Klassekampen.no
Fredag 27. oktober 2017
Ferdig snakka? Drømmen som sprakk?
Venstresida

Tirsdagens utgave av Klassekampen er verdt å dvele ved. Den prestisjetunge kronikken på side tre er signert SV-ideologen Knut Kjeldstadli. Litt lenger bak i avisa får tidligere SV-leder Stein Ørnhøi boltre seg over to sider, i en kostelig artikkel om vårt syn på Russland.

I 1975, tenker jeg. Som om Pål Steigan og Tron Øgrim skulle signert den tyngste ideologien i Ny Tid! Men så tenker jeg også, at så feil kan man altså tenke. For 1975 er ikke 2017. AKP(m-l) er for lengst historie, og Klassekampen er vår tids Ny Tid – bare mye bedre enn den gamle utgaven.

I etterkant av årets stortingsvalg uttrykte jeg bekymring i denne spalta. Jeg var redd framgangen til Rødt og SV skulle føre til at begge partiene skulle slå seg til ro, fornøyd med tingenes tilstand. Rødt, etter bortimot 50 år, i det minste på vei mot sperregrensa. SV, endelig igjen etablert som et potent opposisjonsparti.

Kjeldstadli antyder ironisk at det som skiller Rødt og SV er synet på heldagsskolen, altså at de er så godt som identiske partier. Dette har jeg ment i noen år, og i hvert fall er det slik at partiets velgere oppfatter partiene som 99,9 prosent like. 1+1 er ikke lik 2, men jeg liker Kjeldstadlis offensive syn på saken. I Oslo tror han en samla venstreside kan få 20 prosent! Det tror jeg også. I bydel Gamle Oslo fikk SV+Rødt+MDG denne høsten over 37 prosent!

Jeg veit at også Stein Ørnhøi er en mann for samling på venstresida, selv om vi har noe forskjellig syn på hvilke krefter som bør snakke sammen. Eller kanskje ikke? Kjeldstadli skriver om det han kaller et «reelt parti»– folk som, på tvers av partigrensene, «egentlig» mener det samme. Jeg har en klar formening om at jeg i samtale med Kjeldstadli og Ørnhøi kjapt kunne bli enig om at dette betyr Rødt og SV – pluss deler av MDG, og venstresida i Arbeiderpartiet.

Det fins noen få i SV som anser Rødt som «stalinister», og det fins noen få i Rødt som anser SV som «sosialfascister» – de får vi bare glemme. For tenk hvilken begeistring en samling i et bredt venstresideparti ville vekke hos folk flest!

Så er det riktig, som Oslo Arbeidersamfunns leder Fredrik Mellem påpeker, at Rødt har en oppgave å gjøre når det gjelder å rydde i gammelt ml-slagg i partiprogrammet. Men det burde, for å bruke Kristen Halvorsens uttrykk, være gjort med et pennestrøk. Dette handler jo ikke om realpolitikk.

I slike spørsmål er jeg av natur utålmodig. Men jeg skjønner at dette, av mange forskjellige årsaker, er en prosess som vil ta tid. Hva som imidlertid ikke behøver å ta tid, er planlegging av felleslister til kommunevalget om to år. Over hele landet. SV og Rødt bør kunne komme til enighet temmelig raskt, mens det vil variere hvor det er fornuftig å samarbeide med de «blokkuavhengige».

Stein Ørnhøi har passert 80 og bør vel få lov til å nyte sitt otium – gjerne på Krim. Men han må overvåke disse sonderingene. La fornuften tale.

Ukas lydspor: Keyon Harrold – «The Mugician».

arild@puls.no / www.arildronsen.no / @arildronsen

«Rødt har en oppgave å gjøre når det gjelder å rydde i gammelt ml-slagg»

Artikkelen er oppdatert: 6. desember 2017 kl. 11.17

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk