Klassekampen.no
Lørdag 4. november 2017
SPISERITUAL: Årsaken til at andre religiøse skikker kan framstå eksotiske for oss nordmenn, er at vi ser på dem med våre protestantiske briller, mener Vebjørn Horsfjord. Her er en jødisk familie samlet til festmåltid.Foto: Berit Keilen, NTB scanpix
Ny bok vil ta den religiøse debatten i Norge ned på bakkenivå:
Hverdagsreligion
Vebjørn Horsfjord
Vebjørn Horsfjord mener nordmenn bør lære mer om de religiøse skikkene i andre trossamfunn. – For mange er den praktiske utøvelsen selve kjernen i religionen, sier religionsforskeren.

bøker

Hvordan forholder man seg til en kollega som insisterer på å faste gjennom hele arbeidsdagen? Og kan jeg bare servere mat som er koscher når den jødiske naboen kommer på besøk?

Når forholdet mellom religion og samfunn skal diskuteres, ender det ofte opp i store etiske og prinsipielle debatter. Den betente striden om bruken av det religiøse plagget hijab på norske arbeidsplasser er blitt en sak for både toppolitikere og domstolene.

Men nå vil religionsforskeren Vebjørn Horsfjord løfte religionsdebatten fra maktas tinder og ned på bakkenivå. I disse dager lanserer han «Religion i praksis», en slags håndbok for dem som skal navigere i det flerreligiøse Norge.

Fakta:

Religion i Norge:

• Om lag 77 prosent av den norske befolkningen tilhører Den norske kirke.

• Verdens­religionene er i løpet av de siste tiårene blitt stadig mer synlige i norsk offentlighet.

• Det gjelder først og fremst islam, men også buddhisme, hinduisme og jødedom.

• Vebjørn Horsfjord er aktuell med boka «Religion i praksis» på Universitetsforlaget.

Bort fra jussen

Horsfjord mener de religiøse utfordringene vi støter på i daglivet, best løses uten å ta veien om jussen.

– For flertallet av nordmenn handler ikke religion om de store prinsipielle avklaringene, men noe som er svært konkret og hverdagslig, sier han og karakteriserer den ferske utgivelsen på følgende måte:

– Jeg ser på dette som en bok for dem som ikke er så interessert i religion.

Mange nordmenn møter det flerreligiøse Norge ved matbordet. Det finnes høyst sannsynlig flere som ivrig har bestilt overtidspizza med skinke og pepperoni til alle på jobben uten å ta høyde den religiøse bakgrunnen til sine medarbeidere.

Koscher og halal

For enkelte religioner har strenge regler for hva det er lov å putte i munnen. Det gjelder for eksempel jødedommen og islam, som begge praktiserer forbud mot svinekjøtt, og mange kjenner til de religiøse begrepene koscher og halal.

Årsaken til at disse skikkene kan framstå eksotiske for oss nordmenn, er at vi ser på dem med våre protestantiske briller, mener Horsfjord.

– Vi tenker gjerne på religion som noe privat og inderlig, men for svært mange trossamfunn, også kristne, er den praktiske utøvelsen selve kjernen i religionen. For mange er det å leve som jøde eller muslim for eksempel å praktisere de mange reglene som er knyttet til mat og drikke.

Og da kan det være nyttig med litt kunnskap om de ulike religiøse skikkene. For eksempel hvis den jødiske naboen kommer på middag.

– Da kan det være greit å vite at de aller fleste jøder ikke praktiserer strenge koscher-regler utenfor hjemmet og synagogen.

Problemene vi støter på som følge av religiøse skikker, kan ofte løses på lik linje med andre fenomener i hverdagen, påpeker Horsfjord, som blant annet har kapitler om hinduisme, buddhisme, islam, jødedom og ortodoks kristendom i boka.

– De ulikhetene som følger av religiøse skikker, er verken mer eller mindre problematiske enn andre forskjeller, sier Horsfjord, som selv har mange års erfaring med å legge til rette for møter på tvers av religionsgrenser.

Faste

Den islamske fastemåneden ramadan, hvor praktiserende muslimer må gi avkall på mat og drikke fra daggry til solnedgang, har gitt mang en bedriftsleder hodebry.

– Det er jo ikke sikkert at en person som har fastet i 16 timer, skal utføre krevende og ansvarsfulle oppgaver på slutten av arbeidsdagen. Da kan det være greit å vite at det innenfor islam finnes en rekke unntak fra de strenge fastereglene, sier Horsfjord.

– Skal man alltid legge til rette for dem som har spesielle behov som følge av sine religiøse overbevisninger?

– Svaret på det vil være nei. Samtidig synes jeg det er vanskelig å være kategorisk i dette spørsmålet. Og i utgangspunktet synes jeg vi skal strekke oss langt for å tilrettelegge.

Få absolutte svar

Det finnes nemlig få absolutte svar når det kommer til håndtering av religiøse skikker, mener Horsfjord.

– Det er viktig å gjøre konkrete og praktiske vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Dersom alt reduseres til spørsmål om prinsipper, vil samtalene låse seg. Men når man havner i konflikter om bruk av hijab eller håndhilsing på arbeidsplassen, vil samtalene ofte være løsningen.

Innenfor islam er det restriktive regler for omgang mellom kvinner og menn. Det gjør at noen muslimer er forsiktige med å håndhilse på personer av motsatt kjønn. I boka kommer Horsfjord med eksempler på andre måter å hilse på, og han viser til at ofte vil et nikk eller smil være tilstrekkelig.

– Det vil være meningsløst å kreve av en lagerarbeider at vedkommende skal håndhilse på sine kolleger. Det gjør heller ikke jeg på min arbeidsplass, sier Horsfjord.

– Derimot kan det være rimelig å kreve at de som har en utadrettet jobb hvor de møter kunder eller klienter, skal kunne håndhilse. Men jeg tror det er en dårlig idé å lage et sett med regler for å regulere dette.

Horsfjord forteller at han gjerne vil gjøre oss flinkere til å lese religiøse mangfoldet. Noe han kaller «religiøs leseferdighet».

– Det er en form for hverdagsliggjøring av religionen slik at den ikke framstår som truende.

Det kan også gjøres oss flinkere til å se at religiøse skikker ikke alltid handler om religion, mener han.

– Vi kan lett overse at religiøs praksis også handler om økonomi, klasse og kulturbakgrunn, sier han og viser til at det for eksempel er sterkt varierende syn på homofilt samliv blant muslimer, selv om den dominerende holdningen er at dette er synd.

– Ofte vil kulturbakgrunnen til den enkelte være avgjørende hvor man lander i dette spørsmålet.

dageivindl@klasskampen.no

Artikkelen er oppdatert: 30. november 2017 kl. 14.46

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk