Mandag 16. oktober 2017
Vitnelitteratur: Forfattar og dramatikar Finn Iunker har skrive «Stemmer fra Israel», basert på vitnemåla til israelske soldatar frå dei okkuperte områda.
Dramatikar Finn Iunker har reinska vitnemåla til israelske soldatar for kontekst. Då står reine overgrep att.
Vedkjenningar av synd
Undersak

Stemmer fra Israel:

Sørøst for Betlehem, 2002:

Fortell om ham på panseret.

Klagen var helt dustete. En kaptein skulle ha bundet en palestiner fast til panseret på en jeep og kjørt rundt i landsbyen med ham. Det virket helt meningsløst. Men rapporten stemte. Kapteinen hadde kjørt inn i Takua, en ganske hissig landsby, og de hadde kastet steiner på ham. Da hadde han stoppet en palestiner og bundet ham fast til panseret. Så hadde han kjørt videre, rundt

omkring i landsbyen.

Hebron, 2002:

Det var et hus vi tok i Hebron. Familien måtte som vanlig flytte ned en etasje. Vi satte et rør i et hull i veggen, med en trakt i vår ende, sånn at vi kunne tømme blæra mens vi var der. Vi sørget for at røret pekte ut i bakgården, der familien hadde noen bur med kyllinger. Når faren eller ungene kom ut for å se til dem, kunne vi pisse på dem. Det var dagens høydepunkt.

Fordi … ?

En venn av meg likte å stå ved vinduet og skylle munnen mens han pusset tennene. Han ventet med å spytte ut til han så noen nedenfor. Man kan gjøre det eller la være. Det er ingen som sladrer, og det er ingen å sladre til.

– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».

BØKER

– Vitnemåla til israelske soldatar frå Vestbreidda og Gaza interesserte meg ei god stund, før eg «høyrte» at dei kunne bli røyster i teatret og kanskje særleg i Radioteateret: Nakne røyster i eit nake medium.

Dramatikar Finn Iunker har omsett og redigert tekstar frå Breaking the Silence, den israelsk soldatorganisasjonen skipa av veteranar med røynsler frå dei okkuperte palestinske områda. Organisasjonen publiserer vitnemål frå kvardagen som okkupant blant sivile. Dei har som mål å få slutt på okkupasjonen.

Breaking the Silence gav Finn Iunker løyve til å redigera tekstane, føresett at han tok vare på ånda i vitnemåla.

– Eg har ikkje skrive ei rammeforteljing og har ikkje lagt til noko i tekstane. Desse krava viste seg å vera produktive, litterære avgrensingar, seier Iunker til Klassekampen.

No har dei nedstrippa tekstane komme i bokform under tittelen «Stemmer fra Israel».

Fakta

Finn Iunker:

• Internasjonalt kjent norsk forfattar og dramatikar (f. 1969). Har skrive i dialog med antikke drama, men også «Det skjendige drapet i Skippergata» (2007) om Torgersen-saka.

• Fekk Ibsenprisen i 2006. I Noreg har Verk produksjoner sett opp fleire av stykka hans.

• Aktuell med «Stemmer fra Israel» (Kolon).

Moralfilosofi i praksis

Vi møter forfattaren ein haustvakker forstadsdag heime på Holmlia i Oslo, der berre glad barneleik kan høyrast. Vestbreidda og i Gaza synast fjern, noko Iunker òg har tenkt over.

– Kvifor skulle eg sitja her og omsetja dei plaga vitnemåla til soldatar som gjer grufulle ting mot sivile i dei palestinske områda? «Stemmer fra Israel», men igjen utan at palestinarane kjem til orde.

Iunker fortel at han vart tiltrekt av det konkrete i vitnemåla: Eit menneske i møte med eit anna menneske.

Slik kan det sjå ut i boka, når eit natteraid blir skildra under tittelen «Sør for Nablus, 2009»: «Jeg husker et hus vi raserte. Vi har en hund som kan finne våpen, men vi bare ødela huset. Moren stod og så på og gråt. Barna stod ved siden av og strøk henne over håret. Når jeg tenker på hvor omhyggelig mamma steller med hver krik og krok hjemme, og så kom vi bare og ødela det».

– Eg er interessert i Stanley Milgrams psykologiske eksperiment om sambandet mellom autoritet og lydnad, og generelt interessert i moralfilosofi, korleis moralen endrar seg avhengig av om ein er okkupert eller okkupant, og kva som får menneske som deg og meg til å gjera ting dei aldri ville gjort i ein normalsituasjon.

Slike overordna problemstillingar er likevel abstraksjonar. Iunker har berre opplevd dei som produktive når dei har vore konkrete, i dei skildra møta mellom menneske og i hans arbeid med teksten.

– Som forfattar i eit post-protestantisk land, har eg òg vore inspirert av både Augustins og Rousseaus «Bekjennelser», og eg tenkjer at det å letta hjarta har ein universell, psykologisk effekt utover den religiøse syndsvedkjenninga. Samstundes har eg under arbeidet tenkt på kva det betyr, at dette er vitnemåla til dei «gode» soldatane.

Røynd – dramatikk – røynd

«Stemmer fra Israel» nyttar om lag ein tredel av vitnemåla frå boka «Breaking the Silence. Our Harsh Logic. Israeli Soldiers’ Testimonies from

the Occupied Territories 2000–2010» (2012), men Iunker har skore ned tekstane til eit minimum, slik at berre essensen står att.

Forfattaren har konsentrert seg om tre kategoriar vitnemål. Dei som handsamar møte mellom soldat og sivil, møte mellom busettar og palestinar og til sist utføringa av ordrane frå siviladministrasjonen. Den politiske konteksten er borte, alt som handlar om å legitimera den israelske statens behov for tryggleik til dømes. Tilbake står det som berre kan kallast overgrep.

– Når du les dei originale vitnemåla, er det fordi du er interessert i Midtausten-konflikten. Når du byrjar å arbeida med materialet som dramatikar, aktiverer du eit handverk. Du lager litteratur av stoffet, søkjer å skapa ein tekstleg rytme der det estetiske overskrid ønsket om å fortelja noko grufullt, seier han.

Samstundes minner Iunker om at all skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda. Vona er at lesarar og teaterpublikum skal reagera likt på tekstane, som han.

– Under redigeringa har eg vore styrt av det same «demoniske» instinktet som når eg skriv: Eg ønskjer å ta kontroll over lesaren sine tankar. Då må det vera eit godt samband mellom setningane. På dette nivået har eg skapt einskap i tid, luka ut alle munnlege fyllord og flytta subjekt og verbal så langt til venstre i setninga som råd.

Det handlar også om Iunkers ideal for eit tydeleg språk.

– Eg er veldig opptatt av klart språk, men liker det engelske omgrepet «plain language» betre enn det byråkratklingande «klårspråk», seier han.

I språkrøkta har også samarbeidet med skodespelarar vore viktig i begge endar av prosessen. Hausten 2016 leia Iunker ei iscenesett lesing av «Stemmer fra Israel» med Ine Wilmann og Bartek Kaminski på Dramatikkens hus i Oslo, der Iunker er husdramatikar.

guri.kulaas@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk