Klassekampen.no
Tirsdag 31. oktober 2017
Virkeligheten har en lei tendens til å innhente kommunikasjonsstrategier.
Vekst og glede

«Jeg ser bare vekst og glede. Jobbkrisen til Støre er avlyst», fortalte en smilende statsminister Erna Solberg en uke før valglokalene åpnet. Utsagnet prydet førstesiden og to helsider i VG og ble behørig gjengitt i en rekke andre medier.

I etterkant av valget mente mange kommentatorer at fokuset på jobbskaping fra Arbeiderpartiet og LO var feilslått. Folk kjente seg ikke igjen, het det, i beskrivelsen av et land med store utfordringer på arbeidsmarkedet. Den registrerte arbeidsløsheten var på vei nedover, og høyresidens budskap om at «nu går alt så meget bedre» slo igjennom. Undersøkelser viser at arbeid ikke ble blant de viktigste sakene for folk ved valget. Høyre og Fremskrittspartiet ga inntrykk av at alt var under kontroll,

Men virkeligheten har en lei tendens til å innhente selv den beste kommunikasjonsstrategi. Nylig kom fasiten fra Statistisk sentralbyrå som viser at andelen nordmenn i jobb synker – og at den har sunket jevnt og trutt hvert eneste år mens Erna Solberg og Siv Jensen har styrt norsk økonomi. I tredje kvartal 2013 var 71,5 prosent av oss i jobb (i alderen 15–74 år) – etter fire år med «vekst og glede» er man ned i 70,1 prosent. Det siste året har riktignok tallet på arbeidsledige gått ned med 23.000, men uten at tallet på sysselsatte økte. Samtidig var det en vekst i befolkningen på 30.000 personer i denne aldersgruppen.

Nedgangen i yrkesaktiviteten gjaldt både menn og kvinner. For menn var den særlig markant for aldersgruppen 25–54 år, det vil si i den mest yrkesaktive fasen av livet. Flere oppgir å være arbeidsuføre. Det er også blitt flere som oppgir å være arbeidsledige, uten at de oppfyller alle kravene for å bli medregnet som ledige i statistikken.

I sitt eget forslag til statsbudsjett presenterer også Høyre og Frp tall som viser at man ikke er i nærheten av å løse problemene. For å komme tilbake til nivået før Solberg-regjeringen overtok, må økonomien vokse med 1,7 prosent i året, dersom man tar hensyn til befolkningsveksten. I regjeringens siste prognose fra Revidert nasjonalbudsjett 2017 er sysselsettingsveksten anslått langt under dette. Faktisk måtte veksten vært tre ganger så høy i 2017 og dobbelt så høy i 2018, bare for å rette opp det tapte under de blåblå.

Hvis vi legger SSBs siste prognose for den siste delen av perioden til grunn, vil sysselsettingsandelen stå på stedet hvil i 2019 og 2020. Sysselsettingspolitikken er altså ikke i nærheten av å innfri kravet til full sysselsetting – også ifølge regjeringens egne beregninger.

Det er dyrt og dumt at folk ikke jobber. Med en like høy sysselsettingsandel i 2017 som i 2013, ville 73.000 flere vært i jobb. Regjeringen anslo i fjor at 1000 flere i jobb øker skatteinntektene med om lag 95 millioner kroner i 2017, korrigert for prisstigning tilsvarer det 96,5 millioner for 2018. Med 73.000 flere i arbeid gir disse anslagene om lag sju milliarder i økte skatteinntekter i 2018. Det gir en illustrasjon på verdien av å få flere i arbeid. Dersom disse kommer inn i arbeidslivet fra ulike trygdeytelser, vil samfunnet spare mye på dette også.

Denne regjeringen har også en tradisjon for å føye skam til skade i sin politikk for arbeidslivet. Tidligere har arbeidsløse mistet feriepenger, og man har rasert sluttvederlagsordningen for eldre slitere. Denne gangen kutter man i de generelle tiltakene for arbeidsmarkedet. Men ikke minst gjør man det LO-lederen har kalt et «oppsiktsvekkende smålig kutt» i tilgangen til arbeidsløshetstrygd. Beregninger viser at 3500 vil miste retten til stønad. Her har regjeringen vist til forskere som Knut Røed ved Frisch-senteret for å begrunne kuttene sine, fordi «økonomiske insentiver virker for å få folk i jobb». Men til Dagsavisen sier Røed at forslaget tvert imot «kan føre til at færre kommer i jobb, og at det tar lengre tid før folk kommer i arbeid, fordi de presses over på ordninger lenger borte fra arbeidsmarkedet».

Røed sier også at «Jeg frykter både det negative fordelingsaspektet og at det kan bidra til å svekke arbeidslinjen.» Tidligere har regjeringen kuttet i ytelsene til uføretrygdede, med samme begrunnelse – dårligere råd skal stimulere folk til å komme seg ut i arbeidslivet. Uten synderlig effekt, både andel og antall uføre har økt under denne regjeringen.

wegard.harsvik@lo.no

Ottar Brox, Knut Kjeldstadli, Arne Johan Vetlesen, Bente Aasjord og Wegard Harsvik skriver i Klassekampen tirsdager.

Artikkelen er oppdatert: 19. desember 2017 kl. 16.41

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk