Klassekampen.no
Torsdag 12. oktober 2017
Våkenetter: Brødrene venter, lengter og speider ut av vinduet. Foto: Indie Film
Finstemt dokumentar
Sint og kjærlig barndomsskildring.

FILM

«Natta pappa henta oss»

(Norge, 2017)

Regi: Steffan Strandberg.

Manus: Steffan Strandberg, Trond Arntzen.

Med: Helene Drangsholt, Auen Elias Abdon, Gabriel Korneli Hammerseth, Steffan Strandberg, Robert Strandberg.

Lengde: 1 t. 3 min.

anmeldelse

HHHHHI

Året er 1981, og Steffan og Robert bor hjemme hos mamma i Skippergata i Kristiansand. Mamma har rødt hår og de grønneste, grønne øyne, og hver dag forteller hun guttene at hun elsker dem. Men hun er ikke helt frisk. Hun har problemer med «nervene sine», som de voksne kaller det, og utrygghet styrer hverdagen.

Men når mamma tar guttene med på fotballkamp, for å se Start vinne ligamesterskapet på hjemmebane, da føles alt riktig. Hun viser dem til og med hvordan de kan snike seg inn via et hull i gjerdet og se matchen fra oppe i et tre – den beste utsikten på hele stadion. Det er bare det at når kampen er over og alle danser rundt i lykkerus, finner ikke guttene mamma og må gå hjem alene.

En lang økt med engstelig speiding ut av vinduet senere, dukker hun endelig opp, sammen med 20–30 andre voksne. Mamma har begynt å drikke igjen, og det som var så fint og nært og akkurat sånn som de ønsket seg, er borte. Ikke mange netter senere kommer pappa og henter dem ut via soveromsvinduet.

Regissør Steffan Strandberg har på bemerkelsesverdig fint vis dokumentert hvordan det er å vokse opp med en alkoholisert mor og en fraværende far. Historien om hans og lillebrorens lengsel etter det normale er fortalt på stillferdig effektfullt vis, med en perfekt balansert blanding av animasjon, arkivbilder, hjemmevideo og nyinnspilte sekvenser.

Animasjonsansvarlige Paul De Blieck har en strek som skapt for å skildre to naivt håpefulle gutter på ti og elleve år, og eksempelvis er grepet med å la skyggene av fulle voksne danse over veggen bak de livredde guttenes køyeseng, for der glimtvis å skli over i konturene av monstre, superb.

Dessuten er filmens struktur uvanlig god, og måten de forskjellige fortellerformene smelter inn i hverandre – blant annet via eksemplarisk bruk av fortellerstemmer – er imponerende. Også de nyinnspilte sekvensene og den spesialkomponerte musikken er mykt og kjærlig kvalitetssterke. «Natta pappa henta oss» er en genuint god film med en virkelig vond historie.

kultur@klassekampen.no

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk