Klassekampen.no
Lørdag 4. november 2017
Illustrasjon: Biodiversity heritage library/Flickr
Biologi: En 25 år gammel fagbok om biomangfold, skrevet av en av verdens beste populærvitenskapelige forfattere, er mer aktuell enn noensinne.
Livets mangfold

Den er blitt kalt en av de viktigste biologibøkene som er utgitt, og et populærvitenskapelig mesterverk. Den er også en av de ganske få bøkene som jeg med sikkerhet kan si har bidratt til endring av livet mitt. Spørsmålet er hvordan den framstår i dag, 25 år etter at den ble utgitt. Er den like aktuell og like bra?

Jeg husker ennå at jeg sto i en bokhandel våren 1993 og bladde i «The Diversity of Life», utgitt året før. Forfatteren var den amerikanske maurforskeren Edward O. Wilson. En uvanlig vakker bok, illustrert med helsides akvareller og fargefotografier, utstyrt med omfattende noteapparat, ordliste og innholdsfortegnelse. En bok full av fakta, forklaringer, teorier og eksempler.

Wilson hadde jeg hørt om siden midten av 1970-tallet. Hans omstridte bok «Sociobiology» ble heftig diskutert rundt kantinebordene da jeg studerte biologi på Blindern. Wilson var «grunnleggeren av sosiobiologien», og det var ikke akkurat en hedersbetegnelse. Den 700 siders tungvekteren av en fagbok dreier seg hovedsakelig om evolusjon og mekanismer bak sosial atferd hos dyr. Men i det siste, korte kapitlet på 29 sider forsøker han å vise at metodene for å studere dette feltet også kan anvendes på mennesker. Dette falt i dårlig jord blant samfunnsvitere og mange biologer i store deler av verden. Den opphetede diskusjonen hadde likhetstrekk med vår hjemlige «Hjernevask-debatt», men var dessverre preget av at de færreste debattantene hadde lest boka. Mange misforsto på vesentlige punkter. De tilla forfatteren synspunkter han ikke hadde.

Fakta:

Edward o. wilson

Den amerikanske biologen Edward O. Wilson (f. 1929) er en av verdens fremste forskere på maur og andre arter som danner egne samfunn. Hans bok «Sociobiology. The New Synthesis» (1975) var utgangspunkt for en opphetet debatt om den biologiske sammenhengen mellom sosial atferd hos dyr og hos mennesker. Wilson er i dag best kjent for sitt miljøvernengasjement.

Dette essayet er hentet fra et spesialnummer av tidsskriftet Biolog, som kommer i slutten av november og kan bestilles fra bio.no. Her skriver norske biologer hvert sitt essay om «Min beste biologibok». Erik Steineger skriver om Wilsons «The Diversity of Life» (1992).

Erik Steineger er biolog, miljøverner og lærebokforfatter.

Til tross for stormen og all tida den tok, gikk det ikke mange år før Wilson kom med nye, banebrytende sakprosabøker. To av dem («On Human Nature og The Ants») vant den høythengende Pulitzerprisen, og Wilson ble etter hvert minst like berømt som sakprosaforfatter og maurforsker som «han med sosiobiologien».

I 1989 hadde jeg vært med på å stifte det norske Regnskogfondet. Avskogingen i tropene medfører et enormt tap både av biomangfold og av kunnskapene om bruk av organismene til mat, medisiner osv. Dette opprørte meg sterkt, den gang som nå. Som biolog følte jeg et ansvar for å bidra til faktaformidling og politisk handling, men jeg trengte mer kunnskap. Valget var derfor lett der jeg sto i bokhandelen med en bok full av eksempler på hva som kunne skje og hva som måtte gjøres.

Boka tar opp omfattende og komplekse spørsmål innen temaene evolusjon, økologi og etikk. Hvorfor har det utviklet seg et så enormt mangfold av livsformer på denne planeten? Hvilke naturkrefter driver evolusjonen, hvorfor er nesten alle arter som har eksistert forsvunnet igjen, hvorfor er utryddelsestakten så høy i vår tid, hvilke konsekvenser kan det få og hva kan vi gjøre for å bremse den? Som alle biologer vet, er disse spørsmålene belyst i store mengder faglitteratur, så hva gjør denne boka så spesiell?

Først og fremst Wilsons eksepsjonelle dyktighet som forfatter. Han skriver pedagogisk og visuelt, med et levende og elegant språk. Men også tidspunktet for utgivelsen gjorde at boka ble lagt merke til. 1992 var året for verdens største miljøkonferanse gjennom tidene. Rio-konferansen for miljø og utvikling samlet 30.000 mennesker og 120 statsledere, og flere viktige miljøavtaler ble inngått.

Det kunne virke som om hele verden hadde våknet og begynt å bekymre seg over planetens tilstand. Og ett av de viktigste resultatene av konferansen, var Konvensjonen om biologisk mangfold. De landene som sluttet seg til konvensjonen, forpliktet seg til å bremse tapet av økosystemer, populasjoner og genetisk mangfold. En god og etterrettelig bok om temaet kunne brukes aktivt av alle som ønsket sterke tiltak for å beskytte naturens mangfold.

Boka har tre hoveddeler. Første del, ‘Violent Nature, Resilient Life’, handler om store naturkatastrofer og hva de kan føre med seg. Wilson tar oss med på sine reiser til områder der naturkreftene har herjet vilt: tordenstormer i Amazonas, vulkanutbrudd i indonesiske Krakatau, meteorittnedslag i Mexico. Den monstermeteoritten som slo ned i nåværende Yucatán for 65 millioner år siden hadde en diameter på 10 kilometer og frigjorde langt mer energi enn potensialet i verdens samlede atomvåpenarsenal.

Wilson gir en spennende beskrivelse av den vitenskapelige diskusjonen om hvorvidt det var denne hendelsen som førte til at store deler av jordas plante- og dyreliv (inkludert dinosaurene) forsvant. Selv om mye av dette stoffet i dag er godt kjent, blir det presentert på en så interessant og levende måte at selv en velutdannet biolog vil ha glede av det. Spesielt hvis vedkommende underviser eller driver fagformidling på annen måte.

Nedslag av så enorme meteoritter inntreffer heldigvis sjelden, og artsutryddelser skyldes hovedsakelig andre faktorer. 99 prosent av alle arter som har eksistert på planeten er utdødd, men likevel er det i vår tid et større artsmangfold enn noen gang tidligere. Hvorfor? Selv om store og raske naturendringer har tatt knekken på mange arter, har de samtidig vært kimen til utvikling av enda flere. Dette er temaet for bokas andre hoveddel, ’Biodiversity Rising’. Wilson veksler elegant mellom å fortelle, beskrive, forklare, stille spørsmål, svare på dem, sammenlikne og fortelle igjen. Vi får vite hvorfor tigre og løver lever atskilt fra hverandre, hvorfor de er to ulike arter og hva en art egentlig er. Alle organismene blir beskrevet så vi kan se dem for oss, enten det er neshorn, sommerfugler, haier eller maur. Vi får også svar på hvilke krefter som forårsaker evolusjon, hvorfor det finnes så ufattelig mange arter i dag (ingen vet tilnærmelsesvis hvor mange som finnes!) og hvordan hele økosystemer oppstår. Framstillingen er rikt krydret med eksempler. Noen av dem er spektakulære: Den fem meter lange megamunnhaien (Megachasma pelagios), som ikke ble oppdaget før i 1976 og som bare er observert noen titalls ganger. Eller den lille blå fisken (Cyprinodon diabolis) som det bare finnes rundt hundre individer av, og ingen andre steder enn i en dyp kulp (Devils hole) i Nevadaørkenen. Her har populasjonen overlevd siden istida.

Selv om forskning har frambrakt mer kunnskap siden boka ble skrevet, er den på ingen måte utdatert. Det gjelder også bokas tredje og siste del, ‘The Human Impact’. Her forteller Wilson først om en rekke arter som er utryddet av mennesket, hvordan de så ut og hvordan de levde. Deretter påviser han hvilke verdier som går tapt, diskuterer miljøetikk og foreslår politiske løsninger. Wilson har blitt kalt naiv og virkelighetsfjern, særlig når han tar til orde for samarbeid med næringslivet, kombinert med langt strengere lover for å beskytte naturens mangfold. Jeg er i så fall like naiv selv, for når jeg leser boka på nytt i år, må jeg si meg enig i hans hovedanalyser og de fleste av hans forslag.

Jeg leste boka våren 1993, og det er lett å se av notatene i margen at den engasjerte meg sterkt. Noen uker senere så jeg tilfeldigvis at Miljøverndepartementet utlyste en stilling som rådgiver i Naturvernavdelingen. Arbeidet besto i å følge opp Biomangfoldkonvensjonen, nasjonalt og internasjonalt. Som lektor og uten erfaring fra offentlig forvaltning regnet jeg meg som sjanseløs blant de nesten hundre som søkte stillingen. Men forrest i pannebrasken satt faktaene, eksemplene og engasjementet fra lesingen av Wilsons bok, og jobben ble min.

Det ble noen spennende og interessante år. På de mange internasjonale møtene der konvensjonen skulle konkretiseres og videreutvikles, la jeg merke til at mange av delegatene aktivt brukte eksempler og formuleringer hentet fra denne boka. For første gang fikk jeg ved selvsyn se at en fagbok spilte en rolle i utformingen av forpliktende protokoller og nasjonale lover, som vår egen Naturmangfoldlov.

Fremdeles blir altfor lite gjort for å hindre tap av biologisk mangfold. Wilsons dystre spådommer har stort sett vist seg å være riktige. Nesten ingen har tatt inn over seg hovedbudskapet, at tap av biomangfold går ut over oss selv:

Every country has three forms of wealth: material, cultural, and biological. The essence of the biodiversity problem is that biological wealth is taken much less seriously. This is a major strategic error, that will be increasingly regretted as time passes. Diversity is a potential source for immense untapped material wealth in the form of food, medicine, and amenities.

«The Diversity of Life» er en av de viktigste biologibøkene som er skrevet i nyere tid. For å si det med Richard Dawkins: «Not since Darwin has an author so lifted the science of ecology with insight and delightful imagery».

Boka er utgitt på minst 20 språk, blant dem svensk og finsk. Men ikke på norsk. Faktisk er ingen av Wilsons bøker oversatt til norsk. Det forundrer meg, med tanke på hvor mange andre populærvitenskapelige bøker som utgis her i landet. Boka er fremdeles høyst aktuell, og den beste innføringen man kan tenke seg i et emne som altfor få vet noe særlig om. Skoleelever, studenter, politikere og journalister skulle alle hatt den som obligatorisk pensum. Hvilket forlag tar utfordringen?

bokmagasinet@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 30. november 2017 kl. 14.54

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk