Onsdag 25. oktober 2017
Må ut: Den profilerte økonomen Erling Holmøy er blant dem som har fått beskjed om å forlate Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling.
• Har levert sentrale bidrag til offentlig forvaltning • Må ut av SSB-forskningen
Toppforsker avskiltes
Arnhild Torsteinsen
FLYTTES UT: Erling Holmøy er blant dem som må forlate forsknings­avdelingen i SSB. Han reagerer på at bidrag til forvaltningen har blitt lite verdsatt.

bråket i SSB

Erling Holmøy er seniorforsker i Statistisk sentralbyrå (SSB) og ekspert på å lage langsiktige prognoser som for eksempel viser konsekvensene av eldrebølgen og økt innvandring. Holmøy og kollegaenes beregninger har vært sentralte for perspektivmeldingen, produktivitetskommisjonen og Brochmann-utvalget, som undersøkte innvandringens følger for velferdsstaten. Her var Holmøy også medlem.

Statistisk sentralbyrå omorganiseres, og omkring 25 av forskerne i institusjonens forskningsavdeling skal flyttes til statistikkavdelingen. Mandag fikk de fleste beskjeden om de fikk fortsette som forskere eller ikke, og Holmøy var blant dem som fikk dårlige nyheter.

– Jeg synes dette er dårlig behandling av folk som har gjort en god innsats. Jeg har lojalt fulgt opp oppdragene og kontraktene SSB har hatt med blant annet forvaltningen, og har gjennomført dette på en måte som oppdrags­giverne har vært fornøyde med.

Det har gitt mindre rom for internasjonal publisering, forteller han.

– Belønningen for innsatsen – som særlig de siste årene har vært prioritert høyt av ledelsen – er at jeg mister jobben. Det syns jeg ikke er ok.

Fakta

Omorganisering i SSB:

• Statistisk sentralbyrå (SSB) omorganiseres. Målet er å digitalisere og modernisere statistikkproduksjonen. For å frigjøre økonomiske og menneskelige ressurser skal forskningsavdelingen kuttes fra omkring 65 til 40 forskere.

• Mandag fikk de fleste forskerne beskjed om hvorvidt de fikk fortsette eller ikke, men fortsatt er det ikke offentliggjort en endelig liste over innplasseringene i avdelingen.

• Den profilerte forskeren Erling Holmøy har fått beskjed om at han flyttes fra forskningsavdelingen.

Tilbakevirkende kraft

De fleste forskningsinstitusjoner følger et felles system for å måle kvaliteten og kvantiteten på forskning.

Publisering i godkjente tidsskrifter gir poeng, og høyest poeng får man for å bli trykt i nivå 2-tidsskrifter. Det er elite-tidsskriftene som inneholder de 20 prosent beste artiklene.

Denne målstyringen har også nådd SSB, og det var etter slike kriterier Holmøy ble veid for lett. Han syns ikke det har vært en god måte å velge ut hvilke forskere som får fortsette og ikke.

– Kriteriene ble gitt med tilbakevirkende kraft, og da var det for seint å få nye artikler publisert. Det er en annen måte å bli målt på enn vi har blitt tidligere, sier han.

I utvelgelseskriteriene skulle publisering de siste fem årene telle tyngst, men kravet ble moderert for unge forskere som enda ikke hadde hatt mye tid på seg til å skrive forskningsartikler.

– At kravene ikke ble like strengt praktisert for unge, innebærer en tro på at de er uslepne diamanter mens vi eldre har gitt det vi har å gi. Det er ikke et spesielt inkluderende arbeidsliv, og en mistillit mot vår omstillingsevne, sier han.

Innvandring gir ikke status

Forskeren mener også at visse tema er mindre interessant for de mest prestisjefylte tidsskriftene enn andre. Han tror man vil miste noe dersom slik publisering er eneste styringsmål.

– Innvandring og integrering er ikke et veldig hett tema for forskningstidsskriftene. Norge må også finne seg i å være et litt mindre interessant land. I USA er det ingen som snakker om internasjonal publisering, fordi de amerikanske tidsskriftene er det internasjonale, sier han.

Holmøy mener det finnes andre måter å kvalitetssikre forskning lik hans egen:

– For et forskningsmiljø som satser på anvendte analyser om norsk økonomi, er sjelden publisering i de høyest rangert tidsskriftene det beste å satse på for en institusjon som i stor grad skriver en form for norgeshistorie.

Satsing på publisering i gode anvendte «field»-tidsskrifter er mer naturlig for slike analyser, men de rangeres ikke like høyt.

Kritiserer fagdreining

Holmøy og kollega Birger Strøm har utviklet Demec-modellen, som analyserer langsiktige virkninger på norsk økonomi for ulike scenarioer, for eksempel innen innvandring eller demografi. Forskeren mener analysene den brukes til vil være viktig i framtida.

– Analyser av langsiktige trender vil sjelden eller aldri være hyperaktuelle, men de er på den annen side alltid aktuelle. Når det dukker opp finanskrise og dramatisk fall i oljeprisen, er det forståelig at disse temaene dominerer.

Samtidig vies framtidige offentlige utgifter, eldrebølge og lignende mer plass i stats- og nasjonalbudsjett.

Holmøy sier at økonomi­faget har dreid seg mot å fokusere mer på mindre, delvise effekter av politikk, og mindre om de store spørsmålene.

Miljøforsking rammes

Det foreligger enda ikke en endelig liste over hvem som blir innplassert i forskningsavdelingen og ikke. Etter det Klassekampen erfarer, blir det flyttet ut fem–seks forskere fra energi og miljø-gruppen, og minst tre fra makroøkonomigruppen.

Basert på kriteriene var det ventet at mange energi- og miljøforskere ville tas ut av forskningsavdelingen, men flere får der fortsette, gitt at de omskolerer seg:

SSB vil ha mer statistisk metode og bort fra modellsimuleringer.

– Nå prøver vi først og fremst å få oversikt over situasjonen. De som har fått beskjed om at de flyttes, tar det svært tungt, sier leder i Norsk Tjenestemannslag i SSB, Arnhild Torsteinsen.

Professor ved NTNU og leder av produktivitetskommisjonen, Jørn Rattsøe, gir Holmøy gode skussmål.

«Erling Holmøy leverte førsteklasses analyser om økonomisk utvikling framover til Produktivitetskommisjonen. Jeg håper han kan fortsette arbeidet med slike analyser.», skriver han i en e-post til Klassekampen.

stiann@klassekampen.no

Tirsdag 21. november 2017
NEDGANG: I 1965 oppga to tredeler av Aps velgere at de tilhørte arbeiderklassen. I 2017 er det en tredel. Blant Høyres velgere har andelen økt.
Mandag 20. november 2017
OMKAMP: Regjeringspartia, KrF og Venstre oppretta gigantfylket Viken på Aust­landet. No vurderer KrF å snu om ­millionregionen rundt Oslo.
Lørdag 18. november 2017
UKVALIFISERT: Bent Arne Aasli har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Nå mener regjeringen han ikke er kvalifisert til å gjøre jobben sin fordi han ikke har nok studiepoeng.
Fredag 17. november 2017
HASTER: Landet rundt må det nå kuttes ved syke­husene. Årsaken er krav om stadig effektivisering. Strikken strekkes for langt, mener Legeforeningen.
Torsdag 16. november 2017
REGNSKAP: Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode.
Onsdag 15. november 2017
SJAU: Fjellstrand verft vil ikkje nytte permitterte arbeidarar til nye oppdrag. LO fryktar at verksemda vil kvitte seg med alle fast tilsette.
Tirsdag 14. november 2017
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.
Mandag 13. november 2017
GÅR AV: Allerede i mars var Finans­departementet bekymret for omorganiseringen i SSB. Men Christine Meyer mener hun hadde mandat til å avskilte forskere. Nå fratrer hun stillingen.
Lørdag 11. november 2017
AU: Aldri før har KrF vore målt så lågt på Klassekampens barometer. Hareide håpar ny politikk skal ta KrF ut av skugganes dal.
Fredag 10. november 2017
VIL SNU: Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim vil trosse asylforliket, myke opp asylpolitikken og finne en «praktisk løsning» for å hjelpe oktoberbarna.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk