Fredag 3. november 2017
Ikke fått informasjon: Kaja Maria Marstrander driver butikken Hundehuset AS, og forteller at hun ikke har hørt noe om det nye regelverket fra EU, som også vil få konsekvenser for personvernet i hennes butikk.
I mai 2018 trer EUs omfattende personvernforordning i kraft. Loven vil utløse store bøter:
Vil utsette ny EU-lov
Arve Føyen
Om få måneder må alle bedrifter skjerpe rutinene for lagring av personopplysninger. Nå anbefaler en av ring­revene innen IT og personvern at Norge utsetter hele loven.

Kamp om Personvernet

Det er blitt omtalt som et slags Klondyke for vår tid, den massive innsamlingen av personlig kundeinformasjon som flyter mellom selskapene, på tvers av landegrenser og markeder.

Men fra mai neste år innføres EUs massive oppdatering av personvernlovgivningen, og bedriftene får en stor jobb å gjøre. I 2016 vedtok EU en ny omfattende personvernforordning, som går under forkortelsen GDPR, og 25. mai trer den i kraft i hele Europa. For dem som slurver, venter bøter på opp mot 20 millioner euro – eller fire prosent av omsetningen.

Bøtene bekymrer advokat Arve Føyen, leder i Den norske dataforeningens IT-politiske råd. Føyen er kjent som en nestor innen IT, og i sin høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet skriver Føyen på vegne av rådet at Norge bør avvente innføringen av GDPR. Han mener loven trenger mer utredning.

– Vi ser med grunnleggende bekymring på konsekvensene av loven. Veldig mye i det nye regelverket er skjønnsmessig vanskelig å forstå. Hvis en bedrift ikke skulle opptre i overensstemmelse med forordningen, får det store økonomiske konsekvenser.

– Er ikke den bekymringen først og fremst et tegn på at bedriftene i dag behandler personopplysninger for lemfeldig?

Fakta

Dette er GDPR:

• GDPR står for General Data Protection Regulation, og er en EU-lovgivning som skal styrke og harmonisere personvernet i hele EU.

• At GDPR er en forordning, betyr at den er en inngripende lov som er ferdig behandlet i EU-systemet.

• Den trer i kraft 25. mai 2018 over hele Europa.

– Dette er et nytt regelverk, og kravene i dette er mye strengere enn i det gamle. Men siden bøtenivået ikke er så høyt i det gamle regelverket, kan det hende de ikke i like stor grad har innrettet seg etter regelverket.

Overraskende

At en kapasitet som Arve Føyen ber Norge om å avvente GDPR, er overraskende, mener Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon.

– Det er overhodet ingen realisme i et sånt innspill. Dette regelverket ble vedtatt i 2016, så bedriftene har snart hatt to år på seg på å bli klare.

Likevel ser også Datatilsynets direktør at svært mange later til å ligge langt på etterskudd med forberedelsene til det nye regelverket.

– Hvis du ikke har noen ting på plass ennå, begynner du å få alvorlig dårlig tid. Vi ser at de store, tunge bedriftene stort sett er i gang, og at de allerede bruker store interne og eksterne ressurser. Men i offentlig sektor og i kommunene begynner det å bli hastverk.

For bedrifter som trenger hjelp til å fortolke det avanserte regelverket, har Datatilsynet lagt ut veiledere på sine nettsider. Mange er også i gang med å søke juridisk hjelp.

– Det nye regelverket blir god butikk for advokatene?

– Det gjør det nok. Samtidig er det en forutsetning for suksess at bedriftene selv tar eierskap til disse prosessene.

Bryter dagens regelverk

Denne uka meldte NRK om en fersk undersøkelse som viser at mellom 30 og 40 prosent av bedriftene bryter dagens personvernregler. Særlig syndes det mot kravet om å informere om hvilke rettigheter kundene har når de melder seg inn i kunderegistre, skriver NRK. En femdel av bedriftene lagrer dessuten kundenes fødselsnummer.

For Datatilsynet er det dermed liten tvil om at de ønsker det nye regelverket velkommen. Hensikten med loven er å styrke rettighetene til mannen i gata, påpeker Thon.

– Dette har vært et unisont ønske fra alle som jobber med personvern. For norske virksomheter bør dette også være en god anledning til å rydde opp i egne databaser.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Torsdag 18. januar 2018
Aftenposten og VG viet i går forsidene til en sak basert på rykter om Venstre-leder Trine Skei Grande. – Noe nytt, mener medieviter Gunn Enli.
Onsdag 17. januar 2018
Tore Renberg har aldri deltatt på møter i Forfatter­foreningen. Poet Endre Ruset meldte seg ut i protest. Debatten om medlemskriteriene i forfatternes organisasjon fortsetter.
Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.
Tirsdag 9. januar 2018
Ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo har gjennom flere tiår fått høre at en ansatt skal ha drevet seksuell trakassering. Det første varselet skal ha kommet ­allerede i 1995.
Mandag 8. januar 2018
Det er smertefullt å få avslag fra For­fatterforeningen. Likevel må terskelen for medlemskap forbli høy, sier Hanne Ørstavik.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk