Tirsdag 31. oktober 2017
Meldte fra: Flere medvirkende meldte fra om ulike former for seksuell trakassering i forbindelse med en oppsetning ved Det norske teatret. Trakasseringen skal også ha pågått under forestillingene, med publikum i salen.
Tre kvinner forteller om tafsing fra kollegaer mens de spilte forestillinger og ufine kommentarer bak scenen:
– Dysset ned trakassering
Flere kvinner hevder de ble seksuelt trakassert under en forestilling ved Det norske teatret. Da de varslet ledelsen, opplevde de at saken ble forsøkt dysset ned.

#metoo

Det er lite kultur blant norske skuespillere for å melde fra om seksuell trakassering, viste en BI-rapport fra i fjor. Samtidig rapporterer 45 prosent i yrkesgruppen at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb – mer enn dobbelt så mange som ellers i arbeidslivet.

Nå forteller kilder Klassekampen har vært i kontakt med, om ulike former for seksuell trakassering under en oppsetning ved Det norske teatret. Hendelsene skal ha skjedd for mindre enn ti år siden. De berørte kvinnene ønsker å løfte fram saken i håp om at flere kan lære av det som skjedde.

«Anna», «Marie» og «Silje» var unge og uerfarne, og ingen av dem var fast ansatte ved teateret. Kvinnene forteller at flere av de unge medvirkende ble befølt av mannlige motspillere under forestillingen – uten at det var nødvendig for scenen eller synlig for publikum.

– Vi avtalte ikke skikkelig under prøvene hva som var akseptabelt for oss, og når vi først var på scenen, gjorde de mer enn vi syntes var greit. Det var ubehagelig og frustrerende, og det burde vært unngått, sier «Anna».

– De det gjaldt, tok seg friheter som ikke var greit. Vi følte oss veldig lite respektert, sier «Silje».

Fakta

Seksuell trakassering:

• Debatten om seksuell trakassering i kulturlivet har blusset opp i kjølvannet av overgrepsanklagene mot Hollywood-produsent Harvey Weinstein.

• Flere norske skuespillere og andre filmarbeidere melder på sosiale medier at de er blitt seksuelt trakassert på jobb.

• I en undersøkelse fra 2010 meldte 45 prosent av skuespillerne at de hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb.

Vil snakke om kultur

Kvinnene forteller også om seksuelt ladede kommentarer og upassende komplimenter bak scenen, og at flere ble iakttatt på en ubehagelig måte mens de skiftet.

Det skal ha vært flere medvirkende som sto for den uønskede og plagsomme seksuelle oppmerksomheten, og samtlige skal ha vært ansatt ved teatret.

Daværende tillitsvalgt ved teatret bekrefter overfor Klassekampen at hun tok opp saken direkte med tre mannlige ansatte og med ledelsen.

– Det som skjedde, var helt klart upassende og over grensa. Men jeg tror oppriktig at de det gjelder ikke selv skjønte at det ikke var greit. Derfor tror jeg man må snakke om denne kulturen. For samtalen om seksuell trakassering tror jeg det hadde hjulpet om teateret kunne vært åpen om denne saken, sier «Marie».

Kvinnene vil være anonyme fordi de ønsker fokus på saken og hendelsesforløpet, ikke på enkeltindivider.

Synes de ikke ble hørt

Hendelsene det er snakk om ble meldt inn til både tillitsvalgt og ledelsen ved teateret, og det var en større gruppe medvirkende som sto sammen om klagen. Likevel opplevde Klassekampens kilder at de i liten grad ble hørt av ledelsen, og at saken ble dysset ned.

– Det er viktig å være bevisst på at seksuell trakassering ikke bare er Harvey Weinstein. Et skritt på veien til å håndtere det framover er å se at dette skjedde, og å lære av det, sier «Marie».

Noen av kvinnene forteller at det ble noen bedringer etter at ledelsen ble varslet via tillitsvalgt ved teatret. De mener likevel at ledelsen burde håndtert saken bedre.

Alle hevder at ledelsen ikke snakket direkte med dem som meldte fra.

– I stedet ble det hemmeligholdt. Hvis man ikke tar slike saker på alvor og reagerer, er det lett å bare late som at det ikke har skjedd, sier «Anna».

«Marie» er enig:

– Når disse tingene skjer, er det mindre kollegialt å dysse det ned enn faktisk å ta det opp, snakke om det og være åpen om at sånne hendelser kan finne sted. Det er spesielt viktig i en bransje der så mange er på kortere kontrakter og allerede har mindre makt på arbeidsplassen.

Kvinnene reagerer på at Det norske teatret ikke fortalte om episoden da Klassekampen for litt over en uke siden spurte i hvilken grad seksuell trakassering var et problem ved teatret – og om det var blitt meldt fra om noen tilfeller de siste fem årene.

Selv om det er flere år siden den aktuelle hendelsen, mener de at teatret burde ha fortalt om den.

– Det kan godt hende at slike ting skjer igjen. Det at man snakker om det nå, gjør kanskje at den som blir utsatt for det neste gang vil si ifra, sier «Anna».

Mener saken var diffus

Så vidt daværende teatersjef Vidar Sandem husker saken, ble den ordnet opp i raskt og i ordnede former. Han synes det er trist å høre at kvinnene opplevde at saken ble dysset ned.

– Jeg verken husker eller opplevde det sånn. Vi gikk inn i saken umiddelbart. Men den ble litt diffus, og det var vanskelig å få tak i alvorlighetsgraden, sier han.

– Kunne man ikke funnet ut mer ved å ta et møte med dem som ble utsatt for dette?

– Jeg mener at vi gjorde det, men jeg husker det ikke i detalj. Det som gjorde saken vanskelig var at det ble uttrykt forskjellige syn på hva som var innenfor og utenfor regi i en utfordrende scene.

– Hvem skal man høre på da?

– Jeg trodde og opplevde at vi i samforståelse fikk greid opp i hva som var greit og ikke, sier Sandem.

– Nulltoleranse

Klassekampen har vært i kontakt med to av mennene som blir anklaget for å ha vært med på trakasseringen. En av dem sier at han ikke kan huske at han ble konfrontert med slike anklager, og at han ikke gjorde noe på scenen som han ikke fikk beskjed om av instruktøren. Han avviser også at han bidro til trakassering bak scenen.

Den andre avviser at han fikk noen klage mot seg og sier at han ikke forstår at han blir trukket inn i saken. Det har ikke lyktes Klassekampen å komme i kontakt med den tredje mannen som skal ha blitt klaget inn.

Erik Ulfsby, teatersjef ved Det norske teatret, var regissør for den aktuelle forestillingen. Han forteller at han ikke hadde noen formell rolle i saken, men at han fikk høre om den.

– Som teatersjef kan jeg si at det er fullstendig nulltoleranse for den type oppførsel som ble beskrevet, og at det blir slått kraftig ned på. Jeg har ikke fått høre om slike episoder siden, sier han.

– En del av saken handlet om svært ulike oppfatninger av hvor grensene gikk på scenen. Hva tenker du om det?

– Man må ha respekt for at dette er vanskelig og at det ikke går noen opplagt linje noe sted. Men om noen oppfatter noe som ubehagelig, må det tas tak i og rettes opp, og det oppfattet jeg at Vidar Sandem gjorde.

– Burde det ha vært avklart under prøver hva som var akseptabelt?

– Det hadde høyst sannsynlig vært en fordel om man hadde snakket om det, selv om det ikke er enkelt å lage regler som dekker alle situasjoner som oppstår i spill og på sidescener. Det er viktig at skuespillerne snakker om dette seg imellom, og med tillitsvalgte. Regissør og koreo­graf forlater jo forestillingen ved premiere, og da er det avgjørende med god dialog innad i ensemblet og at tillitsmannsapparatet benyttes.

– Hvilken strategi har dere for å håndtere liknende saker i dag?

– Vi oppfordrer til å fortelle om det. Vi har hatt to anonyme medarbeiderundersøkelser siden 2011 hvor seksuell trakassering har vært blant temaene det er spurt om, og det er kun én ansatt som har krysset av på dette punktet. Det var ikke en skuespiller, og hendelsen ble ikke rapportert. Likevel ønsker vi i enda større grad å legge til rette for trygg varsling, og er i ferd med å opprette et system der man skal kunne varsle om saker helt anonymt til personalsjefen. Men vi har ingen grunn til å tro at dette er et stort problem ved teateret.

– En av kildene mener at det kunne ha hjulpet den offentlige samtalen om seksuell trakassering at teateret fortalte om denne episoden. Hva tenker du om det?

– Hvilke vurderinger som ble gjort før min tid, kjenner jeg ikke godt nok. Men nå ble teateret spurt om vi kjente til episoder mellom skuespillerne de siste fem årene, og det gjør vi altså ikke. Teateret har ingenting imot å delta i en samtale om disse spørsmålene. Tvert imot. Vi er svært opptatt av at arbeidsmiljøet skal være trygt for alle.

– Ingen ukultur

Ulfsby sier at skuespillerne har god kultur for å snakke sammen om hvor grensene går ved Det norske teatret.

– Det har vært samtaler om grenser i ulike produksjoner, og det har skjedd på en god og ryddig måte. For å få til en fornuftig samtale må det være rom for nyanseringer. Det er ingen som ønsker at det skal oppstå en fryktkultur for å ta på hverandre i prøvesituasjoner. ?

– Kan det å snakke for mye om grenser være et hinder for den kunstneriske prosessen?

– Ikke hvis det gjøres på en god og respektfull måte. Det må gjøres slik at folk ikke blir stive i møte med hverandre.

Ulfsby mener at teateret har lært av hendelsen.

– Uten at dette var det eneste som bidro, er vi veldig opptatt av at dette skal være en trygg og god arbeidsplass, og at åpenhet er kjempeviktig. At teatrene skulle representere en grov ukultur og utrygge arbeidsplasser, er et bilde jeg ikke kjenner igjen.

mari.vollan@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 1. november 2017 kl. 12.12
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk