Onsdag 11. oktober 2017
SUKSESS: Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahls sakprosabok «Gleden med skjeden» er hittil blitt solgt til 29 land. Etter årets Frankfurt-messe håper agent Even Råkil at tallet bli enda høyere. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
Gode vilkår gjør det ekstra attraktivt for utenlandske forleggere å oversette norsk litteratur de neste årene:
Buzz rundt norske bøker
Undersak

Sakprosa-suksess

De litterære agentene Klassekampen har snakket med, merker en økt interesse for norsk sakprosa i forkant av messa i Frankfurt. Bøker som Morten Strøksnes’ «Havboka» og Lars Myttings «Vedboka» har gitt norsk sakprosa et godt rykte.

En av bøkene som gjør det godt i utlandet i år, er den populærvitenskapelige boka «Gleden med skjeden», skrevet av legestudentene Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl. Boka om kvinners underliv har blitt solgt til hele 29 språk på et halvt år.

– De nordiske landene står veldig sterkt når det gjelder temaene vi skriver om, seksualitet og kvinnehelse. Vi har et rykte på oss for å være åpne og lite dømmende, sier Nina Brochmann til Klassekampen.

Hun hadde ikke sett for seg at boka skulle gjøre det så godt.

– Det har vært et problem nå som boka skal oversettes til andre språk. Det har vært en ganske stor jobb med å tilpasse boka til de forskjellige landenes medisinske praksis, forteller Brochmann.

Even Råkil i Oslo Literary Agency, som er på plass i Frankfurt for å selge boka, tror suksessen skyldes kombinasjonen av solid kunnskap og friskt språk.

– Mange sammenlikner den med måten «Skam» tar opp potensielt vanskelige tema på, sier han.

Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.

Bøker

I dag åpner dørene til den internasjonale bokmessa i Frankfurt. For de litterære agentbyråene er dette årets viktigste hendelse: Her knytter de nettverk, framforhandler avtaler og forsøker å pitche den neste norske bestselgeren.

Flere agenter Klassekampen har snakket med, forteller om økt interesse for norsk litteratur i forkant av at Norge skal være gjesteland på messa i 2019.

– Det er veldig moro! sier Anne Cathrine Eng på telefon fra Frankfurt.

Hun er rettighetssjef i Gyldendal Agency, og er i Tyskland for å representere forfattere fra Gyldendal og Kolon forlag.

– En del viktige amerikanske kritikere og forleggere ser at vi har mye bra i Norge. Og vi merker det, sier hun.

I år er det rett og slett en fordel å være norsk på bokmessa, forteller Eng.

Også Gina Winje, som driver Winje Agency med forfattere som Jon Fosse og Ruth Lillegraven i stallen, merker den økte interessen for norske bøker i forkant av Frankfurt 2019.

– Det gir oss et momentum. Det vil nok forsterke seg framover, sier hun.

Fakta

Bokmessa i Frankfurt:

• Verdens største bokmesse og den viktigste møteplassen for den internasjonale bokbransjen. Her møtes forleggere, forfattere, trykkerier og andre bransjeaktører.

• Mer enn hundre land er representert, og det forventes over 285.000 besøkende.

• Frankrike er årets hovedland. Norge skal være hovedland på bokmessa i 2019.

Opptil 75 prosent støtte

I tillegg til den rene «Frankfurt-effekten» får norsk litteratur drahjelp av svært gode støtteordninger. Blant annet har Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet (Norla) satt av egne midler for å kunne heve støtten til utgivelser på tysk og engelsk.

Denne spesialordningen innebærer at tyske og engelske forlag som gir ut norske bøker i 2018 og 2019, er garantert en oversettelsesstøtte på 50 prosent. Ordningen omfatter også krimsjangeren.

Som om ikke dét var nok, vil Norla i enkelte tilfeller innvilge utenlandske forlag inntil 75 prosent støtte – hvis verket er av stor kulturell betydning, men har mindre kommersielt potensial.

– I praksis betyr dette at vi dekker mellom 50 og 75 prosent av honoraret til oversetteren. Støtten vil variere i kronestørrelse, siden oversetterhonorarene er forskjellige fra land til land, sier Norla-leder Margit Walsø.

– Vi har stor tro på at dette tiltaket bidrar til å gjøre norsk litteratur ettertraktet i utlandet. Det er nå vi legger grunnlaget for det som skal skje i 2019 og i årene framover.

– Et godt initiativ

Norla har to faglige råd, ett for sakprosa og ett for skjønnlitteratur, som vurderer søknadene som kommer inn fra de utenlandske forlagene. De vurderer blant annet kvaliteten på bøkene.

– Som hovedregel skal skjønnlitterære bøker som støttes, være innkjøpt av Kulturrådet, sier Walsø.

Den samlede summen til oversetterstøtte ligger på rundt seks millioner kroner. I fjor støttet Norla 500 utgivelser til 50 språk.

Walsø omtaler oversetterstøtten som et svært effektivt virkemiddel, og viser til at både Finland og Island utvidet sine tilsvarende ordninger da de var hovedland under bokmessa i Frankfurt i 2014 og 2011.

Thomas Mala i det litterære agenturet Northern Stories mener støtteordningene til Norla er viktige for å skape blest om norsk litteratur i utlandet.

– For mange forlag er oversetterkostnadene den største bøygen, så dette er et godt initiativ, sier han.

For lengst fullbooket

Even Råkil i agenturet Oslo Literary Agency står midt på den norske fellesstanden i Frankfurt og skuer utover sine bransjekolleger i full sving med å stille fram bøker når Klassekampen ringer.

– Norsk litteratur har en utrolig sterk stilling ute i verden. Møtene våre er booket et halvt år i forkant, sier han.

Det blir travle dager for Råkil og kollegene. I løpet av fire dager skal de treffe opptil 200 forleggere for å pitche inn bøkene på høstlista.

– Det er en veldig effektiv måte å treffe de viktigste folkene på. Frankfurt er en unik anledning til å treffe veldig mange mennesker på kort tid, forteller han.

kultur@klassekampen.no

Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.
Tirsdag 10. oktober 2017
Bistandsaktuelt tilbyr frilansjournalister fast kontrakt på 1200 timer i året, med krav om å gå i turnusarbeid og delta på redaksjonsmøter. Norsk Journalistlag er kritisk til avtalen.
Mandag 9. oktober 2017
– Han traff nok en nerve i befolkningen, sier historiker Mona Ringvej. Hun er med på å markere Marcus Thrane-dagene denne uka.
Lørdag 7. oktober 2017
Litteraturhuset i Oslo har gjort forfattersamtalen til en publikums­vinner – og til en kjærkommen bi­inntekt for forfatterne selv.
Fredag 6. oktober 2017
Kazuo Ishiguro er en subtil og ordknapp stilist, sier forfatter Jonny Halberg. Men ­holder han nobelprisnivå?

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk