Klassekampen.no
Mandag 16. oktober 2017
Annerledes og motstrøms
Sogn og Fjordanes vei mot moderniteten er imponerende om vi tar av oss bybrillene.

nyere historie

Sogn og Fjordane har helt siden «storhetstiden» som sentrum i middelalderen ligget litt utenfor begivenhetenes sentrum – vel å merke hvis vi ser det fra sentrum.

Da Bergen vokste, og sentrum etter hvert ble synonymt med bydannelser, kom fylket på defensiven. Forsøkene på å skape en by i Sogn og Fjordane har vært like mange som de har vært mislykkede, helt siden fylket ble løsrevet fra Bergen som eget fylke i 1763.

Det byløse fylket

Den første store satsningen var på Lærdal, som var en gammel markedsplass gunstig plassert innerst i Sognefjorden mellom vann og land, og midtveis mellom øst og vest. Men Lærdal vokste aldri, og var perifert plassert i fylket.

De eventyrlige sildeforekomstene på 1800-tallet la grunnlaget for nye kystbyer på Vestlandet som Florø og Måløy. Men Ålesund og Haugesund lå alt mange hestehoder foran, og forspranget ble aldri hentet inn. I moderne tid er det Førde som er det nærmeste vi kommer fylkeshovedstad, men med en befolkning på 12 000 er det lite å skryte av.

En utfordring i Sogn og Fjordane er at det økonomiske tyngdepunktet har ligget inne i fjordene, ikke på kysten som lenger sør og nord på Vestlandet. Kyst­byene manglet derfor et omland og ble for ensidig avhengige av den ustadige silda.

Veien mot moderniteten

Men tar vi av oss bybrillene er det fascinerende å se på Sogn og Fjordanes vei mot moderniteten. Sammenliknet med den ustadige silda var skogen mer solid vare. Tømmerhogst og trelast­eksport gav indre Sogn et formidabelt oppsving på 1700-tallet – helt til skogen var nærmest tømt.

Da det industrielle gjennombrudd kom, ble fossene nøkkelen til Sogn og Fjordanes suksess. Aluminiumsverket på Årdal ble etter krigen brått en av Norges største industriarbeidsplasser, som aktiverte de fleste av stedets 7500 innbyggere. Moderniseringen, som i lang tid hadde ligget etter i Sogn og Fjordane, gjorde med ett et byks, i hvert fall noen steder i fylket.

Motstrømsfylket

Men ikke overalt. Sogn og Fjordane går mot strømmen, ikke bare som et av de første stedene der motstand mot kraftutbygging fant sted. Motstanden mot sentralisering har gått som en rød tråd gjennom fylkets moderne historie, det være seg gjennom avholds-, mål- og legmannsbevegelsene på 1800-tallet til dagens satsning på småsamfunn, primærnæringer og utdannelse.

Sogn og Fjordane er blitt historie, og nå har fylket også fått sin historie, som i morgen lanseres i Florø!

Artikkelen er oppdatert: 20. november 2017 kl. 13.58

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk