Klassekampen.no
Lørdag 4. november 2017
ALLIERTE: USAs president Donald Trump med Saudi-Arabias kong Salman (t.h.) i Riyadh i mai. FOTO: BANDAR AL-JALOUD, SAUDI ROYAL PALACE/AFP/NTB SCANPIX
Den diplomatiske krisa i Golfen er fortsatt fastlåst fem måneder etter at den brøt ut:
Trump på sidelinja i feide
BRUDD: Qatar vil at USA mekler i Golf-krisa. Bahrain vil kaste Qatar ut av golfstatenes samarbeidsråd.

MIDTØSTEN

Den diplomatiske krisa mellom Golfstatene har kommet i skyggen av andre regionale omstendigheter, som sluttkampen mot Den islamske staten (IS) i Irak og Syria, folkeavstemningen om uavhengighet for Kurdistan, Saudi-Arabias varslede politiske justering og USAs press på atomavtalen med Iran.

Den siste uka har Golf-krisa igjen kommet fram i lyset. Qatars emir Tamim bin Hamad at-Thani anklager kongehuset i Saudi-Arabia og dets allierte for å ville gjennomføre regimeskifte i Doha.

– Det er åpenbart, sa han til CBS «60 Minutes» mandag og viser til tidligere forsøk i 1996, vel ett år etter at hans far, Hamad ibn Khalifa at-Thani, ble emir.

I juni gikk Saudi-Arabia, Bahrain, De forente arabiske emiratene og Egypt sammen om å kutte de diplomatiske forbindelsene med Qatar. Bruddet var basert på anklager om at Doha støtter terrorisme, i klartekst Det muslimske brorskapet og deres søsterpartier i Midtøsten som står i opposisjon til de andre regimene og deres støttegrupper i regionale konflikter.

Qatar har støtte fra Tyrkia, Kuwait har forsøkt å mekle innad i GCC, mens sultan Qabos bin Said som styrtet sin far i 1970, som vanlig holder seg nøytralt.

– De liker ikke vår selvstendighet, hvordan vi tenker og vår visjon for regionen, sier emir Thani til CBS.

Fakta:

Golfstatenes samarbeidsråd:

• Golfstatenes samarbeidsråd (GCC) er en politisk og økonomisk union mellom seks arabiske stater som ligger ved Persiabukten.

• Medlemmene er De forente arabiske emirater, Kuwait, Bahrain, Saudi-Arabia, Oman og Qatar.

• Saudi-Arabia og flere av deres allierte i regionen innførte i juni blokade av Qatar, som de anklager for å støtte terrorisme. Qatar avviser anklagene.

Venter på USA

Qatar har ikke bøyd seg for politisk press eller økonomiske sanksjoner etter fem måneder, men to uker inn i konflikten sto emiren på at Qatar ikke forhandler med mindre sanksjonen blir hevet. Landet ser ut til å ha klart seg bedre økonomisk enn hva naboene forventet.

Doha har ventet på USA og forsøkt å tolke de ulike signalene i administrasjonen i Washington. President Donald Trump kastet seg umiddelbart på terroristanklagene mot Qatar, mens utenriksminister Rex Tillerson har vært opptatt av å dempe konflikten.

Qatar huser USAs største militære anlegg i Midtøsten, flybasen Udeid, uten at Doha så mye som har antydet å rokke ved det forholdet.

Emiren inviterer nå USA til å mekle direkte samtidig som han bedyrer at Qatar står ved «vår verdighet, vår suverenitet». Han utfordret de fire landene til å gå én meter, så vil han komme dem 10.000 miles i møte.

Samme dag tok Bahrains utenriksminister sjeik Khalid bin Ahmed al-Khalifa til orde for å suspendere Qatar, verdens største flytende gasseksportør, fra GCC på det neste toppmøtet i desember om ikke Doha endrer politikk.

Alt tyder på at møtet aldri blir noe av.

Bahrain, som nå gjennomfører nitid rettsforfølgelse mot opposisjonen, mener at Qatar tar feil om Doha tror at de kan spille på tid og unnvikelser foran GCC-toppmøtet, mener utenriksministeren ifølge Reuters.

– Om situasjonen forblir som den er, kommer vi ikke til å møte, sier Khalid ibn Ahmed.

Trump i limbo

Det framstår dermed som kroken på døra og betyr at sanksjonene mot transport og matvarer mot Qatar fortsetter.

Sjeik Tamim sa til CBS at han sitter på utsagn fra Trump om at han «ikke vil akseptere at mine venner slåss seg imellom». Uttalelsen skal ha kommet under et møte på sidelinja under åpningen av FN-sesjonen i september.

Utsagnet forteller mest om hvor fjernt Trump står fra virkeligheten i Midtøsten, mener kritikerne.

Da sjeik Tamim inviterte Trump til dialog i september, fikk han ingen respons utover den obligatoriske uforpliktende uttalelsen om at dialogen ville skje snart. Samtidig annonserte Saudi-Arabia at Riyadh avbrøt alle samtaler med Qatar etter at Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman hadde vært på telefon med Qatars emir 8. september, med anklager om at Qatar «forvrenger fakta».

Sjeik Tamim avslo kravet om å stenge al-Jazeera og sier til CBS at han frykter at «om det kommer til militære aksjoner, vil regionen havne i kaos».

Støttet al-Qa’ida-gruppe

Overfor USA og andre vestlige allierte, inkludert Norge, forsøker Qatar nå å kontre og utjevne anklagene om at landet støtter terrororganisasjoner.

Ikke bare Qatar, men også Saudi-Arabia, Emiratene og Tyrkia – alle medlemmer av USA-koalisjonen – ga militær og finansiell støtte til al-Qa’ida i Syria, bemerker Qatar.

Støtten gikk til al-Qa’ida-filialen Jabhat an-Nusra, som har døpt seg om til Hayat Tahrir ash-Sham (HTS) for å unngå FNs terrorlisting og få fortsatte leveranser fra regionale støttespillere gjennom Tyrkia.

HTS sitter i Idlib, etter å ha blitt sluset ut fra Øst-Aleppo av Russland og Assad-regimet, og har fortsatt kontroll med store deler av Idlib-provinsen.

Det kan by på utfordringer for den taktiske alliansen mellom Russland og Tyrkia, når Assad-regimet vil forsøke å sikre kontroll over resten av landet.

Ifølge Qatars tidligere statsminister, sjeik Hamad bin Jassim bin Jabr al-Thani, har USA fra første stund vært klar over denne støtten.

Kryssende interesser

Det er nærliggende å tro at sjeik Hamid vil dra flere land med seg i anklagene om støtte til terrorgrupper. Håpet er at det vil bilegge den diplomatiske konflikten i Golfen. Dette har alt med GCC-toppmøtet å gjøre – og med den videre støtten til salafist-militante opprørsgrupper i Syria. Det gjelder ikke minst i Idlib, hvor Russland nå utfordrer Tyrkia til å holde kontroll.

Problemet for Qatar er at de gruppene de sammen har støttet i Syria, står mot hverandre i andre regionale sammenheng.

Qatar støttet Det muslimske brorskapet under president Mohammad Mursi i Egypt og fordømte militærkuppet til forsvarsminister og forsvarssjef general Abdul-Fattah Sisi i 2014, mens Saudi-Arabia og Emiratene pumpet milliarder av dollar inn den slukne statskassa i Kairo.

Konflikten hadde avlegger til Hamas i Gaza, der Qatar ble største innskyter sammen med Iran og med Tyrkia i kulissene, før Ankara gjenopptok forholdet til Israel under president Recep Tayyip Erdogans mange utenrikspolitiske krumspring.

Mest betent er at Doha har mer avslappede relasjoner til Teheran fordi Qatar og Iran har tilstøtende gassfelt i Golfen, North Dome og South Pars.

Arabisk firerbande

Utenriksminister Tillerson er utålmodig fordi feiden i Golfen vrir fokus bort fra hovedfienden Iran. Der landet Russlands president Vladimir Putin onsdag for blant annet å diskutere neste skritt i Syria-krigen, hvor USA har satt seg på sidelinja.

Putin vil dessuten gjenta Russlands sterke støtte til atomavtalen med Iran som de andre signaturlandene mener at Trump nå setter i spill med nye sanksjonskrav.

Tillerson ser ut til å legge størst ansvar på den arabiske firerbanden:

– Det er opp til ledelsen for kvartetten når de vil engasjere Qatar, fordi Qatar har vært svært klare på at de er rede, sa Tillerson til Bloomberg.

Men Golf-krisa var ikke-tema på den felles pressekonferansen han hadde med den saudiske utenriksministeren Adel al-Jubeir forrige søndag, utover en felles innrømmelse om at temaet hadde vært oppe i samtalen. Tillerson la i stedet mer vekt på atomavtalen med Iran og lovpriste bedringene i forholdet mellom Riyadh og Irak. Saudi-Arabia og Israel er de største opponentene imot Iran-avtalen.

Saudi-Arabia har åpnet flyrute til Bagdad for første gang på 27 år, og Irak har igjen fått tilgang til GCC gjennom det nye koordineringsrådet, for første gang siden Saddam Husseins invasjon i Kuwait 2. august 1990.

USA ser derfor åpninger i kjølvannet av det foreløpige nederlaget i Syria. Tillerson la ikke skjul på at Washington trenger regional enhet for å demme opp for Irans innflytelse i regionen. Det er trukket en ny «rød strek»: forsyningsveien fra Iran gjennom Irak og Syria til Hizbollah i Libanon som går forbi basen i at-Tanf på treriksrøysa mellom Syria, Irak og Jordan der norske soldater befinner seg.

Overfor Qatar gjenstår det imidlertid fortsatt 14 krav til emiren i Doha.

peterm@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 30. november 2017 kl. 14.46

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk