Klassekampen.no
Onsdag 25. oktober 2017
Står vi med lua i hånda, har verdens Weinstein-er fritt spillerom.
Portvokterne

Da den den gang unge skuespilleren Ashley Judd ble invitert opp på hotellrommet til Hollywood-produsent Harvey Weinstein i begynnelsen av sin karriere, stilte han i badekåpe og foreslo at han skulle massere henne og at hun kunne se ham dusje. I The New York Times-artikkelen som tidligere i oktober avslørte filmmogulens årelange trakassering av kvinner, minnes Judd hva hun tenkte den gang: «Hvordan kan jeg komme meg ut av dette rommet så raskt som mulig uten å støte Harvey Weinstein?»

Judd visste at Weinstein med sine penger, nettverk og innflytelse kunne skape og ødelegge karrierer. Det var ikke bare noe kvinnene leste ut av situasjonen; ofte ga han ettertrykkelig uttrykk for at det å tilfredsstille ham var veien til suksess i filmbyen. Da skuespilleren og regissøren Sarah Polley satt overfor ham som 19-åring, fortalte han, med to assistenter til stede, om kjente skuespillere som hadde fått topproller og priser på grunn av sitt «veldig nære forhold» til ham. Det kunne hun også få, sa han. En av hans tidligere assistenter har beskrevet miljøet som «giftig for kvinner».

Hvordan kunne det pågå i så mange år uten at noen sa fra, har mange spurt etter at skandalen ble rullet opp. Hvilket delvis viser seg å være feil spørsmål, ettersom det viser seg at mange har sagt fra i årenes løp, uten at noe større har kommet ut av det.

Det er én av grunnene til at kampanjen #metoo har fått så stor oppslutning: For til tross for at Weinstein virker som et i overkant sleskt eksemplar av arten seksuell trakassør, er det elementer i saken mange kvinner kan kjenne seg igjen i. Så kommer selvsagt diskusjonen opp om kvinner er hårsåre og tolker ordinære, velmente framstøt i verste mening. Men hvis vi etter bare få dager med iblant oppsiktsvekkende bekjennelser havner der, da er vi lite villige til å lære av Weinstein-­saken. Da er vi tilbake til å trippe høflig rundt og snakke om ukultur og kreve handlingsplaner, uten at noen egentlig vil høre.

For å forstå Weinstein-affæren, må vi se hva ved den som gjør den spesiell. Og her er det vanskelig å se bort fra at filmbransjen er en bransje der få har faste ansettelser og ordnede forhold. Derfor blir sjefenes posisjon som portvoktere til et liv i stjerneglansen ekstra viktig. Men portvoktere finnes ikke bare i Hollywood. De finnes i alle bransjer med få faste ansettelser og dårlige arbeidsforhold. Folk tråkker nok over andres seksuelle grenser i de fleste jobber og samfunnslag, men dersom du står med lua i hånda, er du mer avhengig av å gjøre portvokterne til lags. Midlertidighet gjør folk mer utsatt, også for seksuelle framstøt. Det er mer som kan overses eller tåles om husleia er avhengig av det, rett og slett. Derfor er en sterk arbeids­miljølov et godt vern mot trakassering, også seksuell.

Vi skal likevel ikke se bort fra at det også er mer allmenne grunner til at ikke flere har ropt ut om Weinsteins grense­overskridende oppførsel. Selv beit jeg meg merke i siste del av sitatet fra Judd: « ... uten å støte Harvey Weinstein». For slik er det når seksuelle grenser tråkkes over: Den som utsettes for slik framferd, har ofte et ønske om å opprettholde ordenen som er brutt. Dermed kan man tåle mye for at alle parter beholder et skinn av anstendighet. For hva sier deg om deg at du har havnet i den situasjonen? La du opp til det? Og hva setter du i gang ved å gå for hardt ut? Du ønsker jo ikke å skape problemer for noen heller? Da er det letteste å føyse det bort og håpe det går over av seg selv. Og her har kvinner skyhøy kompetanse. Så får vi håpe verden tåler litt åpenhet, så det blir lettere å komme seg ut av uønskede situasjoner uten å samtidig overveie konsekvensene for verdens Weinstein-er.

mari.skurdal@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 30. november 2017 kl. 11.41

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk