Klassekampen.no
Torsdag 2. november 2017
Mobiltelefonens gravplass: To menn på avfallsplassen for skrapmetall i Agbogbloshie i Ghana brenner kabler for å hente ut kobber, og bruker e-avfall som brensel. Foto: Maja van der Velden
Å sende brukte mobiler til utviklingsland er skitten business med store konsekvenser for miljø og helse.
Swap, svitsj og brenn

Kronikk

Nordmenn bytter bort mobilen sin oftere nå enn noen gang før. Med tjenester som Telenors «Swap» og Telias «Svitsj», har det blitt enda lettere å få tak i den nyeste mobilen på markedet. Telenor fremmer «Swap» som bra for brukere og bra for miljøet, fordi tolv måneder gamle mobiler ender opp i land hvor de fleste ikke har penger til å kjøpe en ny mobil.

Som del av EU-prosjektet «Bærekraftige markedsaktører for ansvarlig handel», reiste vi til Ghana for å se hva skjer med brukte mobiltelefoner. Ghana importerer brukte mobiler fra Europa, USA og Kina. Vi fant ut at det å bytte en mobil hvert år i Norge er verken bra for mennesker eller miljøet, hvis vi ikke tar ansvar for hva skjer med disse brukte mobiler i land uten resirkuleringssystem for e-avfall.

Å sende brukte mobiler til utviklingsland er ikke veldedighet, men business. Importen av brukt elektronikk har bidratt til økonomisk vekst og bedre tilgang til informasjon for mange. Handel i brukte mobiler i Ghana er stor. «The Circle», et område i Accra, er et viktig bruktmarked for mobiler og her finnes også mange mobilreparatører.

Vi snakket med mobilreparatører og importører av mobiler i Ghana. Import av brukte mobiler er mye større enn av nye, og det finnes også mange falske versjoner av kjente merker og billige kinesiske mobilmerker. En del av den brukte elektronikken som importeres verken fungerer eller kan repareres. Siden Ghana ikke har et fungerende system for resirkulering av avfall, hender det at e-avfall brennes eller kastes. Dette resulterer i jord-, vann- og luftforurensing som et resultat av brenning eller lekking av farlige kjemiske ingredienser i plast, batterier, og så videre.

Reparasjon er en viktig økonomisk sektor i Ghana. Mobiler har derfor en lengre levetid i Ghana enn i Norge. Vi møtte mange dyktige og kreative mobilreparatører i «The Circle», der de fleste jobber i den uformelle sektoren. Dette betyr at reparasjon er billig, men ikke følger med tilstrekkelig garanti. Reparatører bruker gamle mobiler for reservedeler. De gjenbruker originale batterier fordi de mener at de har en høyere kvalitet enn nye kopier som importeres fra Kina. Her kastes alt man ikke kan bruke, som ødelagte komponenter og gamle batterier.

Vi var også på feltarbeid i Agbogbloshie, et stort skrapmetallområde kjent fra dokumentarer om forurensing og brenning av e-avfall. Her jobber tusenvis av unge menn som tar ting fra hverandre, som ødelagte biler, maskiner, hvitevarer og annet elektronikk. De har ingen verneutstyr og bruker enkle verktøy. De tar ut metaller – mest kobber, aluminium og jern – som de kan selge til mellommenn, som selger det videre til handelsmenn fra Kina eller India.

Noen av de unge arbeiderne jobber mest med mobiler. De tar ut hovedkort som skal eksporteres videre til utlandet, og kaster bort resten. I Agbogbloshie finner man hauger av e-avfall som oftest bare blir brukt som brensel for å trekke ut kobber fra kabler. Medisinsk forskning har vist at alle som jobber i Agbogbloshie har påvist dårlige blodverdier som resultat av e-avfall-relaterte forurensing.

Det finnes et stort marked for brukte mobiler, men for land som Ghana betyr dette også at man får store problemer med å håndtere e-avfall. Det finnes noen bedrifter som jobber med å takle dette problemet.

I Ghana møtte vi Fairphone, en mobilprodusent fra Nederland. For hver kilo mobiler Fairphone selger på det europeiske markedet, kjøper de en kilo ødelagte mobiltelefoner fra land uten et bærekraftig resirkuleringssystem og resirkulerer mobilene på en miljømessig korrekt måte i Europa.

I Ghana skal Fairphone samle 8000 kilo mobiler og sende dem til Umicore i Belgia for resirkulering og gjenvinning av metaler. De jobber sammen med ReCell, et ghanesisk bedrift som kjøper gamle mobiler for Fairphone. ReCell er mest aktiv i landsbyer, fordi eldre mobiler ofte ender opp hos dem som ikke har tilstrekkelig med penger for en nyere versjon. De informerer beboerne og kjøpte ødelagte mobiler.

Hvordan kan selskaper rettferdiggjøre bytting av mobiler etter tolv måneder med å si at det er bra for mennesker og miljøet, når brukte mobiler eksporteres til land uten et fungerende e-avfallshåndteringssystem?

Hvis norske mobiloperatører vil være bærekraftige markedsaktører og bidra til ansvarlig handel, må de se på mobilens hele livssyklus, ikke bare på hva skjer med dem i Norge. På kort sikt er det minste de kan gjøre er å foreta det samme som Fairphone, og kjøpe ødelagte mobiler for bærekraftig resirkulering.

På lang sikt må man finne løsninger som bidrar til en bærekraftig livssyklus for mobiler, uavhengig hvor de produseres, brukes eller resirkuleres.

Konsumenter er også markedsaktører. De må oppfordres til å gi deres mobiler en lengre levetid. Hvis de velger å bytte etter tolv måneder, må dette være mulig uten at deres gamle mobiler bidrar til helse- og miljørisikoer for mennesker i andre land.

majava@ifi.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 28. desember 2017 kl. 16.18

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk