Fredag 13. oktober 2017
TROR PÅ TALLENE: Finansminister Siv Jensen (Frp) hadde en travel dag med å presentere forslag til statsbudsjett i går.
• Tre milliarder i nye skattekutt fra regjeringen • Kutt for pendlere og arbeidsløse
Budsjett gir økt ulikhet
FORSKJELL: Finansminister Siv Jensen (Frp) vil gi flere skattekutt som skal «fremme vekst». SV og Rødt mener regjeringen skaper et «kaldere klassesamfunn».

Ulikhet

– Regjeringen gir skattelettelser som fremmer vekst og investeringer i norske arbeidsplasser. Vi senker skattesatsene for personer og bedrifter og vil gjøre det mer lønnsomt å investere i Norge, sa finansminister Siv Jensen (Frp) da hun la fram statsbudsjettet i går.

I budsjettet legger regjeringen opp til å redusere skattene med nesten tre milliarder kroner, på toppen av de nesten 23 milliardene de har gitt i skattekutt fram til nå.

Venstresida er ikke nådig i sin kritikk.

– Dette budsjettet vil føre Norge i retning større ulikhet og et kaldere klassesamfunn. Regjeringen møter de tøffere tidene ved å belaste de som har lite, mens overklassen får mer, sier SV-leder Audun Lysbakken til Klassekampen.

Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen mener statsbudsjettframleggingen har blitt en «merkedag for økt ulikhet».

– Den feires blant de rike, men skaper en klump i magen for landets fattige, sier hun.

Fakta

Statsbudsjettet 2018:

• Blant de foreslåtte endringene i statsbudsjettet som kan få betydning for ulikhet, er at formuesskatten senkes med 765 millioner kroner, momsen økes med 700 millioner kroner, skattefradrag på kost og losji verdt 750 millioner fjernes, og dagpengene kuttes med om lag 695 millioner kroner på sikt.

• Finansdepartementets beregning av fordelingseffektene av skatteendringene viser at de fleste inntektsgrupper får redusert skatten med 0,1 prosentpoeng. Det tilsvarer 100 kroner for dem med inntekt under 150.000 kroner og 1700 for dem med millionlønn.

Kutt for aksjonærer

I budsjettet gjør regjeringen en rekke endringer i skatte- og avgiftspolitikken som kan påvirke fordelingen i samfunnet:

De kutter 765 millioner i formuesskatten for aksjonærer.

De øker den laveste momssatsen (blant annet på persontrafikk og overnatting) fra 10 til 12 prosent.

De endrer dagpengeregelverket, så det blir vanskeligere å kvalifisere seg til dagpenger. På sikt spår de en innsparing på 695 millioner.

De kutter i person- og selskapsskatten.

De strammer inn på reglene for fradrag for kost og losji for pendlere med 750 millioner.

Det siste opprører Martinussen.

– De øker skatten for brakkearbeidere med 750 millioner, og gir skattekutt på 765 millioner til aksjonærer. De tar fra brakke og gir til børs, sier hun.

Ap-støtte til aksjerabatt

Kuttet i formuesskatten for dem som eier aksjer, var noe Arbeiderpartiet var med å gå inn for da de inngikk skatteforlik med regjeringspartiene i 2016.

– Det er ekstra trist at skattelettene har Ap vært med på å bestille i skatteforliket. Det viser at vår kritikk av skatteforliket var riktig. Dette er skattekutt Norge ikke har råd til nå. Det er underlig at Ap har satt seg i en situasjon der høyresida kan gi en skattegave til overklassen og peke på Ap, sier Lysbakken.

Vil gi økt ulikhet

Rolf Aaberge, forsker ved Statistisk sentralbyrå, gir Rødt og SV delvis rett i deres kritikk av skatteendringene i budsjettet.

– Det er snakk om små endringer og effekten blir derfor ikke stor, men lavere selskapsskatt vil isolert sett bidra til økt ulikhet mens økt skatt på aksjeutbytte vil bidra til lavere ulikhet. Den totale effekten vil imidlertid avhenge av hvor mye av overskuddet bedriftseierne tar ut som utbytte.

Når det gjelder endringene i momsregelverket, mener Aaberge det kan komme ulike utslag.

– I utgangspunktet har økt moms en ugunstig fordelingseffekt. Effekten av økt moms på akkurat disse tjenestene avhenger av folks kjøp av tjenestene. For å få et klarere svar på dette må man derfor nærmere på sammenhengen mellom inntekt og konsum av disse godene, sier han.

Aaberge mener det er vanskelig å gi et klart svar på hva effekten av dagpengeforslaget blir.

– Det er dilemmaer knyttet til overføringer som berører insentivene til å jobbe. Det er mulig å gjøre detaljerte beregninger over hvem som taper på disse nye dagpengereglene, men slike beregninger tar ikke hensyn til insentivvirkningene. Fast tilknytning til arbeidslivet er avgjørende for den langsiktige velferden til folk, og om endringen kan oppmuntre flere til å komme seg i arbeid vil det kunne ha en langsiktig positiv effekt på inntektsfordelingen.

okonomi@klassekampen.no

Torsdag 22. februar 2018
ØKER: Tallet på asylsøkere fra Tyrkia økte med 84 prosent i 2017. Flertallet tilhører den muslimske gülenbevegelsen, som Tyrkia kaller en terror­organisasjon.
Onsdag 21. februar 2018
MATTETRØBBEL: Studien som skal legge grunnlag for beslutningen om å gå inn i Natos rakettskjold, er utsatt. Årsaken er avanserte regnestykker.
Tirsdag 20. februar 2018
NY PLAN: I 2013 lanserte Stoltenberg-regjeringa prosjektet ferjefri E39 med ferdigstilling innan 20 år. No førebur Statens vegvesen ei utsetjing på 17 år.
Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.
Tirsdag 13. februar 2018
SØKER MAKT: Fylkeslederen i Knut Arild Hareides hjemfylke, Pål Kårbø, vil vrake KrFs samarbeidsvedtak for å gå i regjering med Frp.
Mandag 12. februar 2018
FRONTAR: Omgrepet «sexarbeid» splittar feministar. Fleirtalet i 8. mars- komiteen i Oslo står fast på at «prostitusjon er slaveri» og ikkje arbeid.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk