Fredag 20. oktober 2017
UTEN TILTAK: At ingen av de ti største teatrene i Norge kjenner til eksempler på trakassering, henger ikke på greip, mener BI-professor Sigrid Røyseng. Bildet er fra Nationaltheatrets oppsetning av «Et drømspill» i 2014, og skuespillerne på bildet har ingen tilknytning til saken. FOTO: Gisle Bjørneby, NATIONALTHEATRET
Ingen av de største teatrene i Norge kjenner til at seksuell trakassering er et problem på arbeidsplassen:
Tok ikke tak i trakassering
Skuespillere opp­lever mer enn dobbelt så mye seksuell trakassering på jobb som andre arbeidstakere. Men ingen av de største teatrene i Norge satte i gang tiltak etter at tallene ble kjent i 2010.

teater

«Intet problem.»

Teatret Vårt i Molde svarer kort og konsist på e-post når Klassekampen spør i hvilken grad seksuell trakassering er et problem ved teatret.

Det er ikke aleine: Ingen av de ti største teatrene i Norge kjenner til problemer med seksuell trakassering på arbeidsplassen, viser vår gjennomgang.

Dette til tross for at 45 prosent av skuespillerne i en undersøkelse fra 2010 svarte at de hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb det siste halvåret. Det var godt over dobbelt så mange som i arbeidslivet for øvrig.

– At teatrene ikke får med seg seksuell trakassering, overrasker meg ikke. Ofte er dette situasjoner man holder for seg selv, sier skuespiller Sofie Frost.

Fakta

Seksuell trakassering:

• I en undersøkelse blant norske skuespillere fra 2010 meldte 45 prosent at de var blitt utsatt for én eller flere seksuelt trakasserende episoder i løpet av det siste halvåret.

• 34 prosent av mennene hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, mot 53 prosent av kvinnene.

• Nå har debatten om seksuell trakassering i kulturlivet blusset opp igjen etter at Hollywood-produsent Harvey Weinstein er blitt anklaget for grov trakassering og voldtekter av kvinner i bransjen gjennom flere tiår.

• Onsdag skrev Klassekampen at flere skuespillere og andre i bransjen melder på sosiale medier at de er blitt seksuelt trakassert på jobb.

– Uansvarlig

Det skapte medieoppmerksomhet i 2010 da tallene fra Telemarksforskning viste at nesten halvparten av norske skuespillere ble utsatt for seksuelt trakasserende oppførsel på jobb.

Norsk Skuespillerforbund kalte inn arbeidsgivere til møte, og flere skuespillere fortalte om ukultur og daværende kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) sa at hun ville følge opp arbeidet mot trakassering.

Men lite konkret er blitt gjort fra teatrenes side. Ingen av de ti teatrene som Klassekampen har vært i kontakt med, sier at de iverksatte noen tiltak som følge av rapporten.

Onsdag skrev Klasse­kampen at flere skuespillere og filmarbeidere nå melder i sosiale medier at de har blitt utsatt for seksuell trakassering på jobb.

Blant dem er Sofie Frost, som jobber frilans og driver friteatergruppa Speak. Mandag politi­anmeldte hun to tilfeller av seksuell trakassering i forbindelse med filminnspillinger. Hun er skuffet over at teatrene ikke har gjort mer for å motvirke trakassering.

– Det er uansvarlig. Dette påvirker livskvaliteten og jobbmulighetene til kvinnene i bransjen og nører opp under voldtektskulturen i Norge om at dette er vanlig oppførsel man skal finne seg i, sier hun.

Ideal å ikke være vanskelig

I likhet med Teatret Vårt svarer Nationaltheatret, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret, Oslo Nye Teater, Trøndelag Teater, Rogaland Teater, Hålogaland Teater, Nordland Teater og Riksteatret at de ikke kjenner til at seksuell trakassering er et problem ved deres arbeidsplass.

Det henger ikke helt på greip, mener Sigrid Røyseng, en av forskerne bak rapporten fra 2010.

– Jeg har vanskelig for å tro at dette bare har gått over av seg selv, sier Røyseng, som er professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI.

I fjor publiserte hun og Bård Kleppe rapporten «Sexual Harassment in the Norwegian Theatre World» med utgangspunkt i tallene fra 2010, hvor de har dybde­intervjuet skuespillere.

Rapporten tar for seg mulige årsaker til at skuespillere opplever langt mer seksuell trakassering enn i arbeids­livet for øvrig.

Et av funnene er at det er liten tradisjon for å melde fra om krenkende episoder, og at det er et ideal å ikke være vanskelig og å ofre «det som er nødvendig» for å lykkes.

– Gitt at det er så vanskelig å si fra, tror jeg at det kan finnes problemer uten at de nødvendigvis kommer til overflaten. Man må bygge en tillit og en kultur for at det er greit å si fra, og at man ikke blir straffet for det i form av for eksempel dårligere eller fravær av roller, sier Røyseng.

Meldt om ett tilfelle

Ved de ti teatrene er det bare meldt fra om ett tilfelle av seksuell trakassering de siste fem årene, viser Klassekampens gjennomgang. Hendelsen skjedde ved Trøndelag Teater. Det var ikke et grovt tilfelle, og saken løste seg greit, opplyser teatret.

Oslo Nye Teater skriver at de planlegger en medarbeiderundersøkelse hvor det også skal spørres om seksuell trakassering, og Riksteatret skriver at det vil være naturlig å «formalisere et reglement for å trekke opp klare grenser for hva som er god og dårlig oppmerksomhet».

Ellers viser flere av teatrene til at de har rutiner for å ta opp seksuell trakassering og at dette inngår i HMS-arbeidet. Flere forsikrer at de tar temaet på alvor, og enkelte nevner at de har spurt spesifikt om seksuell trakassering i arbeidsmiljøundersøkelser.

Morten Gjelten, leder i Norsk teater- og orkesterforening (NTO), sier at rapporten ble tatt på alvor da den kom i 2010. Han forteller at NTO blant annet hadde møte med teaterlederne om temaet, og at det var enighet om at ansvaret ligger på bedriftene.

Samtidig tror han ikke at teatrene trenger nye systemer, men at de heller må jobbe for at de ansatte benytter seg av dem som eksisterer.

– Vi har likestillingslovgivning, arbeidsmiljølover og varslingsrutiner, men reglene må tas i bruk, og det må tydeliggjøres fra ledelsens side at man trygt skal kunne varsle fra.

– Hvorfor er det ikke en kultur for det i dag?

– Det er det krevende å spekulere i.

– Burde ikke teatrene ha satt i gang noen tiltak da rapporten kom i 2010?

– Rutiner for varsling skal det være overalt. Hvis det ikke blir meldt noe inn i systemet, må man angripe det fra den vinkelen og diskutere hvordan man skal skape trygghet for å gjøre det.

mariv@klassekampen.no

Tirsdag 23. oktober 2018
Svenske medier har ikke vært selvkritiske nok etter sine «ekstreme» metoo-saker, sier SVT-sjef.
Mandag 22. oktober 2018
Kringkastingsrådet har mottatt 110 klager på NRKs bruk av Civita-leder Kristin Clemet som ekspertkommentator på valget i Sverige. – Jeg gjorde mitt beste for å være noenlunde objektiv, sier hun.
Lørdag 20. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde prioritere «Gjerdeløa» over dyr utenlandsk kunst, mener kritikerne. Men skal et nasjonalmuseum alltid sette den nasjonale kultur­arven først?
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.