Klassekampen.no
Mandag 16. oktober 2017
Ved samlivsbrudd mister far retten til pappaperm. Politikerne må endre fedrekvotens usosiale profil.
Den usosiale fedrekvoten

Kronikk

Norge går tilbake til 14 ukers fedrekvote under foreldrepermisjon. Fedrekvoten har nemlig vært en suksess, i alle fall målt i den tiden fedre bruker hjemme med barna i første leveår. Forskning viser at mye kontakt og tid mellom far og små barn fra 0 til 3 år, også etter samlivsbrudd, er en beskyttende faktor i barnets liv, og den varer livet ut.

Et bredt flertall har varslet at de vil støtte Aps forslag om å utvide fedrekvoten fra 10 til 14 uker. Ap, SV, Sp, KrF, Rødt og MDG har alle programfestet at de vil utvide fedrekvoten til 14 uker. Venstre vil øke den til 15.

Når fedrekvoten debatteres igjen på Stortinget, står det altså bare om hvor mange uker som skal reserveres for far. Økningen er fantastiske nyheter, men bak debatten skjuler det seg en mesterlig tåkelegning av det virkelige temaet som politikerne prøver å unngå.

«Jeg skal bli pappa, men får ikke lov til å ta pappaperm», skriver en fortvilet far. Hvert år står rundt 6.500 nybakte fedre uten rett til å ta ut fedrekvoten, fordi barnets mor ikke har hatt jobb og inntekt før barnet ble født: «I dag kan far ha jobbet i 20 år og betalt skatt og trygdeavgift, uten å få mulighet til å ta ut fedrekvoten fordi ordningen er avhengig av mors inntjening. Slik diskriminerer lovverket flere tusen menn», sa stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland (H) til VG i 2010.

Hva er fasiten etter fire år i regjering? Til tross for at Esa i 2016 konkluderte med at Norge diskriminerer fedre, har verken Høyre, Frp eller noen andre partier løftet en finger for å sikre fedre selvstendig opptjeningsrett. Forslag til nytt statsbudsjett 2018 nevner ikke engang selvstendig opptjeningsrett for fedre – til tross for at nesten samtlige partier har programfestet det. Erna Solberg sa det rett ut til Aftenposten: «Fedrekvoten er ikke høyeste prioritet nå.»

For deg som er far, betyr det følgende: Dersom mor ikke har vært yrkesaktiv minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden begynner, kan du glemme fedrekvoten. Er mor student, ufør, eller går på arbeidsavklaringspenger – glem fedrekvoten. I tillegg kommer alle de tusenvis av fedre som ikke bor sammen med mor.

En av fire fedre (24 prosent) får av ulike grunner ikke tatt ut fedrekvote i det hele tatt. Bak de glemte fedrene står de glemte barna. Skilsmissebarna. Barna som opplevde at mamma og pappa gikk fra hverandre. Eller barna som kanskje har vokst opp mest hos mor, men som savner å få være mer med pappa.

Hvorfor skal barna miste verdifull tid med pappa, bare fordi mor og far ikke bor sammen lenger? Vi kan ikke lenger ta utgangspunkt i at en far som ikke bor sammen med barnet, er en dårligere far enn en far som bor sammen med mor. Og kanskje har toåringen mest behov for å være sammen med pappaen sin når mamma og pappa ikke er sammen lenger.

Psykologiprofessor Frode Thuen argumenterer for at barn bør ha hyppig kontakt med far, også etter samlivsbrudd. «Forskning viser at fravær av kontakt med far er en stor risikofaktor for barns utvikling», sier han.

Det er disse glemte barna politikerne burde diskutere. Når politikerne vedtar 14 ukers fedrekvote på Stortinget, er dette fortsatt en fjern drøm for tusenvis av norske barn og fedre.

Har politikerne glemt at barn i dag vokser opp i et mangfold av familier? Vi må ha en moderne familiepolitikk som er tilpasset dagens ulike familier. Ifølge SSBs tall fra 2016 bor i dag 24 prosent av barna med bare mor eller bare far, mens det tilsvarende tallet var 18 prosent i 1989. Disse 24 prosentene utgjør hele 270.000 barn fra 0 til 17 år. Merkverdig nok sammenfaller statistikken med fedrekvoten: 24 prosent av fedre får ikke tatt ut fedrekvoten.

Det er på høy tid å diskutere fedrekvotens usosiale profil. Middelklassefamiliene og kjernefamilien er de som får nyte godt av fedrekvoten vi alle betaler for. Økningen i fedrekvoten er fantastiske nyheter. Men spørsmålet vi bør stille oss er: Hvordan skal vi utforme foreldrepermisjonen slik at alle barn drar nytte av den? Det vi trenger, er en fedrekvote for barn – på linje med den selvfølgelige retten alle barn har til mor fra fødsel. Uavhengig av mors sivilstatus eller samliv med far.

Ved samlivsbrudd bør far og mor ha samme lovfestende rettigheter til foreldrepermisjon som når man bor sammen. Far er som i alle andre instanser fullstendig prisgitt mors godvilje. Tiden er nå overmoden for å få vedtatt nødvendige endringer i loven slik at alle barn kan nytte godt av fedrekvoten.

En slik politikk er ikke utopisk. På Island får fedre tre måneders pappaperm – uavhengig av mors yrkesaktivitet.

henrikhslevigen@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 20. november 2017 kl. 13.59

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk