Klassekampen.no
Tirsdag 17. oktober 2017
Regjeringen bryter fundamentalt med den norske basepolitikken.
US Marines i Norge

Landmaktproposisjonen om Hæren og Heimevernet ble presentert i forrige uke. Den tegner et dystert bilde av norsk forsvarsevne: «Samlet sett er vurderingen at det er alvorlige begrensninger ved landmaktens evne til å løse sitt oppdrag i dag.» Det er sterke ord i en offentlig proposisjon. I praksis er det svært lite igjen av det landbaserte forsvaret av Norge. Vi har spesialstyrkene i Telemark bataljon, som først og fremst er bygget opp for utenlandsoppdrag; en panserbataljon på Setermoen i indre Troms og en bataljon på Skjold, som nå ikke lenger skal være stående. Proposisjonen går inn for å opprette en kavaleribataljon ved Garnisonen i Porsanger i Finnmark, og i tillegg har vi Hans Majestet Kongens Garde som holder til i Oslo. Heimevernets elleve distrikter opprettholdes, men nedskaleres til 38.000 personer. Regjeringen går ikke inn for å gi Hæren helikoptre som erstatning for Bell-helikoptrene som flyttes til Rygge for å gi støtte til spesialstyrkene. Norge blir nå visstnok det eneste land i Nato med en hær uten helikoptre.

Det som er mindre kommentert, er at landmaktproposisjonen betyr at norsk basepolitikk forlates ved at man åpner dørene på vid vegg for permanent tilstedeværelse av amerikanske militære styrker i Norge. I proposisjonen står det at alliert støtte skal være tilgjengelig før en krise eller konflikt blir for stor. Det er en endring fra base­erklæringen fra 1949, der det heter at det «ikke vil bli åpnet baser for fremmede lands stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep.»

Nå vil amerikanske styrker være utplassert og trene i Norge, på Værnes og sannsynligvis også på Setermoen i Troms. Proposisjonen omtaler, kanskje for første gang, at det finnes et særskilt forpliktende samarbeid med det amerikanske marinekorpset. US Marines skal ikke bare trene i Norge; styrkene inngår som en sentral del av forsvarsstrategien også i fredstid. I proposisjonen står det: «For fortsatt å kunne utvikle interoperabilitet og planverk med nære allierte, vil regjeringen prioritere trente og kompetente avdelinger som kan inngå forpliktende operativt samarbeid over tid». Det er det mulig å forstå slik at utvalgte norske militære styrker kontinuerlig skal samkjøres og samtrenes med US Marines’ i Norge. Den norske husmannstanken her er at hvis vi har egne styrker som hjelper amerikanerne, så gir det oss «innflytelse». Eller som det heter: «Nasjonal evne til å bidra i alle faser av en konflikt er strategisk viktig, da det bidrar til økt politisk innflytelse og kontroll med allierte operasjoner på norsk territorium». Det er altså ikke lenger snakk om at Norge ber om hjelp fra Nato i en situasjon der krig truer, men at amerikanske styrker står permanent i landet, og for i det hele tatt å ha noen innvirkning på det USA bestemmer, må vi ha norske soldater som samarbeider tettest mulig med dem.

Det betyr at det åpnes et helt nytt kapittel i norsk forsvarshistorie, i det norske styrker i stadig større grad vil inngå i en slags felleshær med amerikanerne i Norge, der det ikke nødvendigvis er slik at norske forsvarsmyndigheter har befalet og det endelige ord. I kraft av å være verdens sterkeste militærmakt vil USAs ord veie tyngst. Spørsmålet er også hva den nye og forsterkede amerikanske tilstedeværelsen i Norge vil bety på lengre sikt. Kan etableringen av denne typen baser og fellesoperasjoner bli et brohode for militært engasjement også i andre land og områder, for eksempel i Baltikum og Polen? Uansett er det nå snakk om tydelig endring av den norske basepolitikken, som fortjener en større offentlig debatt enn at den mumles bort i noen kryptiske formuleringer i en offentlig proposisjon.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 20. november 2017 kl. 14.15

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk