Klassekampen.no
Mandag 9. oktober 2017
Samlerens utopi

fonografiMani

«Samleren er innerst inne forhekset.»

Walter Benjamin.

Jeg er såpass oppe i årene at jeg, som mann, og dette er en mannegreie, vet hva det innebærer å samle på ulike innspillinger av klassisk musikk. Denne evige søken etter den innspillingen som, utopisk sett, realiserer alle de mulige og umulige tolkningene i én tolkning. Noe som selvsagt er umulig. Derfor er samleren stadig på sporet av flest mulig tolkninger som, for å si det litt mer nøkternt, viser fram ulike fasetter av verkene. For det er klart at de største verkene i musikkhistorien, som Wagners Ring eller Bachs «Matteuspasjonen», åpner opp for uendelige tolkninger. Små nyanser i spillet som utgjør en stor forskjell. En sanger som puster akkurat der, en instrumentalist som sklir på tonen i den tolvte takten, eller en dirigent som har et litt hurtigere tempo i den andre satsen enn det som er gjengs.

Nyanser som åpner opp for langt større forskjeller i lyttingen enn disse nyansene egentlig skulle indikere. I hvert fall for samleren. For er det ikke nettopp disse nyansene som gjør det nødvendig å skaffe seg enda en innspilling av Beethovens Femte?

Det er likevel ikke alltid snakk om nyanser. Det finnes tolkninger som bryter radikalt med det vi kjenner i dag. Hører vi Bruno Walters første innspilling (1938) av Mahlers Niende satt opp imot Mariss Jansons’ (1999/2000), hører vi hvordan Walter, som kjente Mahler, tar med seg folkedansen inn i den andre satsen, mens Jansons på sin side gjør det hele strømlinjeformet og homogent. (Takk til Erling Guldbrandsen for denne påpekningen på Nasjonalbibliotekets symfonisammenkomst her forleden.) Dette viser at samleren kan bli historisk bevisst hvis han også innlemmer eldre innspillinger i sin samling, noe han da også gjør.

Samtidig vil samleren alltid ha én innspilling av et verk som er hans favoritt. Og det gjerne med en utøver få utenfor lauget har hørt om. For den seriøse samleren er ofte opptatt av kjente verk utført av ukjente musikere. Ingen seriøs samler ville, i sine villeste øyeblikk, påstå at Karajan var en stor dirigent. Nei, han var en posør, en selvopptatt teknologfreak som var mer opptatt av seg selv og innspillingsteknikk enn de verkene han framførte. Dette for eksempel i motsetning til de mer nøkterne tolkningene til den greske dirigenten Maurice de Abravanel, med sine mer enn 80 utgivelser.

Samleren inngår i det som sosiologien kalles en sekundærrelasjon; altså ikke det direkte møtet med musikerne i salen, men formidlet gjennom et medium. Dette skillet mellom den levende musikken og den innspilte, er imidlertid for samleren et skille for følsomme amatører.

Det samleren vet, er at innspillinger er en egen kunstart, kalt fonografi. Først tolker musikerne verket, som så tolkes av produsenten, alt avhengig av de teknologiske mulighetene og diverse estetiske valg. Sånn sett blir fonografi en dobbelt tolkning.

Jeg har alltid sett for meg samleren slik kritikeren Walter Benjamin ser ham i sitt Passasjeverk («Skrifter i utvalg», Vidarforlaget 2014). Benjamin var da også en samler av rang. Ikke av plater, men av sitater. Den genuine samleren hos Benjamin er han som plukker opp en trikkebillett som han har lett etter i flere uker. Og han finner den: billetten med feiltrykk som har vært i omløp et par timer. Er denne spagatsituasjonen også platesamlerens situasjon? Han som i en obskur platesjappe i London finner en innspilling der Jussi Björling synger Stockhausen? Ja, jeg tror dette er platesamlerens utopi: Å finne det som aldri har vært innspilt. Som jeg selv gjorde da jeg på en bensinstasjon i Moss, for flere år tilbake, fant et opptak av urframføringen av Johann Sebastian Bachs «Matteuspasjonen» – med sjefen sjøl i spissen, gjort i 1727! Og det på kassett!

Da snakker vi musikalsk autentisitet. Og den realiserte utopi for samleren. Det vil si samlerens død, men ikke personens. Heldigvis.

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 8. november 2017 kl. 10.47

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk