Månedens poet

Kammerveteranen

Månedens poet

Kjetil Granli

Hver måned kårer diktkammeret.no månedens poet som blir intervjuet og trykket i Bokmagasinet.

– Gratulerer med å være Diktkammerets månedens poet. Du omtales som en veteran på Diktkammeret. Hvordan startet du å skrive der?

– Jeg tror jeg begynte der i 2001, da det startet opp, så har jeg vært med så å si hele tida fram til nå. Skrivinga har jeg holdt på med i omtrent tjue år, men Diktkammeret var det første stedet jeg viste det jeg skrev for andre. Det gikk mest i kladdebøker før det.

– Hvordan opplevde du det at andre leste det du skrev for første gang?

– Det var kjempestas at andre leste diktene, og ikke minst det å lese andres dikt. Alle kan kommentere de diktene og poetene de selv vil. Det blir til at man følger hverandre, og kjenner til hverandre.

– Hvordan har du utviklet deg siden du først begynte på Diktkammeret?

– Jeg har blitt flinkere, sånn jeg ser det. De første diktene jeg skrev, har jeg kasta nå, hehe. Jeg ser en forskjell selv, diktene er tydeligere nå, de er klarere. Det å få andres blikk på dem har hjulpet mye. Ikke minst kommentarene til Helge Torvund, han har jeg sett veldig opp til.

– Du skriver diktserier. Hva innebærer det?

– Jeg forsøker å få til en sammenheng, først fordi jeg tenkte at det var det forlagene ville ha. Nå er det blitt lettere å skrive sånn. Når jeg skriver et dikt, så dukker det opp nye. For et par år siden trykka jeg opp noen dikt selv, hvor jeg henta temaet fra filmen «Dagen er din», sammen med ting fra mitt eget liv. Også tok jeg utgangspunkt i årstidene. Det er en oppdeling der, men diktene følger de samme menneskene gjennom hele.

Juryens kommentar

Månadens poet representerer eit høgdepunkt frå fleire sterke seriar med dikt frå denne poeten. Seriar med hovudtitlane ‘Huset’, ‘Tola’ og ‘Rommet’.

Diktaren er ein av veteranane på Diktkammeret, men har med desse seriane vist ei poetisk utvikling som gjer stort inntrykk på den som les og følgjer.

I nakne, overtydande dagbokaktige nedteikningar får lesaren ta del i opplevingar av rom og medmenneske i eit hus som openbart er ein institusjon innanfor det psykiske helsevesenet.

Den enkle, dempa og usentimentale stilen hindrar ikkje linjene i å dirra av erfaringar, og dei konkrete kvardagsobservasjonane gjer dikta episke og levande.

Lang skriveerfaring ligg bak den kresne og medvitne bruken av verkemiddel, og det er i dette diktet med på å gi hausten ekstra bensin, ekstra sorg.

Diktet opnar i tillegg små vindauge mot det gåtefulle og uforståelege, mot dei store perspektiva og den djupe lidinga. Blant fleire sterke nominerte dikt, var juryen samd i at dette fortente å bli månadens dikt, og er glade for å kåra Kjetil til månadens poet for september.

– Er vinnerdiktet en del av en større tematisk serie?

– Ja, det er en idé som foreløpig er litt på nybegynnerstadiet. Serien heter «Huset på toppen av bakken», og diktene dreier seg rundt det som skjer inni huset, og i nærheten av det.

– Hva inspirerer deg til å skrive?

– Andre mennesker inspirerer meg, folk jeg møter. Jeg får energi av andre mennesker. Musikk er også veldig inspirerende. Hvis jeg først er ute og møter folk, og så går hjem og setter på musikk. Da...

– Hva hører du på?

– Det går i de gamle. Bob Dylan, Neil Young, Van Morrison. Til tider The Cure. Dylan er jo en evig inspirator, både når det gjelder stemmen og tekstene i låtene. Det er en trøkk og et driv i musikken hans.

– Hva leser du helst?

– Jeg har perioder der jeg ikke leser i det hele tatt, og andre hvor jeg leser mye. Jeg leser selvfølgelig Helge Torvund. Så har jeg lest en del Stein Mehren i det siste. Tidligere har jeg hatt perioder med Gunvor Hofmo, og jo, Edith Södergran. Hun har gitt meg mye. Hun har en måte å snakke på. Hun har en sterk stemme. Jeg liker også Sylvia Plath.

– Det går i dikt?

–Ja. Jeg leser helst dikt.

Månedens dikt

Rommet 5

Det er stille i rommet ovenfor

stille i rommet ved siden av

jeg klippet meg skinhead i dag

jeg har på en rutete skjorte

jeg ser ut som en novise

jeg føler meg elendig

det er en busk i ene halvdel av vinduet

utsikt til høstblå Eidsvoll ellers,

stjerner, ulike lys

dagene går langsomt på denne måten

i morgen kommer bibliotekaren

med nye bøker og cd-er

Tola sier jeg kan være vanskelig mot enkelte

det er ikke meningen

jeg så broren min i en psykose en gang

jeg opplevde å miste broren min

det er hele greia

også dette blå, drivende draget

om høsten, som om høsten hadde ekstra bensin,

ekstra sorg

Kjetil Granli

Bokmagasinets diktspalte redigeres av poetene Endre Ruset og Joakim Kjørsvik. Vi trykker nye, innsendte dikt av etablerte og uetablerte forfattere. Bidrag mottas på adressen poetiskpraksis@klassekampen.no. Spalta har dessuten et samarbeid med Diktkammeret, et åpent, nettbasert skriveverksted for poesi, hvor Helge Torvund er veileder. Poeter kan også gå inn på Diktkammerets nettsider og delta der: diktkammeret.no. Hver måned kårer juryen i Diktkammeret en månedens poet, som intervjues og trykkes i Bokmagasinet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk