Klassekampen.no
Mandag 30. oktober 2017
Staten, det er Hanna

Her om dagen chatta jeg med Hanna. Hun vises, som så mange i sånne stillinger, bare med fornavn. For alt jeg vet var det ikke Hanna, men Louis jeg chatta med? OK – en chat skal oppleves personlig. Det var den.

Noen ganger kan det likevel bli reint for mye av det personlige, særlig når jeg som kunde spør NSB om hvilken komfort jeg kan forvente på Komfort på strekningen Trondheim–Tønsberg. Spørsmålet kom ikke ut av det blå, for forrige gang jeg bestilte tenkte jeg at jeg skulle gjøre som reklamen sa: «Unn deg litt ekstra komfort på toget» Det skal være enkelt å jobbe om bord, være strømuttak på alle plassene, behagelige seter og egen bordplate. Ja, og så var det kaffe og gratis internett. Etter en lang dag på jobb skulle jeg, etter å ha henta en kaffe i automaten, synke ned i et behagelig sete, plassere Mac-en på bordet og jobbe med det jeg skulle til seminaret. Det ble ikke sånn.

Déjà vu! Hvor har jeg sett dette før? Jo, når jeg har reist med ordinær billett. På plass, og uten kaffe (gul notelapp: «Maskinen er dessverre i ustand. Sorry!») begynte jeg, Komfort-kunden, å se meg forvirra omkring. Sjekka billetten. Var jeg alene om denne følelsen? En mann i setet foran meg så da ut til å kose seg med avisen sin?

Tilbake til Hanna: «Personlig mener jeg at du ikke trenger Komfort på strekningen Trondheim-Oslo» (Hanna, NSB). Det er vanskelig å se seg selv fra utsiden, men leseren må bare finne sitt eget bilde for «å du dæven ka læst æ nettopp no»? Og hold på bildet, for jeg ble videre opplyst om at fra Oslo til Tønsberg kunne de tilby ekstra nakkepute, så Hanna kunne så absolutt anbefale det. Jeg svarte noe om avstander og avslutta med Madre mia. Svar: «Hva som er komfort er på en måte opp til hver enkelt person» (Hanna, NSB).

Nå sitter jeg i skrivende stund på Signatur-toget i kafévogna med en Masi og gjør meg likevel noen formildende tanker om Hanna. Inntil nå har jeg sittet i vogn 3, sete 159, i en helt vanlig avdeling og lest en sabla god artikkel : «Kokebok for den intellektuelle middelklassen» (leseren finner den på nettet). Jeg har nettopp inntatt Pizza fra Tolga med Skjørost fra Rørosmeieriet, og vi passerer eventyrlig vakker natur. Hannas Statsbanebetroelser sa meg kanskje noe viktig? Å stole på egne erfaringer?

Nå har hun kanskje ikke helt forstått at Staten, det er ikke henne, men jeg har trua, for hun avslutta med: «Om du ikke blir fornøyd med det som tilbys om bord, anbefaler jeg deg å klage på det i ettertid» (Hanna. NSB). Tut og kjør, Hanna!

torild.oren@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 4. desember 2017 kl. 18.41

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk