Klassekampen.no
Mandag 9. oktober 2017
Fire årstider: Her spilt som om musikerne sitter helt ytterst på stolen.
Ny lesning av Vivaldi

Album

«Between the Seasons»

NOSO Kammerorkester & Henning Kraggerud (fiolin)

Verk av Vivaldi & Kraggerud

Simax/Musikkoperatørene

Det er lett å gjespe allerede før jeg tar av plasten på coveret til Vivaldis «Fire årstider». Det er blitt spilt så ofte at man kan lure på om noe godt kan komme ut av en gjentakelse. Men Kammerorkesteret til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester har en helt egen fortelling å dele, og den er fengende. Det er Henning Kraggerud som er solist og spillende leder, og han er også kunstnerisk leder for ensemblet.

Vi kan også anta at cembalisten og tidligmusikkeksperten Knut Johannessen har vært sentral i å utforme denne tolkningen. Selv om vi ikke har å gjøre med en gjennomført tidligmusikkinnspilling, så får man ikke til dette uten grundig kunnskap. Og ikke minst: Man får det ikke til uten dyp kunstnerisk integritet til å velge riktig i et osean av muligheter.

Det aller viktigste ved innspillingen er at det er en energi og en glød over den. Det høres ut som om det er risikofylt å spille, som om musikerne sitter ytterst på stolen og konkurrerer om å vise initiativ. Samtidig er det jo ypperlig kammermusikkspill, der ingen musikere blir større enn ensemblets vilje.

Man kan selvfølgelig forvente at det virtuose skal sitte klokkerent fra Kraggerud, men lettheten og lekenheten han flyr over fiolinen med, er ikke noe som kan tas for gitt. Og absolutt ikke at han har et helt ensemble som kan følge ham i denne rasende raske utforskningen. Noe av det jeg setter aller størst pris på er hvordan de framhever akkompagnementsfigurer. Det gir musikken et indre liv og skaper sterke stemninger.

Mens en kanskje enda mer interessant konsekvens av å gi liv til akkompagnementet, er hvordan partituret og teksturen blir rik. Det gjør at Vivaldi framstår som en mer kompleks og interessant komponist enn i alle fall undertegnede er vant til å tenke på ham som. Akkompagnementet tar bokstavelig talt pulsen på musikken, noe som gir et innblikk i verket som klanglig organisme. Og måten akkompagnementet slutter å være bakgrunn for heller å bli en av hovedsakene, likner på den historiske framføringspraksisen. Det er en stor prestasjon å spille akkompagnementet med denne klarheten, uten at det forstyrrer det melodiske, på nye instrumenter.

Men jeg digger også hvordan de kan spille meget svakt. Ja, de reduserer klangen til det knapt nok er toner igjen og det rytmiske og klanglige får stå i forgrunnen. Så er det vibratobruken til musikerne, langt mer nyansert enn du er vant til på nye instrumenter. Dette skaper en rik klangvariasjon, som er særlig viktig i de langsomme satsene der det handler om å gi liv og variere enkle melodier og tynne teksturer.

Det viktigste ved innspillingen er imidlertid at det svinger. Eller, enda mer handler det om at musikerne har en type nærvær som gjør at de åpner et lydrom der du vil være. Det er som å gløtte inn i en fortrolig lek som det er et privilegium å få ta del i.

«Årstidene» er strukturert som fire fiolinkonserter, og mellom disse kommer innskudd av Kraggeruds egne komposisjoner. Jeg er ikke like sikker på at dette fungerer, og det handler ikke nødvendigvis om en skepsis mot hans tilbakeskuende sen-romantiske/modernistiske tonespråk.

Det handler mer om at eksempelvis Kraggeruds Preghiera, som står mellom Vår og Sommer, er litt for lang, og jeg skjønner verken satsen som kontrast eller kommentar til Vivaldi. Jeg tror at Kraggeruds verk kommer mer til sin rett når den står på egne bein. Nå prøver han å skape en forbindelse til Vivaldi som jeg ikke hører.

Jeg har fra før av stor sans for at Christian Lindberg er tilknyttet NOSO som førstedirigent, og jeg må nesten skamme meg litt for å ikke ha fått med meg Kraggeruds ypperlige arbeid med Kammerorkesteret. NOSO har virkelig en ledelse som vet å knytte til seg kompetente personligheter.

Presterer NOSO Kammerorkester slik som dette på konserter, er det virkelig verdt å ta turen for å høre hvordan det er mulig å fornye et av historiens mest gjennomlyste verk.

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 8. november 2017 kl. 10.49

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk