Klassekampen.no
Torsdag 19. oktober 2017
Venstresida kan ikke agere moralpoliti for alle som trør feil.
Ukultur

«Bryster beviser at menn kan tenke på to ting samtidig». Denne vitsen, som den svenske tv-kjendisen Paolo Roberto publiserte på Instagram i vår, skapte furore i Sverige: Flere kvinner anså spøken som sexistisk. Det gjorde ikke 17 år gamle Abdirahman Mohammed Ahmed, som på det tidspunktet satt i styret til Feministisk Initiativs ungdomsforbund. Han skrev en debattartikkel der han argumenterte for at man kunne la spøken fare, og konsentrere seg om større oppgaver, som at æresrelatert vold mot kvinner øker i Sverige. Resultatet ble at han måtte tre ut av styret, fordi han ikke ville trekke tilbake sin artikkel. «Alla ska vara trygga i det offentliga rummet. Vi ser mycket allvarligt på sexistiska skämt», slo styrekollega Hedda Tingskog fast.

Ofte kan det politisk korrekte være korrekt: Ingen trenger å si n-ordet, og det er riktig at hvite, privilegerte mennesker trenger å få øynene åpnet for mangt. Men vi bør følge med når værhanen viser, som i dette tilfellet, at det blåser vinder hit fra USA: Der har sanksjonene mot det å ikke ha de riktige holdningene blitt stadig kraftigere.

Da finansminister Siv Jensen delte et bilde av seg selv i indianerkostyme, eksploderte reaksjonene på nettet. Det er forståelig at nettopp Siv Jensen trigger ugreie assosiasjoner: Hun representerer for eksempel den norske staten, som med sitt oljesandprosjekt truer indianeres livsgrunnlag. Og det er grunner til å tro at dette virker annerledes og sterkere i USA, der indianerne ble utsatt for et folkemord av dimensjoner. Det er forståelig at det gir deg en emmen smak i munnen om hvite, privilegerte jenter svinser rundt på ditt campus i polyester-kopier av indianerklær med slutty snitt: Min kultur er ikke ditt kostyme, som det heter i et slagord. Men hva skjer når debatten importeres over i en norsk kontekst?

Det mest slående er at dette er en debatt hvor aktørene ikke har vært dem som blir direkte berørt: Riktignok har flere med samisk bakgrunn reagert på det de ser som utidig bruk av et undertrykt urfolks kultur – Christina Henriksen, medlem av Samerådet, er blant dem. Men i det store og hele har dette vært en debatt der man har rykket ut på vegne av andre. Enda mer interessant: Man har forsøkt å arrestere dem som støtter Siv Jensen for å stå enda fjernere fra indianere enn dem selv. Som Ulrikke Falch formulerer det i VG: De som støtter Siv Jensen er eldre, hvite menn. Etter denne logikken er Falchs posisjon mer legitim, fordi hennes stilling som kvinne gir henne innsikt i undertrykkelsesmekanismer.

I debatten har det blitt vist til flere amerikanske tilfeller på såkalt cultural appropriation, at man bruker én kultur som rekvisitter for egen vinning – for eksempel at popartisten Miley Cyrus gikk med rastafletter og hip hop-klær. Men kultur holder seg aldri pent innenfor grensene vi tegner opp for den – og vi vil ærlig talt heller ikke holde den der. Skal ikke Beastie Boys få lage hip hop fordi de er hvite?

I tillegg til forestillingen om kulturell renhet, kommer kravene til moralsk renhet. I verdidiskusjoner agerer ofte venstresida som en slags politisk versjon av helicopter parenting, der man svever over vatna og slår ned på uønsket atferd. Det er en diskusjon man sjelden vinner, fordi moralismen overdøver det man måtte ha av gode argumenter – mange hører bare den nedlatende tonen til dem som ikke har samme holdninger. Vi må velge våre kamper. For mens vi diskuterer hva som er god takt og tone, legger høyresida fram statsbudsjettet og privatiserer velferden. Vi risikerer å stå på perrongen og diskutere riktig framferd, mens toget har gått for lengst: They may have won all the battles, but we had all the good songs.

karin.haugen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 20. november 2017 kl. 14.48

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk