Fredag 3. november 2017
Ikke fått informasjon: Kaja Maria Marstrander driver butikken Hundehuset AS, og forteller at hun ikke har hørt noe om det nye regelverket fra EU, som også vil få konsekvenser for personvernet i hennes butikk.
I mai 2018 trer EUs omfattende personvernforordning i kraft. Loven vil utløse store bøter:
Vil utsette ny EU-lov
Arve Føyen
Om få måneder må alle bedrifter skjerpe rutinene for lagring av personopplysninger. Nå anbefaler en av ring­revene innen IT og personvern at Norge utsetter hele loven.

Kamp om Personvernet

Det er blitt omtalt som et slags Klondyke for vår tid, den massive innsamlingen av personlig kundeinformasjon som flyter mellom selskapene, på tvers av landegrenser og markeder.

Men fra mai neste år innføres EUs massive oppdatering av personvernlovgivningen, og bedriftene får en stor jobb å gjøre. I 2016 vedtok EU en ny omfattende personvernforordning, som går under forkortelsen GDPR, og 25. mai trer den i kraft i hele Europa. For dem som slurver, venter bøter på opp mot 20 millioner euro – eller fire prosent av omsetningen.

Bøtene bekymrer advokat Arve Føyen, leder i Den norske dataforeningens IT-politiske råd. Føyen er kjent som en nestor innen IT, og i sin høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet skriver Føyen på vegne av rådet at Norge bør avvente innføringen av GDPR. Han mener loven trenger mer utredning.

– Vi ser med grunnleggende bekymring på konsekvensene av loven. Veldig mye i det nye regelverket er skjønnsmessig vanskelig å forstå. Hvis en bedrift ikke skulle opptre i overensstemmelse med forordningen, får det store økonomiske konsekvenser.

– Er ikke den bekymringen først og fremst et tegn på at bedriftene i dag behandler personopplysninger for lemfeldig?

Fakta

Dette er GDPR:

• GDPR står for General Data Protection Regulation, og er en EU-lovgivning som skal styrke og harmonisere personvernet i hele EU.

• At GDPR er en forordning, betyr at den er en inngripende lov som er ferdig behandlet i EU-systemet.

• Den trer i kraft 25. mai 2018 over hele Europa.

– Dette er et nytt regelverk, og kravene i dette er mye strengere enn i det gamle. Men siden bøtenivået ikke er så høyt i det gamle regelverket, kan det hende de ikke i like stor grad har innrettet seg etter regelverket.

Overraskende

At en kapasitet som Arve Føyen ber Norge om å avvente GDPR, er overraskende, mener Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon.

– Det er overhodet ingen realisme i et sånt innspill. Dette regelverket ble vedtatt i 2016, så bedriftene har snart hatt to år på seg på å bli klare.

Likevel ser også Datatilsynets direktør at svært mange later til å ligge langt på etterskudd med forberedelsene til det nye regelverket.

– Hvis du ikke har noen ting på plass ennå, begynner du å få alvorlig dårlig tid. Vi ser at de store, tunge bedriftene stort sett er i gang, og at de allerede bruker store interne og eksterne ressurser. Men i offentlig sektor og i kommunene begynner det å bli hastverk.

For bedrifter som trenger hjelp til å fortolke det avanserte regelverket, har Datatilsynet lagt ut veiledere på sine nettsider. Mange er også i gang med å søke juridisk hjelp.

– Det nye regelverket blir god butikk for advokatene?

– Det gjør det nok. Samtidig er det en forutsetning for suksess at bedriftene selv tar eierskap til disse prosessene.

Bryter dagens regelverk

Denne uka meldte NRK om en fersk undersøkelse som viser at mellom 30 og 40 prosent av bedriftene bryter dagens personvernregler. Særlig syndes det mot kravet om å informere om hvilke rettigheter kundene har når de melder seg inn i kunderegistre, skriver NRK. En femdel av bedriftene lagrer dessuten kundenes fødselsnummer.

For Datatilsynet er det dermed liten tvil om at de ønsker det nye regelverket velkommen. Hensikten med loven er å styrke rettighetene til mannen i gata, påpeker Thon.

– Dette har vært et unisont ønske fra alle som jobber med personvern. For norske virksomheter bør dette også være en god anledning til å rydde opp i egne databaser.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk