Klassekampen.no
Lørdag 4. november 2017
Skranten i kanten: Sirkulasjonsmønstre i havet påvirkes av is og snø. Her er brefronten utenfor Spitsbergen på Svalbard i 2008. Foto: Håkon Mosvold Larsen/POOL/NTB Scanpix
Klima: Den mindre kjente kryosfæren får nå sin ­rettmessige plass i klimalitteraturen.
Kulden i varme tider

Alle kjenner til atmosfæren, de fleste til biosfæren, noen få kanskje til lithosfæren, men hvem har hørt om kryosfæren? Neppe mange, selv om vi alle har et forhold til den, og biosfæren generelt har hatt sine ups and downs som følge av kryosfærens makt.

For kryosfæren er frostens rike, eller som mine kolleger på geofag definerer den: «Kryosfære handler om alt frossent vann på jordens overflate». Dette er langt mer enn isbreer, det er is, snø og permafrost generelt, og ikke bare har de skapt landskapene slik vi kjenner dem med fjell, fjorder, daler, elver og innsjøer – de har også formet livet slik vi kjenner det.

Det er langt mellom bøker om kryosfære, ja om vi ser bort fra breenes plass i «fjellitteraturen», er de nesten fraværende her til lands. Omtrent samtidig som Geir Hestmark kommer med sin monumentale biografi om Jens Esmark, mannen som «oppdaget istida», kommer Bjørn Vassnes med sitt bredt anlagte sveip over kryosfærens mange sider og effekter på liv og klima.

På sitt beste er Bjørn Vassnes Norges svar på Bill Bryson, den skriveføre journalisten som makter å favne både bredt og dypt, uten å fortape seg i de detaljer og reservasjoner som stundom rammer forskernes egne formidlingsprosjekt. I denne boka tar også Vassnes utgangspunkt i sin egen oppvekst i frostens rike, Finnmarksvidda, med sin uløselige tilknytning til frost, is og snø i sine mange former og benevnelser.

Fakta:

sakprosa

Bjørn Vassnes

Frostens rike.

Kryosfæren og livet

Cappelen Damm 2017, 192 sider

Kryosfæren har ikke bare vært avgjørende for utformingen av det fysiske Norge slik vi kjenner det, og vårt klima i fortid, nåtid og framtid, det har også vært en sentral komponent av den nasjonale identiteten som ble til i skisporet etter Nansen. Akkurat den historien er kjent fra før, men ellers makter Vassnes på imponerende vis å trekke opp de store linjene både i jordas historie, som vekslingene mellom varmeperioder og kuldeperioder hvor kloden har vært nær en «snowball earth».

Han viser også hvordan livets utvikling, og ikke minst vår egen, er uløselig knyttet til klimavekslingene. Uten kaldere og tørrere vær hadde kanskje aldri en liten gren fra primatenes tre forlatt skogene, tatt savannen i bruk som tobeint, utviklet stor hjerne og blitt Homo sapiens. Som Bill Bryson, Elizabeth Kolbert og andre som har lyktes i formidlingens kunst, oppsøker også Bjørn Vassnes steder der det skjer, og formidler forskernes historier.

For det skjer jo ting med kryosfæren. For tida skranter den i mange av verdens hjørner, ikke minst ved polene og verdens tak, Himalaya. En krympende kryosfære er noe av det som kan føre oss over farlige terskler ved tilbakekoblingsmekanismer som for eksempel redusert albedo. Dette innebærer mindre hvite overflater, og at mer varme vil absorberes i hav og på land som gir enda mindre is og snø, og så videre. Tilsvarende vil opptining av permafrost gi økte utslipp av CO2, i verste fall også metan, som gir mer av disse klimagassene i atmosfæren, mer oppvarming, mer tining av permafrost.

Is og snø er også avgjørende for dannelsen av de store sirkulasjonsmønstrene i havet, som hos oss er mest relevant i form av Golfstrømmen – grunnen til at det i det hele tatt er levelig her oppe. En paradoksal effekt av oppvarming kan derfor bli avkjøling, i alle fall midlertidig, i vår del av verden (men foreløpig virker Golfstrømmen robust). Og som det poengteres i boka: de som virkelig vil rammes av en tapt kryosfære er innbyggerne i noen av verdens tettest befolkede områder i Asia, de som er avhengige av de store elvene med utspring i Himalayas smeltende breer.

Vassnes skriver ikke i fistel, her er ingen alarm-isme, ingen retorikk om at vi står på kanten av stupet. Men den lavmælte sakligheten ført med sikker penn, etterlater ingen tvil om alvoret. Underveis til dette alvoret har vi blitt med på en lærerik reise i frostens rike.

bokmagasinet@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 30. november 2017 kl. 14.54

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk