell Magnus hadde 4,1 milliarder hver.

LØNNSOMT: Om du sikter på en plass blant Norges økonomiske superelite, er et hett tips å skaffe deg rike foreldre. Det har to av tre av de hundre rikeste.

Wilhelmsen. Mohn. Reitan. Johannson. Andresen. Dette er slekter det lønner seg, bokstavelig talt, å være del av. De er alle godt representert på lista over de hundre personene med størst ligningsformue i Norge.

Kan ein ballett inkarnera kjernedramaet i «Hedda Gabler»?

D’après Ibsen

SideslengKarin Moe6. november 2017

Ibsen i sving: Tenk det, Hedda! Foto: Erik Berg/Den Norske 8Opera og Ballett

Oppsettingar etter Ibsen florerer. Sjølvsagt. «Hedda Gabler» kom ut i tekstform før jul i 1890 og hadde premiere på Münchener Hoftheater 31. januar 1891. Framsyninga i Norge var 25. februar – på Christiania Theater. Sjølv om Ibsen då var i live, kom bok og framsyning etter Ibsen: Lagt ut i framtid. Og som tidlegare teaterinstruktør visste han at komande teaterversjonar ville bli ulike og kan henda d’après teksten, meir eller mindre i samsvar med originalen. Fransk er her meir presis enn norsk, med après og d’après. Interessant å få med ei tyding av d’après frå daglegtalen i Ola Raknes si fransk-norske ordbok: ‘Parler d’après’ som tyder å ‘tala etter munnen’ det vil seie jatta med, men òg å imitera. Er Ibsen imitabel?