Klassekampen.no
Fredag 20. oktober 2017
Kulturhistorie
Drømmen om det hellige land
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

Et bilde på det himmelske riket eller en helveteslignende konfliktsone? Bildet av Jerusalem har påvirket skandinavisk kultur i århundrer.

Det rätta, helliga Jerusalem, som är nederkommet av himmelen.

Det var drømmen i Selma Lagerlöfs roman «Jerusalem», som handler om den store, religiøse vekkelsen som hjemsøkte Dalarna i Sverige på slutten av 1800-tallet. I boka selger noen titalls bønder alt sitt jordiske gods og reiser til den hellige byen i Palestina for å vente på Jesu oppstandelse.

Men drømmen om Jerusalem dreier seg ikke bare om stedet. Det har også handlet om å skape et nytt Jerusalem der man var. Jerusalem har også en overført, symbolsk betydning, og den kan man finne spor av i kulturen helt fram til i dag. Nå forsøker et treårig forskningsprosjekt å beskrive den såkalte «Jerusalem-koden» i skandinavisk kultur.

Fakta:

• By i det historiske landskapet kjent som Judea. I dag er byen juridisk delt mellom Israel og Palestina, men styrt av Israel.

• Byen har stor historisk og religiøs betydning innenfor religionene jødedom, kristendom og islam.

• Mange regner Jerusalem som et «hellig sted» og pilegrimer fra forskjellige tros­retninger reiser jevnlig til byen.

• Ifølge Bibelen ble Jerusalem gjort til hovedstad for omkring 3400 år siden av kong David. Jødene regner Vestmuren/Klage­muren, den siste rest av Herodes den stores tempel, som sitt viktigste hellige sted.

• For kristne er Jerusalem byen der Jesus ble korsfestet og sto opp fra de døde, og der Gud sendte sin hellige ånd over apostlene.

• Muslimene har bygd Al Aqsa-moskeen på tempelhøyden, der de mener Muhammed for opp til himmelen. Kilde: Wikipedia

Guds valgte sted

Jordisk og himmelsk. Fysisk sted og indre opplevelse. Allegori for det himmelske riket og en helvetes­lignende konfliktsone. Forestillingene om stedet Jerusalem er mange, komplekse og konfliktfulle. Forskerne i prosjektet «Tracing the Jerusalem Code» har alt dette med seg når de har satt seg fore å spore tolkningene av Jerusalem og Det hellige land i skandinavisk kultur fra middelalderen og fram til tidlig 1900-tall.

Jerusalem-koden handler om den store fortellingen i den jødisk-kristne kulturen, om forholdet mellom mennesket og Gud og det utvalgte folk, forteller Eivor Andersen Oftestad, forsker i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet i Oslo.

Fortellingen sier for eksempel at Salomos tempel ble bygget etter en himmelsk modell. Gud valgte stedet, Jerusalem, hvor han skulle bo hos sitt folk. Da kristendommen kom til Skandinavia, ble også Jerusalem flyttet dit i teologisk forstand, forteller professor og prosjektleder Kristin B. Aavitsland.

– Enhver kirke er nemlig en slags kopi av Jerusalem i kraft av messen, sier hun, og viser til nattverden i den katolske messen, som gjenspeiler Jesus’ siste måltid med disiplene i et hus i Jerusalem før korsfestelsen.

Forbindelsen til Jerusalem ble også framhevet i arkitektur, utsmykninger og ikke minst relikvier som forbandt kirkene med Jerusalem.

Ikke minst er Nidarosdomen i Trondheim et eksempel på dette. Kulten rundt Olav den hellige ble modellert etter Jerusalems autoritet. I Nidarosdomen har oktogonen (åttekanten) som omgir St. Olavs kiste de samme målene som bygget rundt Kristi grav i Jerusalem. Olavs liv og død ble tolket som et speilbilde av Kristi liv og død, og det fantes også Jerusalem-relikvier i Nidaros.

Å erobre det hellige med vold

Interessen for Jerusalem som fysisk sted, vokste for alvor fram i middel­alderen. Når kirka representerte det himmelske Jerusalem, ble det også viktig å få eierskap til det jordiske Jerusalem. Korstogene forsterket en konflikt med muslimene om forståelsen av Jerusalem.

Under det ottomanske riket mistet Jerusalem for en periode sin betydning for europeiske kristne. Det ble rett og slett vanskeligere for kristne pilegrimer å reise dit. Det førte til en inderliggjøring av forestillingen om Jerusalem, både i katolsk og protestantisk kultur. I den dansk-norske salmetradisjonen har vi for eksempel «Eg veit i himmerik ei borg»:

Eg veit i himmerik ei borg,

Ho skin som soli klaare,

Der er ei synder eller sorg,

Der er ei graat og taare.

Forestillingen om det himmelske Jerusalem hentet ikke lenger næring fra det jordiske Jerusalem, men fra en indre forestillingsverden.

Ikke minst var Martin Luther og reformasjonen avgjørende for at vektleggingen av Jerusalem som fysisk sted fikk mindre betydning i Nord-Europa. Det som ble viktig nå, var spørsmålet om hvor Guds ord ble forkynt. Hellighet ble knyttet til de steder der Guds Ord ble forkynt «klart og rent».

– Luther mente at Jerusalem ikke lenger var så viktig. Han var mer opptatt av at reformasjonens klare lys strålte opp i sitt eget omland, sier Eivor Andersen Oftestad.

Luther hadde for eksempel en bekjent som nylig hadde vært i Palestina, der det var tørke og elendighet. For der synden var, var det ufruktbart. Det var langt mer fruktbare områder i Thüringen i Tyskland, slik Luther så det, for der ble Guds ord sant forkynt, forteller hun.

Tilbake til byen

I Selma Lagerlöfs roman ble Jerusalem bokstavelig talt flyttet inn i stua. I løpet av få år med vekkelse ble bondegården til den før så trauste og tradisjonelt gudfryktige Ingemar-slekten omgjort til bedehus for den nye herlighetsteologien, der ordene «Detta är Guds heliga stad, Jerusalem» prydet veggen.

Også fra Danmark-Norge finnes lignende historier. En tekst skildrer Christiania som Jerusalem: Akershus festning er Sions borg, og den nå nedbrente domkirka i kvadraturen er tempelet. Både konge- og kirkemakten i Danmark-Norge ble legitimert med henvisning til at man videreførte den sanne gudsdyrkelsen slik den hadde vært i Jerusalem.

Danmark-Norge ble faktisk et foregangsland i denne nye protestantiske verden. Det var et monokulturelt og monoreligiøst, luthersk land. Fordi kulturen og befolkningen var forholdsvis homogen og makten sentralisert, var det lettere å innføre den lutherske kulturen her enn andre steder i Nord-Europa, forteller Oftestad.

Dyrket landet

På 1800-tallet blir Det hellige land igjen mer tilgjengelig for europeere. Jernbane og dampskip gjorde reising enklere.

Engelskmannen Thomas Cook organiserte den første reisen til Palestina allerede i 1869, forteller Ragnhild Johnsrud Zorgati, første­amanuensis i religionshistorie ved Universitetet i Oslo.

Da de evangeliske misjonærene kom til området, begynte de bokstavelig talt å dyrke det hellige landet, for den som hadde evnen til å gjøre det karrige landet fruktbart, kunne også gjøre hevd på det.

I tillegg var vitenskapsfolk opptatt av Palestina. Botanikere kartla planteriket, kartografer målte opp landskapet, og arkeologer gjorde viktige funn. Når man ikke lenger kunne lese Bibelen bokstavelig på grunn av filologiske oppdagelser, fant man bevis på Bibelens sannhet i landskapet i Det hellige land. Landet ble igjen viktig fordi det kunne bekrefte den kristne versjonen av historien, forteller Zorgati.

Den amerikanske presbyterianeren Horatio Spafford og kona Anna, født i Stavanger, etablerte i 1881 The American Colony i Jerusalem, et utopisk kristent samfunn som trodde at verdens ende var nær. Familiene fra Dalarna som noen år seinere sluttet seg til kolonien, var modeller i Selma Lagerlöfs roman «Jerusalem».

Det tapte Jerusalem

Drømmen om Jerusalem hadde et sekulært etterliv også etter krigen og holocaust. For det norske Arbeiderpartiet fikk det sosialistiske Israel status som en sosialdemokratisk utopi. Hele det bibelske språket var i bruk i Arbeiderpartiets retorikk. I dag ville den type retorikk falt på steingrunn, mener Jerusalem-forskerne.

– Forestillingen om Jerusalem har vært ekstremt virksom og produktiv, og den har kunnet legitimere makt. I dag er dette i ferd med å bli borte, sier Oftestad.

Prosjektleder og kunsthistoriker Aavitsland forteller at bildet av Jerusalem som det himmelske riket fortsatt brukes i begravelser – men prester forteller at mange etterlatte føler seg totalt fremmed for tekstene, og assosierer bare den politiske konflikten med Jerusalem.

– Språket som har forsynt oss med virkelighetsforståelse i 1000 år, er i ferd med å forvitre, sier Oftestad.

modernetider@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 20. november 2017 kl. 14.57

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk