Onsdag 25. oktober 2017
GAVMILD: André Støylen i Sparebankstiftelsen DNB er aktøren som gir desidert mest til norsk kulturliv. Han hevder stiftelsen ville gitt like mye selv om det ikke fantes noen gaveforsterkningsordning. Foto: Line Ørnes Søndergaard
Kulturdepartementets gaveforsterkningsordning var ment å utløse mer private penger til kulturlivet:
Stiftelser gir mest i gaver
Undersak

– Må få noe tid til å virke

Kulturdepartementets statssekretær Bård Folke Fredriksen (H) mener det er for tidlig å trekke noen konklusjoner om gaveforsterkningsordningen, som ble innført av den blåblå regjeringen i 2014.

«Dette er en ny ordning, som må få noe tid til å virke. Jeg mener det ikke er noe i funnene som Klassekampen har gjort nå, som tyder på at ordningen ikke fungerer etter hensikten», svarer Fredriksen på e-post via departementets kommunikasjonsavdeling.

Klassekampens gjennomgang av fire år med gaveforsterkning til kulturlivet viser at stiftelser og andre ideelle organisasjoner står for 62 prosent av alle pengegavene som er gitt til kulturformål. Private selskaper og personer har donert mellom 28 og 38 prosent av gavene. Dette tallet inkluderer også sparebanker, som har vedtektsfestet å gi bort deler av overskuddet.

«Alle gaver, enten de kommer fra privatpersoner, fond eller stiftelser, er gledelige. Gaveforsterkningsordningen stimulerer til slike gaver på en måte som ingen tidligere initiativer fra staten har gjort. Offentlig og privat samarbeid styrker interessen og engasjementet for kunst og kultur», svarer Fredriksen.

Liv Ramskjær
Anne-Britt Gran
Av de 146 millionene kulturlivet har fått fra regjeringens gaveforsterkningsordning, er bare én tredel utløst av pengegaver fra privatpersoner og selskaper. Ordningen bør evalueres, sier kritikere.

KULTUR

Til neste år har kulturminister Linda Hofstad Helleland satt av 70 millioner kroner på statsbudsjettet til gaveforsterkningsordningen for kulturlivet, en økning på elleve millioner fra i år. Da ordningen ble innført av daværende kulturminister Thorhild Widvey (H) i 2014, var hensikten å utløse flere private pengegaver til kulturlivet. For hver krone som blir gitt i gave til et museum, et teater eller annen aktør i kulturfeltet, lokket regjeringen med 25 øre i ekstra støtte.

Men gaveforsterkningsordningen er hittil ikke blitt evaluert, og flere har kritisert den for å ikke fungere etter hensikten.

På forespørsel fra Klassekampen har Kulturdepartementet oversendt en fullstendig oversikt over samtlige søknader til gaveforsterkningsordningen fra den ble innført i 2014 til midten av oktober i år. Oversikten viser blant annet at:

• I alt 450 søknader er innvilget, og totalt er det utbetalt 146 millioner kroner i støtte.

Mellom 28 og 38 prosent av pengene som er utbetalt i støtte, er basert på gaver fra private selskaper eller privatpersoner.

Resten av de 146 millioner kronene, 62 prosent, er basert på gaver fra ideelle stiftelser, legater, fond eller venneforeninger (se grafikk).

Fakta

Gaveforsterkning:

• Gaveforsterkningsordningen ble innført i 2014 for å stimulere til økt privat sponsing av kulturlivet.

• Det første året omfattet ordningen kun statlig finansierte museer. I 2016 ble den utvidet til øvrige deler av kulturlivet.

• I alt 146 millioner kroner er delt ut i støtte siden starten.

Ville donert uansett

Gaver fra Sparebankstiftelsen DNB står oppført i 175 av de 450 søknadene, og stiftelsen er dermed den desidert største giveren. Administrerende direktør André Støylen støtter alle initiativ som kan utløse mer penger til kulturlivet fra private selskaper, men mener tallene tyder på at ordningen ikke fungerer helt slik den var ment.

– Jeg skulle i hvert fall ønske at det var en større andel av gaver fra privatpersoner og private virksomheter som utløste disse utbetalingene. Slik jeg tolket myndighetene, var jo også dette det viktigste formålet med å innføre ordningen, sier Støylen.

Årlig deler Sparebankstiftelsen ut om lag 100 millioner kroner til kulturformål. En rekke andre sparebankstiftelser og sparebanker er gjengangere i søknadsbunken til gaveforsterkningsordningen. Felles for alle disse er at de har vedtektsfestet å gi bort deler av overskuddet til gode formål.

– Vi er positive til at ordningen fører til at mottakerne av våre gaver får ekstra støtte av staten til å gjennomføre sine prosjekter. Men det påvirker ikke hvor mye vi deler ut til kulturformål fra budsjettet, sier Støylen.

– Er ikke nok

Over halvparten av de 450 søknadene kommer fra landets museer, som også var de første som var omfattet av ordningen da den ble innført i 2014. Fra 2016 ble ordningen utvidet til en rekke andre områder, som musikk, dans og bildekunst.

– At bare under en tredel av gavene kommer fra private selskaper og personer, er overraskende lite. Dette viser at gaveforsterkningsordningen i seg selv ikke er nok til å lokke private til å gi penger, sier generalsekretær Liv Ramskjær i Norges museumsforbund.

Hun mener Klassekampens funn viser at gaveforsterkningsordningen nå er overmoden for evaluering.

– Skal vi få til noe mer, må vi innføre skatteincentiver for private selskaper som gir gaver.

Professor Anne-Britt Gran ved Handelshøyskolen BI har blant annet forsket på privat finansiering av kulturlivet i form av gaver og sponsorater.

– Mitt inntrykk var at gaveforsterkningsordningen skulle få flere private bedrifter og rike privatpersoner på banen enn de stiftelsene som allerede gir mest penger til sivilsamfunnet, sier Gran.

Hun mener det er problematisk at store kunst- og kulturinstitusjoner som allerede får mest i offentlig støtte, også er de største mottakerne i gave­forsterkningsordningen.

– Når ordningen skal evalueres, må man også se nærmere på om den har ført til noen utilsiktede og uheldige konsekvenser. Blant annet kan det være at den bidrar til at stiftelsene flytter penger fra sivilsamfunnet til de mer profesjonelle aktørene.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk