Fredag 13. oktober 2017
TROR PÅ TALLENE: Finansminister Siv Jensen (Frp) hadde en travel dag med å presentere forslag til statsbudsjett i går.
• Tre milliarder i nye skattekutt fra regjeringen • Kutt for pendlere og arbeidsløse
Budsjett gir økt ulikhet
FORSKJELL: Finansminister Siv Jensen (Frp) vil gi flere skattekutt som skal «fremme vekst». SV og Rødt mener regjeringen skaper et «kaldere klassesamfunn».

Ulikhet

– Regjeringen gir skattelettelser som fremmer vekst og investeringer i norske arbeidsplasser. Vi senker skattesatsene for personer og bedrifter og vil gjøre det mer lønnsomt å investere i Norge, sa finansminister Siv Jensen (Frp) da hun la fram statsbudsjettet i går.

I budsjettet legger regjeringen opp til å redusere skattene med nesten tre milliarder kroner, på toppen av de nesten 23 milliardene de har gitt i skattekutt fram til nå.

Venstresida er ikke nådig i sin kritikk.

– Dette budsjettet vil føre Norge i retning større ulikhet og et kaldere klassesamfunn. Regjeringen møter de tøffere tidene ved å belaste de som har lite, mens overklassen får mer, sier SV-leder Audun Lysbakken til Klassekampen.

Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen mener statsbudsjettframleggingen har blitt en «merkedag for økt ulikhet».

– Den feires blant de rike, men skaper en klump i magen for landets fattige, sier hun.

Fakta

Statsbudsjettet 2018:

• Blant de foreslåtte endringene i statsbudsjettet som kan få betydning for ulikhet, er at formuesskatten senkes med 765 millioner kroner, momsen økes med 700 millioner kroner, skattefradrag på kost og losji verdt 750 millioner fjernes, og dagpengene kuttes med om lag 695 millioner kroner på sikt.

• Finansdepartementets beregning av fordelingseffektene av skatteendringene viser at de fleste inntektsgrupper får redusert skatten med 0,1 prosentpoeng. Det tilsvarer 100 kroner for dem med inntekt under 150.000 kroner og 1700 for dem med millionlønn.

Kutt for aksjonærer

I budsjettet gjør regjeringen en rekke endringer i skatte- og avgiftspolitikken som kan påvirke fordelingen i samfunnet:

De kutter 765 millioner i formuesskatten for aksjonærer.

De øker den laveste momssatsen (blant annet på persontrafikk og overnatting) fra 10 til 12 prosent.

De endrer dagpengeregelverket, så det blir vanskeligere å kvalifisere seg til dagpenger. På sikt spår de en innsparing på 695 millioner.

De kutter i person- og selskapsskatten.

De strammer inn på reglene for fradrag for kost og losji for pendlere med 750 millioner.

Det siste opprører Martinussen.

– De øker skatten for brakkearbeidere med 750 millioner, og gir skattekutt på 765 millioner til aksjonærer. De tar fra brakke og gir til børs, sier hun.

Ap-støtte til aksjerabatt

Kuttet i formuesskatten for dem som eier aksjer, var noe Arbeiderpartiet var med å gå inn for da de inngikk skatteforlik med regjeringspartiene i 2016.

– Det er ekstra trist at skattelettene har Ap vært med på å bestille i skatteforliket. Det viser at vår kritikk av skatteforliket var riktig. Dette er skattekutt Norge ikke har råd til nå. Det er underlig at Ap har satt seg i en situasjon der høyresida kan gi en skattegave til overklassen og peke på Ap, sier Lysbakken.

Vil gi økt ulikhet

Rolf Aaberge, forsker ved Statistisk sentralbyrå, gir Rødt og SV delvis rett i deres kritikk av skatteendringene i budsjettet.

– Det er snakk om små endringer og effekten blir derfor ikke stor, men lavere selskapsskatt vil isolert sett bidra til økt ulikhet mens økt skatt på aksjeutbytte vil bidra til lavere ulikhet. Den totale effekten vil imidlertid avhenge av hvor mye av overskuddet bedriftseierne tar ut som utbytte.

Når det gjelder endringene i momsregelverket, mener Aaberge det kan komme ulike utslag.

– I utgangspunktet har økt moms en ugunstig fordelingseffekt. Effekten av økt moms på akkurat disse tjenestene avhenger av folks kjøp av tjenestene. For å få et klarere svar på dette må man derfor nærmere på sammenhengen mellom inntekt og konsum av disse godene, sier han.

Aaberge mener det er vanskelig å gi et klart svar på hva effekten av dagpengeforslaget blir.

– Det er dilemmaer knyttet til overføringer som berører insentivene til å jobbe. Det er mulig å gjøre detaljerte beregninger over hvem som taper på disse nye dagpengereglene, men slike beregninger tar ikke hensyn til insentivvirkningene. Fast tilknytning til arbeidslivet er avgjørende for den langsiktige velferden til folk, og om endringen kan oppmuntre flere til å komme seg i arbeid vil det kunne ha en langsiktig positiv effekt på inntektsfordelingen.

okonomi@klassekampen.no

Tirsdag 17. oktober 2017
TRENING: Regjeringen legger til rette for økt trening med Nato på norsk territorium. En egen gruppe ser nå på hvordan det kan gjøres i praksis.
Mandag 16. oktober 2017
MEDGIFT: Milliardverdiar kan stå på spel når to vestlandsfylke skal slå seg saman. Motstandarane brukar tvil om kraftmilliardane for å hindre samanslåinga.
Lørdag 14. oktober 2017
NEDERLAG: Ap åpner for å stoppe de planlagte kuttene i Heimevernet. Nå ligger regjeringen an til flere sviende nederlag.
Fredag 13. oktober 2017
FORSKJELL: Finansminister Siv Jensen (Frp) vil gi flere skattekutt som skal «fremme vekst». SV og Rødt mener regjeringen skaper et «kaldere klassesamfunn».
Torsdag 12. oktober 2017
KUTT: Det eneste regjeringen gjør med formuesskatten i 2018-budsjettet, er å gjennomføre aksjerabatten Ap foreslo i skatteforliket.
Onsdag 11. oktober 2017
HANDLING: Norge trenger en handlingsplan mot muslimhat, mener likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
Tirsdag 10. oktober 2017
I SKJUL: Forsvaret jobber med å finne husrom i Troms til amerikanske soldater – som Stortinget ikke har hørt noe om.
Mandag 9. oktober 2017
PLANER: Amerikanske marinesoldater forbereder innrykk i indre Troms. US Marines beskriver Norge som «slagmarken i en potensiell framtidig konflikt» med Russland.
Lørdag 7. oktober 2017
VIL BLI: Regjeringen har hele tida hevdet at de amerikanske soldatene i Norge bare er her midlertidig, ett år av gangen. Men i amerikanske forsvars­dokumenter legges det planer for flere år fram i tid.
Fredag 6. oktober 2017
LEX JOLY: I EUs arbeid med nye skattereglar tar EU-parlamentarikar Eva Joly grep for at digitale gigantar som Google og Amazon ikkje får smotthol. Joly ber Norge ta ei aktiv rolle.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk