Tirsdag 17. oktober 2017
SatseR: – Vi har ikke tilpasset den digitale søndagsutgaven med sikte på å utløse mer pressestøtte, sier Bergensavisens sjefredaktør Sigvald Sveinbjørnsson.Foto: Emil W. Breistein, Bergensavisen
• Bergensavisen la om søndagsutgaven til e-avis i fjor • Får full uttelling i pressestøtte
Vinner på søndager
Undersak

Medietilsynet tar selvkritikk

I år får Medietilsynet igjen kritikk for ikke å treffe godt nok med sine prognoser for hvor mye mediehusene vil få utbetalt i produksjonsstøtte. Tilsynet hadde i år ikke tatt tilstrekkelig høyde for opplaget til Bergensavisens søndagsutgave i sine første beregninger.

– Vi har ikke fullstendig oversikt over alle faktorer og vet heller ikke hvem som vil søke før vi er kommet et godt stykke ut i året. Der er derfor utfordrende å lage gode prognoser. Men vi kan bli bedre, sier Tor Erik Engebretsen, direktør for tilskudd, økonomi og marked i Medietilsynet.

– Skal vi klare å lage vesentlig bedre prognoser, må vi endre regelverket, for eksempel ved å basere tilskuddet på opplagstallene for to år tilbake. Men dette ville medført at ordningen ble mindre mål­rettet og oppdatert.

Av 157 mottakere mottar fem mediehus 165 millioner av årets produksjonsstøtte. Dette tilsvarer halvparten av årets ramme. Mens de største avisene får 1711 kroner i støtte per abonnent, kan enkelte av de mindre lokalavisene få så lite som 100–400 kroner.

Som Klassekampen omtalte forrige uke, har kultur­minister Linda Hofstad Helleland i statsbudsjettet foreslått et kutt på 25,7 millioner kroner i støtten til de største mottakerne. Forslaget kan bli nedstemt i Stortinget.

Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.

Medier

I går sendte Medietilsynet i Fredrikstad ut tallene for den såkalte produksjonsstøtten til norske mediehus. Mens flere av de største mottakerne taper millioner av kroner i pressestøtte som følge av opplagsnedgang for papiravisa (se grafikk), får Bergensavisen to millioner kroner i økt tilskudd.

For Bergensavisen var det alt annet enn en gladnyhet da storebror Bergens Tidende i februar i fjor bestemte seg for å legge ned søndags­avisa. Fordi de to avisene delte på kostnadene til distribusjon, ble også Bergensavisen dratt med i dragsuget og måtte legge ned sin søndagsutgave på papir.

Men Bergensavisen fortsatte å gi ut søndagsavisa som e-avis. Da var det ingen ulempe at regjeringen i 2014 innførte en såkalt plattformnøytral pressestøtte. Det vil si at medie­husene også får uttelling for digitale abonnement. I fjor ble Bergensavisen stående med et økt opplag på nesten 2000 abonnenter, og en stor del av økningen kom som følge av rendyrkingen av søndagsavisa som e-avis.

– Vi har laget søndagsavis i mange år, og lager den i dag akkurat som vi gjorde før. Den eneste forskjellen er at den ikke trykkes og gis ut på papir, sier sjefredaktør Sigvald Sveinbjørnsson.

Fakta

Produksjonsstøtte til aviser:

• 157 aviser deler i 2017 på 313 millioner kroner som er satt av til produksjonstilskudd for økonomisk vanskeligstilte medier.

• Ordningen fordeles etter opplag, og skal bidra til nyhets- og aktualitetsmangfold over hele landet.

• Klassekampen er i år den største støttemottakeren, med 40,2 millioner kroner.

• For første gang er en lokal nettavis med blant støttemottakerne, Alvdal midt i væla.

Kilde: Medietilsynet

– Bare å surfe videre

Han er krystallklar på at den digitale søndagsutgaven ikke er et halvhjertet avisprodukt som er skreddersydd for å utløse pressestøtte etter de nye reglene.

– Det er ikke slik at vi fyller søndagsavisa med annonser og gamle saker. Tvert imot. Jeg mener det er viktig å bevare søndag som avisdag fordi folk har mer tid til å lese i helgene, uansett om lesningen skjer på nett eller papir, sier Sveinbjørnsson.

Medieforsker Erik Wilberg ved Handelshøyskolen BI mener Bergensavisens omlegging av søndagsavisa er et godt eksempel på hvordan den plattformnøytrale pressestøtten var ment å fungere.

– Hele mediestøtten er i støpe­skjeen. Når regjeringen legger fram den varslede stortingsmeldingen om pressestøtten neste år, vil det ikke gå så lang tid før det blir gjennomført store endringer. Så det er bare å surfe videre på ordningen slik den er i dag, så lenge den varer, sier Wilberg.

Vil ikke kopiere BA

Som Klassekampen har omtalt tidligere, er Mediehuset Dagsavisen, med Rogalands Avis og lokalutgaver i Drammen og Moss, en av de største taperne i årets fordeling av pressestøtte. I alt mister Medie­huset Dagsavisen 3,7 millioner kroner som følge av opplagsnedgang.

Både Dagsavisen i Oslo, Fremtiden i Drammen og Moss Dagblad ga tidligere ut søndagsaviser. Sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen har likevel ingen planer om å starte opp med digitale søndagsaviser, selv om det kunne gitt god uttelling i form av økt pressestøtte.

«Vi driver ikke produktutvikling [ut fra] hva som gir mest pressestøtte, men hva leserne ønsker og hva som gir oss muligheter for langsiktig kommersiell overlevelse. Søndagsavis er ikke noe vi vurderer nå», svarer Lysholm via e-post.

Han gjentar samtidig sin tidligere kritikk av Medietilsynets prognoser for pressestøtte, som han mener er for upresise. I år hadde ikke Medietilsynet tatt tilstrekkelig høyde for det digitale opplaget til Bergensavisens søndagsavis. For Dagsavisens vedkommende betyr det at budsjettet må justeres ytterligere ned med 700.000 kroner.

«Vi skulle ønske en større forutsigbarhet i de offentlige rammebetingelsene for å forvalte det norske mediemangfoldet».

Sjefredaktør Sigvald Sveinbjørnsson i Bergens­avisen understreker at det ikke er søndagsopplaget alene som har gitt en solid påplussing i pressestøtten, men en generell vekst i antallet digitale abonnenter.

– Antallet betalende abonnenter er nå 30 prosent høyere enn i fjor, sier han.

jonas.braekke@klassekampen.no

Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.
Tirsdag 12. juni 2018
Ark bruker nettbokhandelen sin til å profilere feelgood-satsingen Lesetid fra eierforlaget Gyldendal. Nok et tegn på at bokhandlene flytter grensene for skikk og bruk, mener bransjefolk.
Mandag 11. juni 2018
Tv-seriene får lengre og lengre episoder. Det risikerer å spenne bein for serienes suksess.
Lørdag 9. juni 2018
Folk er villige til å betale 125 kroner for å se ferske filmer på nett, viser Nettkinos første tester. Men de store kinokjedene nekter å bli med.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk