Klassekampen.no
Onsdag 25. oktober 2017
Atferdsøkonomene forsker på våre dumme valg. Målet er å forbedre oss.
Adjø, homo economicus

Årets Nobels minnepris i økonomisk vitenskap gikk til Richard Thaler. Den Kungliga Vetenskapsakademien begrunnet tildelingen i hans sentrale bidrag til det raskt voksende feltet av økonomifaget som kalles atferdsøkonomi.

Noen kommentatorer omtalte dette som kontroversielt og som en utfordring for økonomifaget. Men Thaler er ikke den første atferdsøkonomen som vinner. Herbert Simon vant prisen i 1978 og Daniel Kahneman i 2002. Begge er psykologer som har tatt funn fra sosial psykologi og sett hvordan de går overens med modelleringer av økonomisk atferd.

Atferdsøkonomi kan derfor sees på som en trussel mot det ortodokse økonomifaget. I boka «Nudge» som Thaler skrev sammen med Cass Sunstein, beskrev de homo economicus som de møter i de vanlige økonomiske tekstbøkene, som et individ utstyrt med intelligensen til Albert Einstein, like mye minne som IBMs største datamaskin og viljestyrken til Mahatma Gandhi.

Og det stemmer jo ikke. Mennesker er late, de regner feil, lar seg påvirke av sine medmennesker og er tilbøyelige til å la seg friste til å ta mange dårlige valg. Deler av sosial psykologi og størsteparten av atferdsøkonomien har bedrevet eksperimenter som sjekker om det er tilfelle at mennesker tar rasjonelle valg i kontrollerte omgivelser.

For dem som ikke har lest «Nudge» eller «Thinking, Fast and Slow» av Kahneman ennå, så er det altså slik at vi ganske systematisk tar feil når det gjelder de enkleste ting – eller at vi, fordi vi ikke orker å tenke skikkelig etter, heller tar snarveier og lar oss lure. Min personlige favoritt er eksperimentet der det viste seg at individer som hadde lagt en blyant på langs mellom tennene systematisk svarte at de var gladere og mer fornøyde med ting enn de som ikke hadde en blyant i munnen. Hypotesen var at de som hadde blyanten mellom tennene gjorde en grimase som minnet hjernen om å smile, og at testpersonene derfor trodde de var gladere enn de var. Vi er ganske lettlurte.

Mange forskningsfunn får mediedekning fordi de er kontraintuitive. Det viser seg at folk kjøper mer syltetøy når de gis mindre utvalg av syltetøy. Eiendomsmeklere tror det samme huset er verdt betraktelig mer om selgeren lister huset for en høyere pris, og når du spiller kron og mynt så tror folk det mindre sannsynlig at du får krone-krone-krone-mynt-mynt-mynt enn at du får krone-mynt-krone-mynt-krone-mynt, selv om de to rekkene er akkurat like sannsynlige.

Vi selger grønnsaker på søndager på gården der jeg bor, og jeg gjør nå det motsatte av det læreboka jeg underviser i, sier. Har jeg masse poteter av en sort, så setter jeg prisen opp på disse – i stedet for ned, som læreboka sier at jeg kommer til å gjøre – og folk kjøper alltid mer av den sorten da.

Det var selvsagt lettere for atferdsøkonomi, eller snarere sosial psykologi, å få innpass i næringslivet enn inn i det ortodokse faget – nettopp fordi det er gode penger å tjene på innsiktene.

Thaler er kjent for sitt arbeid på aksjemarkeder, og da Kahneman fikk nobelprisen, delte han den med Vernon Smith, som også hadde forsket på hvordan aktører oppførte seg irrasjonelt i aksjemarkeder. Branko Milanovic observerte på Twitter etter prisutdelingen 9. oktober at kanskje under en prosent av verdens befolkning eier egne aksjer, mens to tredjedeler av nobelprisvinnere i økonomi har fått prisen for forskning på oppførsel i aksjemarkedene.

Men atferdsøkonomi har også stor anvendelse på sosial politikk. Både USA og Storbritannia har sine egne «nudge units» hvor økonomer og psykologer spekulerer på hvordan man kan gjøre det lettere for borgere å gjøre rasjonelle valg. For det er ikke slik at homo economicus ikke er med oss lenger. Nå som atferdsøkonomien er inkorporert i økonomifaget, ligger den der som idealmodellen.

Økonomifaget har for lenge siden akseptert at markeder ikke er perfekte: De studerer markedsimperfeksjoner og såkalte eksternaliteter, kostbare utfall som ikke har en kostnad i markedet, som forurensing. Når denne forskningen skal oversettes til politikk, snus den opp ned igjen: Man prøver å gripe inn for å gjøre markedet perfekt, altså lage det markedet som ikke finnes. Det samme kan skje om atferdsøkonomene får makta: Da blir vi alle reformert til homo economicus. Vi får gjøre de dårlige valgene mens vi kan.

mortenjerven@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Camilla Øvald, Chr. Anton Smedhaug og Ebba Boye skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 30. november 2017 kl. 11.41

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk