Klassekampen.no
Fredag 20. oktober 2017
Her er klimakrisen du ikke har hørt om: Grønnsakene våre blir til junk food.
Det store matsjokket

– Kanskje er det slik at mennesket bare er et utkast, en dårlig skisse. Vi er intelligente nok til å kolonisere hele planeten, men for dumme til å se utenfor vår egen lille horisont, til å forstå at handlingene våre har effekter langt utenfor den horisonten. Det er kanskje nytteløst å forklare en velstående person at alle flyturene hans, det hemningsløse forbruket av plast og bensin, holder på å drepe menneskeheten. Omtrent like nytteløst som å forklare en rotte at han sprer sykdommer og spiser opp folks mat. Vi er kanskje rett og slett for dumme til å overleve.

Det sier min nye kompis, Martin Emtenäs, hver kveld. Vi kjører rundt med en forestilling, der han er den lærde biologen som faktisk holder et slags foredrag. Men det sier vi ikke, for da er det ingen som kommer. Vi kaller det et show, da kommer de. Så spiller jeg og Birgitta litt, og Martin har kontroll på trommene. Så får vi applaus og blomster. Så bukker vi, slik man gjør på teateret.

Det er OK, jeg er så gammel nå så jeg tilpasser meg til sånne ting, det viktige er at jeg sitter der og hører på Martin og lærer mer og mer. Og så kommer det en ny gjest på hvert sted vi spiller på, det er naturfreaks av alle slag – og jeg tenker at det er egentlig mye morsommere å være på turné når man får lytte litt selv.

Om morgenene går jeg ut fra hotellene og tar en spasertur, jeg våkner tidlig. Jeg går forbi avisforsidene om mord og kjendisfester, om tiggeforbud og utspill fra nyvalgte partiledere. Og jeg tenker at vi sitter sammen i en bil som er på vei rett inn i en fjellvegg mens vi krangler om hvilken kanal radioen skal stå på.

I svenske småbyer finnes det ofte noe som kalles for Hälsans Stig. Det er en sti med hjerter, det er nok meningen at man skal passe på hjertet og gå langs denne ruta. Stiene går ofte der det ikke vokser så mange Espresso Houses og H&M, men mer bjørkekratt og siv. Endene snatrer i den varme høstmorgenen, man hører nesten ingen biler, og ser man opp mot himmelen, ser man ploger av gjess på vei sørover. Faen så mye bedre enn å våkne opp i frokostsalen på hotellet med frokost-TV på veggen. Jeg er så jævla uinteressert i alle de overskriftene. Det bør være en permanent overskrift: Klimaet på denne planeten er truet. Det bør hyle sirener. Vi bør ha panikk.

I amerikanske medier har det dukket opp en nyhet, enn så lenge helt ukommentert i svenske medier så vidt jeg kan se. Dere vet at næringsverdiene i grønnsaker har sunket siden 1970-tallet, ikke sant? Vi spiser mer grønnsaker nå enn hva vi gjorde før, men får i oss mindre vitaminer, antioksidanter og viktige sporstoffer som sink og mangan. Det er ingen fare foreløpig, for vi spiser mye mer enn vi trenger.

Jeg fant ut av dette da jeg skrev min siste bok om tomater og forsket litt. Det skyldes at jorda har blitt utarmet, men også at de typene av tomater, agurker og paprikaer som har blitt krysset fram, er utvikla for å gi store avlinger og tåle transport. Så jeg fant fram til gamle slag som ifølge næringstabellene hadde omtrent ti ganger høyere innhold av for eksempel lykopen. Jeg viste at småskaladyrking av gamle sorter, på en naturlig gjødslet jord uten gift, kunne tilføre oss mennesker det vi trenger, hvis vi er mange bønder som gjør det.

Men nå skriver disse amerikanske avisene at det finnes enda en årsak til at det blir mindre næring i grønnsakene, nemlig at det blir mer CO2 i lufta. Det gjør at planter vokser raskere, fotosyntesen fungerer bedre, men de nyttige ingrediensene blir det mindre av. For eksempel har proteininnholdet i ris sunket med i gjennomsnitt åtte prosent på 30 år. Ikke så farlig, tenker jeg, jeg liker ikke ris, men om jeg tenker litt lengre innser jeg at i for eksempel India har 53,4 millioner mennesker ris som sin eneste betydelige proteinkilde.

Og det vil påvirke oss alle. Flyktning­strømmene som oppstår når klimakrisa slår til i Sør-Asia, vil skape problemer for selv den mest innbitte Frp-er, uansett hvor godt de liker denne milde høsten.

Så, altså, klimaendringene endrer på næringsinnholdet i maten vår. Maten vi spiser blir mer og mer junk food, selv om vi spiser mer grønt. Mer sukker og karbohydrater, mindre vitaminer og antioksidanter. Det kunne kanskje komme på forsidene? Jeg har et forslag: «Superfood blir junkfood!»

Jeg vet jo ikke hvordan tabloidene ville presentere nyheten, jeg vil bare hjelpe til. «Matsjokket, så fet blir du av tomater!» Jeg vet ikke, dere klikkjagende redaktører finner sikkert på noe.

Men gjør det raskt.

Så kan dere dra til helvete.

Øystein Heggdal, Marit Simonsen, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 20. november 2017 kl. 15.01

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk