Tirsdag 24. oktober 2017
Tar av: Kjente norske forfattere som Kjersti Annesdatter Skomsvold, Gunnar Staalesen og Åsne Seierstad er blant dem som har fått mest reisestøtte for å markedsføre sine forfatterskap i utlandet. FOTO: Linda Bournane Engelberth, Berit Roald/NTB scanpix og Christopher Olssøn
• Norla dekker flybillettene til norske forfattere som skal opptre i utlandet • Nå kan støtten bli redusert
Flyr fra forfatterkollegene
Margit Walsø
Norla bruker millioner på å sende norske forfattere rundt på lanseringer og festivaler i utlandet. De heldigste har fått reise opptil 16 ganger på fire år.

bøker

I perioden 2013 til 2016 har Norla (Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet) brukt over 3,5 millioner kroner for å sende norske forfattere rundt om i verden.

Tallene Klassekampen har fått tilgang til, viser imidlertid at potten blir delt mellom et fåtall av forfatterne. Nesten halvparten av tildelingene, 46 prosent, går til forfattere som i snitt reiser på statens regning minst én gang i året.

For eksempel har kjente forfattere som Åsne Seierstad og Gunnar Staalesen fått reisestøtte hele 16 ganger de siste fire årene.

Sistnevnte forteller at Norla-pengene har finansiert reiser til litteraturfestivaler i Danmark, Storbritannia og Frankrike.

– Mange av disse festivalene er mindre arrangementer drevet av idealister som aldri ville hatt råd til å invitere en forfatter fra Norge om ikke Norla hadde bidratt med støtte, sier Gunnar Staalesen, som er godt kjent i utlandet for sine bøker om privatdetektiven Varg Veum.

Han er ikke i tvil om at reisestøtten fungerer etter hensikten.

– Det har bidratt vesentlig til at bøkene mine selger godt i Frankrike. Vi reiser på billigste måte med fly eller tog, og det er festivalene som plukker opp regningen for kost og losji.

Fakta

Norla:

• Et statsstøttet og ikke-kommersielt informasjonskontor.

• Gir utlandet opplysninger om norsk litteratur og norske forfattere. Senteret promoterer og formidler norsk litteratur til utlandet.

• Betaler ut reisestøtte til forfattere som deltar på utenlandske litteraturfestivaler og boklanseringer. De betaler også reisestøtte til forfattere som foreleser ved utenlandske universiteter.

• Mellom 2013 og 2016 utbetalte Norla over 3,5 millioner kroner i reisestøtte til norske forfattere.

• I samme periode gikk nesten halvparten av utbetalingene til forfattere som fikk fire eller flere søknader innvilget.

Spleiselag

Norla deler blant annet ut støtte til forfattere som skal delta på litteraturfestivaler eller forelese ved utenlandske universiteter. Disse midlene kommer fra budsjettet til Utenriksdepartementet. I tillegg har Norla en egen pott som går til reiser til boklanseringer i utlandet.

Direktør Margit Walsø i Norla mener reisestøtten bør betraktes som et næringstiltak.

– Reisestøtten er et enkelt og effektivt virkemiddel for å markedsføre norske forfatterskap i utlandet, sier hun.

– Det er som regel utenlandske forlag eller litteraturfestivaler som søker om støtte til en norsk forfatter de vil ha på besøk. Så blir det et spleise­lag mellom oss og søkerne, hvor vi som regel betaler flybilletten.

Walsø medgir at det er en balansegang mellom å støtte opp under etablerte forfattere og sørge for nyrekruttering.

– Men vi arbeider systematisk for å løfte fram nye forfatterskap. Samtidig er det slik at reisestøtten deles ut basert på etterspørsel, og da er det ikke så merkelig at det er de kjente norske forfatterne som er mest ettertraktet, sier hun.

– Dere vil ikke oppgi hvor mye hver enkelt forfatter har fått i støtte. Hvorfor ikke?

– Det er bare en praksis vi har hatt, men som vi planlegger å endre på. Generelt er det snakk om små summer som blir fordelt på mange ulike forfattere. I 2016 delte vi i snitt ut 3800 kroner til hver forfatterreise vi støttet, til sammen 110 reiser.

Har ikke oversikt

Forfatter Åsne Seierstad forteller i en e-post at hun ikke har oversikt over hvem som betaler flybillettene når hun lanserer bøker eller deltar på festivaler i utlandet.

Siden 2013 har hun blant annet reist til USA, Australia og Sør-Afrika på statens regning.

«Jeg har aldri spurt mine forlag når jeg blir invitert til lansering eller til en festival om det er de selv som dekker billetten min, eller om de har søkt støtte fra Norla, så antall reiser vet jeg ikke noe om», skriver Seierstad.

Kjersti Annesdatter Skomsvold er også blant de norske forfatterne som har fått mange av sine reisene sponset av Norla. I løpet av de fire siste årene har hun fått reisestøtte tolv ganger.

– Det er viktig at forfattere som får oversatt sine bøker i utlandet, også får mulighet til å møte leserne ansikt til ansikt.

– Det er noen få forfattere som reiser ofte med støtte fra Norla. Bør disse midlene i større grad spres på flere?

– Jeg antar at denne støtten først og fremst blir gitt til forfattere som har fått bøkene sine oversatt til andre språk. Og jeg tenker det er viktig at nettopp disse forfatterne også får reise til utlandet. Jeg oppfatter at Norla gjør et godt arbeid med å fordele reisestøtten, sier Skomsvold, som selv har fått debutboka «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» oversatt til over 25 språk.

Hun får støtte av Åsne Seierstad:

«Jeg vil si denne støtten er så tynn den kan bli, og at den nettopp smøres tynt utover ved at Norla dekker billetten», kommenterer hun.

Kan bli kuttet

Nå kan mye tyde på at støtten snart må smøres enda tynnere utover. I statsbudsjettet for 2018 har regjeringen foreslått å kutte 23 millioner av UDs midler til «næringsfremme, kultur- og informasjonsformål», hvor deler av forfatternes reisestøtte inngår.

Et slikt kutt vil være svært uheldig, mener Gunnar Staalesen.

– Jeg treffer mange i utlandet som er imponert over den innsatsen norske myndigheter gjør for å markedsføre norsk litteratur i utlandet. Det vil være et stort tap om regjeringen nå velger å kutte i disse støtteordningene, sier han.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 24. oktober 2017 kl. 10.45
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk