I den økonomiske liberalismen gjøres markedet til et naturlignende fenomen og en uerstattelig mekanisme for reguleringen av samfunnets rikdom. Men selv om liberalismen tar for gitt at et moderne samfunn må være et markedssamfunn, har den likevel ofte et skarpt blikk for den sosiale misnøyen som markedets upersonlige konkurranse kan framprovosere. Av denne misnøyen oppstår en varig trussel om politiske opprør mot markedet, noe som kan skape farlige situasjoner der samfunnet går mot totalitarisme.