Det finnes en slått som heter «Akslabiten». Den fikk navnet sitt en kveld da spelemannen Per Bulko fra Ullensvang i Hardanger spilte slåtten for en lyttende forsamling, en eller annen gang på 1800-tallet. Bulko var sikkert inspirert, slåtten fløyt av gårde og tok lytterne med seg. En i forsamlingen beit Bulko i skuldra da han var ferdig med slåtten, så fint var det at han ikke hadde ord. Men et bitt kunne han spandere. Siden har slåtten hett «Akslabiten», og den er mye brukt av spelemenn i dag. Det er vanskelig å finne andre slåttenavn med slik iboende ros (og smerte). I Telemark har vi slåtten med det noe omstendelige navnet «Han dryfte godt spel, Knut». Å dryfte kan kanskje oversettes med å gi form, å skape. Knut Lurås fra Tinn gav god form til slåttene, og navnet kler den høytidsstemte slåtten.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Kunsten å digge
Kommentar
Er det ikke slik, da? At de der gode festene er noe man skylder seg selv å dvele litt ved og helst gjenfortelle, sånn at energien blir med videre på veien. Onsdagens femårsfest for Musikkmagasinet, på John Dee i Oslo, var i hvert fall en såpass energisk og inspirerende opplevelse, at vi ikke helt kan slippe taket. Med Jan Erik Vold og Kåre Virud og deres Dylan-tolkninger øverst på plakaten, var også billettsalget og oppmøtet så bra at forutsetningene for en flott konsertkveld var de aller beste.