Klassekampen.no
Mandag 30. oktober 2017
«Som en ball»
Snorres samtidige, den anonyme forfatteren av Kongespeilet, tok det for gitt at jorda er rund.

kart

En gang på midten av 1200-tallet satte en forfatter vi ikke vet hvem var seg ned for å skrive et lærdomsskrift han kalte Kongespeilet. Det er formet som en dialog mellom Sønnen, full av spørsmål om verden, og Faren, som svarer etter beste evne.

«Siden jeg nå er i min beste alder, har jeg lyst til å fare landene imellom», sier Sønnen, i Sverre Bagges oversettelse av Kongespeilet. Dermed ledes samtalen inn på hvordan verden ser ut. Sønnen har hørt at det i landene i sør «er ingen vinternød, og solen er der like het som her hos oss om sommeren […]. Blant annet i slike land som Apulia [det sørlige Italia] eller enda mer Jorsalaland [Jerusalem].»

Jordeplet

Faren svarer med å be Sønnen se for seg et brennende lys i et stort rom. «Tar du så et eple og henger ved selve luen, så nært at eplet blir hett», blir eplet aller varmest der det er tjukkest – rundt ekvator. «Nå skal du skjønne av dette at jordkretsen er som en ball, og den kommer ikke alle steder like nær solen. Der hvor det runde hjulet dens kommer nærmest solens vei, der blir det aller hetest. Og noen av de land som ligger rett imot dens loddrette stråler, er ubebyggelige. Men de land som ligger slik at solen kommer til med hellende stråler, kan en vel bygge.»

Disse ordene er et ekko av den greske filosofen Parmenides. I det femte århundret f.Kr. formulerte han en teori om at jorda var delt inn i fem klimasoner: øverst og nederst to soner som er så kalde at det ikke går an å bo der, en sone midt på som er brennende het og like ubeboelig, og to tempererte soner der det går an å bo.

Fire kontinenter

Grekeren Eratosthenes, som målte jordas størrelse med en forbløffende nøyaktighet omtrent år 250 f.Kr., mente det var gode sjanser for at det fantes tre kontinenter andre steder på kloden som de ikke visste om. Dette fikk Krates av Mallos til å lage en globus som viste «kontinentet» Afrika/Asia/Europa sammen med en antoikoi («de som bor pa° den andre siden») på den andre siden av havet i sør, en perioikoi («de som bor i nærheten») pa° den andre siden av den nordlige halvkulen, og sør for denne en antipodes («de med føttene andre veien»).

I middelalderen ble det et teologisk spørsmål hvorvidt det kunne bo mennesker sør for den brennhete sonen. Bibelen lærte at alle mennesker stammet fra Adam og Eva, og dersom det ikke gikk an å krysse ekvator, hvordan kunne da noen ha kommet seg dit? Kirkefaderen Augustin skrev på 400-tallet at selv om det skulle være land langt sør, «betyr ikke det uten videre at det bor mennesker der».

Artikkelen er oppdatert: 4. desember 2017 kl. 18.34

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk