Klassekampen.no
Tirsdag 24. oktober 2017
Hvorfor har Universitetet i Oslo invitert en av verdens mest kontroversielle filosofer til å forelese i exphil?
Den viktige uenigheten

Kronikk

Examen philosophicum (exphil) er en særegen institusjon ved universitetene i Norge. Det obligatoriske emnet baserer seg på idealet om at universitetsstudiet ikke bare skal gi faglig spesialisering, men også filosofisk vidsyn og ferdigheter i kritisk tenkning. Kunnskap om vitenskapens og etikkens filosofiske grunnlag, og ferdigheter i å skrive analyserende og argumenterende tekster skal gjøre utdannelsen rikere og studentene rustet til å bli kritiske borgere. Dette er ikke bare et norsk universitetsideal, men finnes i form av lignende «liberal arts»-emner ved toneangivende amerikanske universiteter som Columbia, Yale, og Chicago. I Danmark, hvor emnet ble avskaffet i 1971, har utdannelses- og forskningsministeren nylig gått inn for gjeninnføring.

Exphil blir ofte forbundet med filosofihistorien, men handler grunnleggende sett om å videreføre en pågående kritisk samtale. For å tydeliggjøre dette oppretter vi som driver exphil ved Universitetet i Oslo (UiO) nå en årlig exphilforelesning for å vise emnets relevans og å gi studentene et innblikk i den filosofiske forskningsfronten.

Hvert år framover skal vi invitere en innflytelsesrik filosof og dyktig formidler til å holde en forelesning om et aktuelt exphil-tema for alle våre studenter. I den grad plassen tillater det vil forelesningen også være åpen for andre interesserte, og alle kan følge forelesningen direkte på internett. Gjennom denne nærkontakten med forskningsfronten vil vi vise studenter og samfunnet for øvrig at kunnskapens grenser utvides av kvinner og menn som tenker annerledes og som utfordrer etablerte sannheter.

Exphilforelesningen arrangeres for første gang på Chateau Neuf 27. oktober. Peter Singer fra Princeton University skal diskutere sitt banebrytende forsvar for dyrs rettigheter. Han har tidligere argumentert for at alle vesen som kan føle smerte skal telle likt, og at favorisering av mennesker over dyr er urettferdig diskriminering («spesiesisme») til fordel for vår egen art. Singer selv har konkludert med å bli veganer.

Singer er en av verdens mest innflytelsesrike etikere og har formulert viktige bidrag innen en rekke debatter: om blant annet vårt ansvar for fattige i den tredje verden, eutanasi og miljøvern. Derfor har han også kommet på UiOs pensum, og exphilforelesningen er en sjelden anledning for våre studenter til å møte en av filosofene de leser (noe som dessverre ikke lar seg gjøre med Platon eller Simone de Beauvoir).

Også i norsk offentlighet har Singers utilitarisme blitt gjort gjeldende. På vårparten raste en debatt i norske media hvor det med utgangspunkt Singers filosofi ble argumentert for retten til senabort av foster med Downs syndrom. Flere hevdet at hans filosofi begrunner et «sorteringssamfunn» som er en trussel mot det universelle menneskeverdet.

På exphil-pensumet er det mange filosofer som, i likhet med Singer, forsvarer uvanlige og kontroversielle standpunkt. Disse filosofene er ikke på vårt pensum fordi vi støtter deres synspunkt, men fordi de har levert viktige bidrag til tenkningens historie. Vi støtter på ingen måte Aristoteles sitt forsvar for slaveriet, men mener det er viktig for studentene å få en innsikt i hvordan mennesker i vår sivilisasjon har tenkt om dette. Studentene lærer, og oppfordres til, å forholde seg kritisk og selvstendig til samtlige pensumtekster, og i mange tilfeller finnes det ikke noe «fasitsvar» som nyter bred aksept blant filosofer.

Denne gangen får studentene også anledning til å høre en profilert tenker som må forsvare seg mot innvendinger. Etter Singers forelesning vil to filosofer fra Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk fungere som opponenter, og det blir også anledning for studentene til å stille spørsmål.

Exphilforelesningen skal gi et eksempel på den filosofiske samtalen. Her kan påstandene godt være sterke og ukonvensjonelle, men vekten ligger på begrunnelse og rasjonell dialog, ikke på forenklinger og slagord (slike som gjerne formuleres i de 140 tegnene Twitter tillater).

Vi ønsker at studentene skal lære tre viktige ting. Først, ved å konfronteres med uvanlige standpunkt i en rasjonell samtale, vil de lære å begrunne sine egne standpunkt og derfor utvikle egen tenkning. Dernest, ved å vise respekt for mennesker som tenker annerledes utvikler studentene evne til å leve med annerledeshet og mangfold i moralsyn i samfunnet. Til sist ønsker vi – i tråd med en lang og verdifull exphil-tradisjon som særlig forbindes med Arne Næss – at studentene skal lære å forholde seg saklig til uenighet.

Denne ferdigheten er essensiell både i demokratiet og i vitenskapen. Ved å konfronteres med nyskapende tenkere i forskningsfronten håper vi studentene vil erfare at spørsmålene vi tar opp på exphil ikke er irrelevante eller livsfjerne, men angår virkelighetens grunnleggende dilemmaer – som enda ikke er blitt fullgodt besvart.

Noen studenter vil således kanskje gå ut fra Singers forelesning og bli veganer – mens andre finner nye grunner til at det er greit å spise kjøtt.

Artikkelen er oppdatert: 30. november 2017 kl. 10.57

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk