Klassekampen.no
Onsdag 25. oktober 2017
Tre takters dans (2)

Rundt 1905 var vi opptatte av å styrke nasjonalkjensla, og folkeviseleiken ble tatt inn med glede, ikke minst for framsyning på scene, som med barneleikarring på Folkemuseet. Sangdans i kjede ble et varemerke for sammenkomster i Noregs Ungdomslag, ved sida av bygdedans og gammeldans. Arvtakeren etter Hulda Garborg var Klara Semb, som i 1985 fikk utgitt boka «Norske folkedansar – Songdanser» med et hundretall kjededanser, svakt koreografert, men beregna på samvær.

På Færøyene er det ofte et flertall av mannfolk som «trør dansen». Et element i Færøydansen er monotoni og varighet: det kan føre til at danserne opplever endorfin, en rusliknende lykkefølelse, som er helt uten negative sider. På et meget godt bilde av dansen i Sumba på Sudurøy lukker en av danserne øynene og er helt klart i ekstase. Med et bridge brytes denne sammenhengen opp, og muligheten for å skape endorfin bortfaller.

På slutten av 1960-tallet kommer internasjonal folkedans inn i bildet. Jeg opplevde kjededans på en arbeidsleir i Bosnia, og fikk være med på slik dans sist på 1950-tallet i Toronto, Canada. Fra dans i tradisjon til dans i et bymiljø i den nye verden! Det er to trekk som bør framheves: den internasjonale dansen bygger på musikk på grammofonplater, etter hvert erstatta av spolebånd, kassetter og CD-er, dernest at moderne mennesker søker samværet i dans, uten krav om partner.

I floraen av danser er den tre takters kjededansen sentral. Jeg har opplevd den levende i opphavsmiljø i Bretagne, Bulgaria og Hellas, i Sumba på Færøyene og sammen med kurdere i Trondheim. En kan lure på om dans i vår kulturkrets oppsto ved at folk tok sammen med hendene og danna en kjede. Balkanmusikken er attraktiv og utfordrende for oss dansere. Et tre takters dansemotiv finner vi igjen også i «skeive» rytmer som 7/8, 9/8 og 11/16! Det legges inn et lite «hink» svarende til 1/8 noteverdi for å holde seg til et dansemotiv over tre takter. Særlig 7/8 er avholdt og mye brukt til brylluper. Fins det noe vakrere uttrykk for et fellesskap enn for eksempel makedonske Jovano, Jovanke i sang og dans?

Kjededansen ville hatt godt av en antropologisk analyse. Kanskje kjededansen har gitt grunnlag for den strofiske karakteren av europeisk musikk – i motsetning til iterativ afrikansk musikk?

Men noe samarbeid mellom det norske og det internasjonale miljøet ble det ikke noe av. I stedet for å finne felles trekk mellom vår eldste form for folkelig dans og «Balkandansen», ble det betont at den internasjonale dansen var et fremmedelement. Det er sørgelig fordi vi sammen kunne skapt et miljø med vekt på dans og kulturforståelse. Norge er etter hvert blitt flerkulturelt, noe vi burde utnytte på en positiv måte!

arne.espelund@outlook.com

Artikkelen er oppdatert: 30. november 2017 kl. 11.41

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk