Klassekampen.no
Fredag 20. oktober 2017
Et brev fra Oven – fra Josephine Thrane til ektemannen Marcus.
Et tenkt brev

Oven, 1863

Kjære Marcus!

Jeg skriver nå til deg fra Oven. Du må vite at jeg alltid er med deg, ser deg og følger med deg og våre vakre barn. Nå ser jeg deg stå der ved skipsripa. Sola og vinden rusker i håret ditt! Åh som jeg gjerne skulle rusket i det. Det mørke, krøllete håret ditt har fått gråstenk, men huden din er nå igjen frisk og brun. Øynene dine har fått gløden tilbake. Jeg ser du holder rundt jentene våre, og de står tett inntil deg. Dere snakker og ler. Dere fem ser glade og forventningsfulle ut. Triste var dere da dere vinket farvel til vår eldste, Arthur, som sto på kaien og vinket amerikabåten farvel. Trøsten var i ditt rop: «Du kommer etter!» og hans svar: «Jeg kommer bare skolegangen er over! Tro meg, far! I Norge vil jeg i alle fall ikke være.»

Er så glad for at vi fikk de fire årene sammen etter fengselstida. Vi visste det begge at det var bare å nyte den, og at døden sto på lur. Men vi håpet jo på underet, at vi skulle fortjene å være sammen etter så vonde år. Hosteriene mine ble jo bare verre og verre. Arme deg! At du skulle få min lidelse på toppen av alt, var kanskje det verste for meg. Og jeg som jo bare ville at du skulle synes jeg var interessant, kunnskapsrik og vakker. Det var jo det du falt for hos meg da du var min kjære fransklærer. I stedet ble jeg tynn, utslitt, ærekrenket og skamløs der jeg gikk og tagg om almisser til barna. Tvang til og med småpikene våre til å bryte seg fram hvor kongens kortesje gikk – og knele og be om nåde for sin far. Det snakket vi to aldri om. Den nedverdigelsen hjalp jo heller ikke. Men jeg hadde gjort hva som helst for å få deg ut av Botsfengslet. Tuberkulosen fikk et lett bytte i meg. Den reiv meg i stykker.

Fakta:

Maria Josephine Thrane:

• Maria Josephine Thrane ble født 5. april 1820. Hun var opprinnelig lærer, men engasjerte seg politisk sammen med ektemannen, arbeiderlederen Marcus Thrane, som i forrige uke ble feiret med et storstilt 200-årsjubileum.

• Da Marcus Thrane ble arrestert i 1851, sørget hun for at han beholdt kontakten med de nystartede arbeiderforeningene ved å smugle brev inn og artikler ut av fengslet. I lange perioder hadde hun ansvaret for Arbeider-Foreningernes Blad.

• Hun døde 30. september 1862, bare 42 år gammel.

Sønderrevet var jeg for så vidt allerede. Jeg hadde sett deg så dårlig, så avglemt, så mishandlet, og det bare for dine meningers skyld. De fire dagene da du fikk internstraff i cella hvor det ikke var annet enn mørke og kulde, stillhet og vann og brød. Da trodde jeg de hadde knekket deg. Sinnssyk ble du da. Jeg var stiv av skrekk. Hjertet mitt blødde. Sint òg. Men jeg måtte være sterk. Du forstod jo hvorfor vi flytta hit til Grønland: Jeg ville du skulle forstå at vi var der for deg, så fysisk nært som det gikk an, slik at vi kunne besøke deg så ofte vi fikk lov. Stikke til deg nytt og mat. Du sendte ut meldinger til bladet vårt. Heldigvis hadde vi meg ute. Det var vårt stikk mot dem som murte deg inne.

Stemmen din ble ikke stille. De hadde ikke regnet med meg, at jeg kunne alt om Arbeiderforeningernes Blad. Alle andre visste jo det, at vi to var «two of a kind». Jeg, fru redaktørinnen visste jo hvem som kunne bidra, skrive, tegne, hvor den skulle settes og trykkes – og ikke minst distribueres. Avisen kom ut – og dine meninger var der fortsatt. Her var det jo almisser og hjelpende mennesker som gjorde at alt kunne fungere i så mange år. Og i alt det tunge og triste var dette tilfredsstillende arbeid. Hver lørdag var jeg stolt og glad da ukens avis var brakt ut på markedet. Den var da også vårt livsgrunnlag.

Så ser jeg dere vel av gårde. Selv fra her i Oven, så kan vi ikke se inn i framtida. Mitt håp for deg og mine er at du kommer over til det forjettede land og finner ny grunn å bryte opp. At du finner livsgrunnlag, og at dere alle får brukt evnene deres. Også de kunstneriske; musikk, tegning, maling, sang, teater – alt godt og gøy som gjør livet godt å leve. Jeg tror på Amerika. Jeg tror de der har behov for en som deg; en sann demokratiforkjemper. Synd jeg ikke kan være med på ferden.

Jeg siterer deg og noe du skrev i 1855 når jeg her kommer med noen ord du må ta med deg «over there»:

«Arbeidere! Ta vare på deres politikk. Der vil snart komme ulver i fåreklær for å søke å forvirre deres tanker, for å få dere til å tjene andres partiers planer,

således som dere alltid gjorde før dere ble et selvstendig parti. Dere er mange og sterke nok til å utgjøre et parti for dere selv. Vokt dere for å bli et annet partis gryteskrapere!»

Din Josephine

For evig – og i alle tider

Je t’ aime!

gr@oslomuseum.no

Teksten ble framført ved avdukingen av Blåskilt for å hedre Josephine Thrane på Grønlandsleieret 30–14. oktober 2017.

Artikkelen er oppdatert: 20. november 2017 kl. 15.01

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk