Onsdag 25. oktober 2017
Må ut: Den profilerte økonomen Erling Holmøy er blant dem som har fått beskjed om å forlate Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling.
• Har levert sentrale bidrag til offentlig forvaltning • Må ut av SSB-forskningen
Toppforsker avskiltes
Arnhild Torsteinsen
FLYTTES UT: Erling Holmøy er blant dem som må forlate forsknings­avdelingen i SSB. Han reagerer på at bidrag til forvaltningen har blitt lite verdsatt.

bråket i SSB

Erling Holmøy er seniorforsker i Statistisk sentralbyrå (SSB) og ekspert på å lage langsiktige prognoser som for eksempel viser konsekvensene av eldrebølgen og økt innvandring. Holmøy og kollegaenes beregninger har vært sentralte for perspektivmeldingen, produktivitetskommisjonen og Brochmann-utvalget, som undersøkte innvandringens følger for velferdsstaten. Her var Holmøy også medlem.

Statistisk sentralbyrå omorganiseres, og omkring 25 av forskerne i institusjonens forskningsavdeling skal flyttes til statistikkavdelingen. Mandag fikk de fleste beskjeden om de fikk fortsette som forskere eller ikke, og Holmøy var blant dem som fikk dårlige nyheter.

– Jeg synes dette er dårlig behandling av folk som har gjort en god innsats. Jeg har lojalt fulgt opp oppdragene og kontraktene SSB har hatt med blant annet forvaltningen, og har gjennomført dette på en måte som oppdrags­giverne har vært fornøyde med.

Det har gitt mindre rom for internasjonal publisering, forteller han.

– Belønningen for innsatsen – som særlig de siste årene har vært prioritert høyt av ledelsen – er at jeg mister jobben. Det syns jeg ikke er ok.

Fakta

Omorganisering i SSB:

• Statistisk sentralbyrå (SSB) omorganiseres. Målet er å digitalisere og modernisere statistikkproduksjonen. For å frigjøre økonomiske og menneskelige ressurser skal forskningsavdelingen kuttes fra omkring 65 til 40 forskere.

• Mandag fikk de fleste forskerne beskjed om hvorvidt de fikk fortsette eller ikke, men fortsatt er det ikke offentliggjort en endelig liste over innplasseringene i avdelingen.

• Den profilerte forskeren Erling Holmøy har fått beskjed om at han flyttes fra forskningsavdelingen.

Tilbakevirkende kraft

De fleste forskningsinstitusjoner følger et felles system for å måle kvaliteten og kvantiteten på forskning.

Publisering i godkjente tidsskrifter gir poeng, og høyest poeng får man for å bli trykt i nivå 2-tidsskrifter. Det er elite-tidsskriftene som inneholder de 20 prosent beste artiklene.

Denne målstyringen har også nådd SSB, og det var etter slike kriterier Holmøy ble veid for lett. Han syns ikke det har vært en god måte å velge ut hvilke forskere som får fortsette og ikke.

– Kriteriene ble gitt med tilbakevirkende kraft, og da var det for seint å få nye artikler publisert. Det er en annen måte å bli målt på enn vi har blitt tidligere, sier han.

I utvelgelseskriteriene skulle publisering de siste fem årene telle tyngst, men kravet ble moderert for unge forskere som enda ikke hadde hatt mye tid på seg til å skrive forskningsartikler.

– At kravene ikke ble like strengt praktisert for unge, innebærer en tro på at de er uslepne diamanter mens vi eldre har gitt det vi har å gi. Det er ikke et spesielt inkluderende arbeidsliv, og en mistillit mot vår omstillingsevne, sier han.

Innvandring gir ikke status

Forskeren mener også at visse tema er mindre interessant for de mest prestisjefylte tidsskriftene enn andre. Han tror man vil miste noe dersom slik publisering er eneste styringsmål.

– Innvandring og integrering er ikke et veldig hett tema for forskningstidsskriftene. Norge må også finne seg i å være et litt mindre interessant land. I USA er det ingen som snakker om internasjonal publisering, fordi de amerikanske tidsskriftene er det internasjonale, sier han.

Holmøy mener det finnes andre måter å kvalitetssikre forskning lik hans egen:

– For et forskningsmiljø som satser på anvendte analyser om norsk økonomi, er sjelden publisering i de høyest rangert tidsskriftene det beste å satse på for en institusjon som i stor grad skriver en form for norgeshistorie.

Satsing på publisering i gode anvendte «field»-tidsskrifter er mer naturlig for slike analyser, men de rangeres ikke like høyt.

Kritiserer fagdreining

Holmøy og kollega Birger Strøm har utviklet Demec-modellen, som analyserer langsiktige virkninger på norsk økonomi for ulike scenarioer, for eksempel innen innvandring eller demografi. Forskeren mener analysene den brukes til vil være viktig i framtida.

– Analyser av langsiktige trender vil sjelden eller aldri være hyperaktuelle, men de er på den annen side alltid aktuelle. Når det dukker opp finanskrise og dramatisk fall i oljeprisen, er det forståelig at disse temaene dominerer.

Samtidig vies framtidige offentlige utgifter, eldrebølge og lignende mer plass i stats- og nasjonalbudsjett.

Holmøy sier at økonomi­faget har dreid seg mot å fokusere mer på mindre, delvise effekter av politikk, og mindre om de store spørsmålene.

Miljøforsking rammes

Det foreligger enda ikke en endelig liste over hvem som blir innplassert i forskningsavdelingen og ikke. Etter det Klassekampen erfarer, blir det flyttet ut fem–seks forskere fra energi og miljø-gruppen, og minst tre fra makroøkonomigruppen.

Basert på kriteriene var det ventet at mange energi- og miljøforskere ville tas ut av forskningsavdelingen, men flere får der fortsette, gitt at de omskolerer seg:

SSB vil ha mer statistisk metode og bort fra modellsimuleringer.

– Nå prøver vi først og fremst å få oversikt over situasjonen. De som har fått beskjed om at de flyttes, tar det svært tungt, sier leder i Norsk Tjenestemannslag i SSB, Arnhild Torsteinsen.

Professor ved NTNU og leder av produktivitetskommisjonen, Jørn Rattsøe, gir Holmøy gode skussmål.

«Erling Holmøy leverte førsteklasses analyser om økonomisk utvikling framover til Produktivitetskommisjonen. Jeg håper han kan fortsette arbeidet med slike analyser.», skriver han i en e-post til Klassekampen.

stiann@klassekampen.no

Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.
Tirsdag 13. februar 2018
SØKER MAKT: Fylkeslederen i Knut Arild Hareides hjemfylke, Pål Kårbø, vil vrake KrFs samarbeidsvedtak for å gå i regjering med Frp.
Mandag 12. februar 2018
FRONTAR: Omgrepet «sexarbeid» splittar feministar. Fleirtalet i 8. mars- komiteen i Oslo står fast på at «prostitusjon er slaveri» og ikkje arbeid.
Lørdag 10. februar 2018
GJENGER: Jan Bøhler advarer mot hevntokter etter gjengvold i Oslo. Ap-politikeren vil ha politienhet som utelukkende jobber med gjeng­kriminalitet.
Fredag 9. februar 2018
TÅKELUR: Når Mette Frederiksen lagar enkle løysingar på vanskelege spørsmål, er det eigentleg tåkeprat, meiner Marte Gerhardsen. Ho åtvarar Ap mot å sjå til danskane.
Torsdag 8. februar 2018
FANT: 72 prosent av alle helsefag­arbeiderstillinger lyst ut på Finn.no i fjor var deltidsstillinger. – Situasjonen er ­dramatisk, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk