Du kan bla til neste sideBla med piltastene

«This Sweet Old World»: Lucinda Williams synger seg bakover, fortsatt lengtende etter tapt tid, tapte venner og familie.

Lengselsfugl

Happy Woman Blues: Lucinda Williams er en tryggere artist nå enn for 25 år siden, da hun spilte inn sangene på «Sweet Old World» for første gang – trygg på band, produsent og seg selv.foto: David McClister

Da ektemannen foreslo å spille inn 25 år gamle «Sweet Old World» på nytt, ristet Lucinda Williams på hodet. Men det var før prosjektet kom i gang.

Vanskelig, vanskelig. Sørstatenes rojale rootsrocker har rykte på seg for å være vanskelig – vanskelig i studio, vanskelig på scenen og vanskelig å intervjue. Og som vi har lært denne høsten-etter-Harvey, senest via Björks fortellinger om Lars von Trier under innspillingen av «Dancer in the Dark», så er jo vanskelig nøyaktig hva kvinner kalles når de ikke gjør som menn vil. Uten at vi i Lucinda Williams’ tilfelle skal smyge oss under dyna, men holde ytterjakka på vandrende inn i litt for dyre platestudioer med litt for mye konflikt over litt for lang tid.