Klassekampen.no
Mandag 9. oktober 2017
Sørgelig aktuelt: Med gamle viser peker Hege Tunaal på dagens urett.
Synger for jentene
På FNs internasjonale jentedag, 11. oktober, slipper Hege Tunaal «Annet hvert sekund … Kvinneskjebner».

Hege Tunaal

Musiker og visesanger

nytt album

Hva er det som gjør at du nå er tilbake med en ny plate, 14 år etter din forrige utgivelse?

– Jeg har alltid et ønske om å gi uttrykk for urett i samfunnet. Det kan gjøres på mange måter, men sangen, og spesielt visen, har vært den formen jeg har valgt. At tiden har gått siden siste plate, «Ildfluer» (2003), har å gjøre med at jeg har vært sanglærer på Teaterhøgskolen i 37 år. For to år siden sluttet jeg der og har nå fått frigjort tid.

De fleste av sangene på plata er skrevet og gjort kjent tilbake i tid, på hvilken måte er de fortsatt relevante?

– «Jenta fra fjellene» skrev Jan Hammarlund i 2002 da Fadime Sahindal ble drept av sin far i Uppsala. Her hjemme ble en 18 år gammel jente nylig forsøkt drept av seks familiemedlemmer, og denne grusomme kulturen må opp på politisk plan i mye større grad enn nå – og kanskje er denne sangen med på å gi oppmerksomhet til temaet. Andre sanger, som Brechts «Kva fekk soldaten sitt ekteviv», synliggjør krigens ødeleggelser på en ironisk måte. Mens Prøysens vise om vaskehjelpen Alma Assosiala får sin aktualitet ved at renholdsarbeidere i dag er en lavlønnet arbeidsgruppe. Generelt er temaene jeg belyser med eldre tekster så godt skrevet og komponert at de fortjener å bli sunget og hørt. Skulle ønske at de ikke var aktuelle – men dessverre, historien gjentar seg.

Hva har vært viktig for deg i tolkningene vi hører på plata, og hvordan ble musikerne valgt ut?

– Det viktige for meg når jeg tolker en vise, er alltid å prøve å forstå hva dikteren vil si. Det underliggende budskapet bør komme fram slik at folk blir interessert, og da må man berøre og ikke være likegyldig. Viktige tekster med gode melodier krever gode musikere. Derfor har jeg valgt de beste jeg kunne finne, og arrangøren og pianisten Morten Gunnar Larsen har vært den som kunne løfte dette stoffet verdig fram, mens Lars Klevstrand er en svært dyktig produsent. Hele prosessen med flotte musikere, og ikke minst den dyktige teknikeren Vidar Lunden i Musikkloftet, skal ha æren for resultatet.

Plata inneholder også illustrasjoner av kunstner Kari Rolfsen, kan du si litt om dette samarbeidet?

– Jeg traff Kari Rolfsen på Josefine Visescene i Oslo da hun tegnet artistene der, og jeg ble umiddelbart grepet av hennes presise strek. Siden har vi vært venner, og hennes engasjement, først og fremst vedrørende kvinners liv i patriarkalske samfunn, har inspirert meg. Hun var derfor en selvfølgelig illustratør av denne platen.

Hvor lytter du helst til musikk og hvor handler du musikk?

– Jeg lytter hver dag på NRKs Alltid klassisk. Så setter jeg på en cd i ny og ne, men har ikke musikk på ørene når jeg er ute. Jeg benytter meg ikke av strømmetjenester, men handler cd-er på konserter eller hos Platekompaniet.

Hva slags framtid har albumformatet?

– Ingen spådde vel at vinylen igjen skulle bli populær. Kanskje skjer det samme med cd-en også?

Hva er den neste konserten du skal få med deg?

– På Ingensteds i Oslo 11. oktober, samme dag som cd-en er ute. Plan Internasjonal Norge deler da ut Jenteprisen, og det blir også konserter.

Hvilken ny artist vil du skryte litt av?

– Moddi. Hørte ham på konsert for noen dager siden hvor han framførte «Forbudte sanger». Og nå gir han ut bok om temaet. Den skal jeg kjøpe!

olavo@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 8. november 2017 kl. 10.43

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk