Klassekampen.no
Lørdag 28. oktober 2017
Kake fra høyre

Dagen etter stortingsvalget var jeg – av alle steder – tilfeldigvis på kurs i lokalene i Høyres hus. På morgenen glimret fornøyde partitilhengere med sitt fravær, kun tomme ølflasker og konfetti lå igjen. Jeg hadde lite lyst til å treffe fornøyde kapitalister like etter valgnederlaget, og skuffelsen var derfor stor da jeg ved lunsjtider oppdaget at de første hadde stått opp etter festen.

Mørkeblå dresser med gullfargede knapper, spisse blanke sko og Rolex-klokke er tydeligvis moten i partiet for tiden. Etter en stund kom de trillende inn med en flere meter lang marsipankake, Høyre skulle tydeligvis feire seg selv. Til slutt kom Erna for å holde seierstale. Det var vanskelig å konsentrere meg om kurset jeg var på mens jubelen runget i etasjen under.

Synet av velstand og fornøyde kapitalister minnet meg på en forskningsartikkel fra Psykologisk institutt som jeg hadde lest et par dager i forveien. Den viste at jo større ulikheten i et samfunn blir, desto mer støtter de som er på toppen av hierarkiet denne utviklingen. Støtten til fellesskapsløsninger som en offentlig velferdsstat forvitrer altså i takt med at forskjellene øker. Vi blir med andre ord mer hierarkisk innstilt når ulikhetene øker, og slik blir sosial ulikhet reprodusert.

I Norge økte de økonomiske forskjellene med hele ti prosent allerede i løpet av de første to årene med blåblå regjering, og forskerne mente det var grunn til å tro at vi også her til lands kommer til å se en utvikling der de som har mest vil føle seg mer berettiget til sine privilegier.

Etter statsministerens tale skålte den mørkeblå forsamlingen i sprudlevann og forsynte seg fornøyd av marsipankaken. De etterlot et stort krater i midten. Det var umulig å la vær å tenke på gribber jeg har sett på naturprogram som gyver løs på et åtseldyr, selv om den sammenligningen muligens var litt overdreven. Likevel var det mange meter med kake igjen.

«Bare kom og spis!», ropte en entusiastisk kvinne til oss som sto utenfor selskapet, «vi har mye mer enn det vi klarer å spise opp». Jeg fikk en ubehagelig fornemmelse av at dette er en forsmak på de neste fire årene. Må vi forberede oss på å spise kakerester fra de rikes bord, mens de føler seg mer og mer berettiget til det? Jeg takket nei, til tross for at jeg er veldig glad i kake.

reidarjessen@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 21. november 2017 kl. 17.16

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk