Mandag 9. oktober 2017
I NORGE: Amerikanske marinesoldater trener på vinterforhold i Norge under øvelsen Cold Response 2016. Foto: Ina Nyås Moe, Forsvaret
Det amerikanske marinekorpset planlegger nytt innrykk av soldater til Norge:
USA på vei til indre Troms
Undersak

Legger til rette for mer alliert trening

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide var ikke tilgjengelig for et intervju før Klassekampen gikk i trykken i går. Statssekretær Øystein Bø har i stedet besvart tre spørsmål skriftlig på e-post.

Han gir ikke et klart svar på om US Marines har planer om å stasjoneres i indre Troms, men åpner for økt alliert trening i Norge.

Vil øve mer sammen

– Legges det nå planer for å innkvartere en styrke amerikanske soldater i indre Troms?

«Stortinget vedtok i forbindelse med langtidsplanen for Forsvaret å legge ned alliert treningssenter på Åsegarden utenfor Harstad. Bakgrunnen er at vi ønsker å endre konseptet for alliert øving og trening i Norge, og flytte denne treningen til områder der de allierte styrkene i større grad kan trene sammen med norske styrker. Det gir større operativ effekt. Det ses nå på ulike alternativer for dette. Dette gjelder trening av soldater fra flere allierte land, inkludert USA, Storbritannia og Nederland», skriver Bø.

– Har Norge mottatt noen form for forespørsel, offisiell eller uoffisiell, der USA gir uttrykk for at de ønsker å få på plass soldater i indre Troms?

«Norge har gjennom flere tiår jobbet aktivt for å få allierte til å øve og trene i Norge. Dette er en viktig del av norsk sikkerhetspolitikk, og vi har en tett dialog med våre allierte om dette.»

Har ikke tatt stilling

– Har regjeringen tatt stilling til om amerikanerne skal komme til indre Troms?

«Når det gjelder rotasjonsordningen med amerikanske styrker fra USMC (US Marine Corps, journ.anm.), har ikke Forsvarsdepartementet mottatt noen henvendelse fra amerikanske myndigheter om å endre innretningen på denne. Dette er derfor heller ikke noe regjeringen har tatt stilling til. Dersom det skulle bli aktuelt å endre innretningen på ordningen, vil en eventuell beslutning bli fattet av regjeringen og Stortinget vil bli informert på vanlig måte.»

PLANER: Amerikanske marinesoldater forbereder innrykk i indre Troms. US Marines beskriver Norge som «slagmarken i en potensiell framtidig konflikt» med Russland.

FORSVARET

US Marines vil sende flere soldater til Norge. Amerikanerne omtaler Norge som en stadig viktigere del av sine planer, og ønsker å få på plass marinesoldater i indre Troms i løpet av 2018.

Nyheten ble først meldt av Nordlys, som torsdag skrev at en styrke bestående av over 400 mann kan bli fast stasjonert på Setermoen i Troms.

Klassekampen har fått disse opplysningene bekreftet av flere kilder i Forsvaret. Der beskrives planene som «en dårlig skjult statshemmelighet».

Fakta

US Marines i Norge:

• I januar i år kom litt over 300 amerikanske marinesoldater til Værnes i Nord-Trøndelag.

• Stasjoneringen av soldatene var ifølge den norske regjeringen i første omgang planlagt for ett år.

• 21. juni ble det klart at regjeringen ga det amerikanske forsvaret tillatelse til å bli i nok et år, til utgangen av 2018.

• Ifølge baseerklæringen fra 1949 skal ikke Norge «tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep».

Hyppige besøk fra USA

På norsk side jobbes det nå på spreng med å få på plass bygninger og anlegg til å huse amerikanerne og det som beskrives som tungt materiell. Marinesoldatene skal innkvarteres i kaserner inne på norske militære områder, først og fremst på Setermoen.

Det er ikke klart nøyaktig hvor mange soldater det er snakk om, men etter det Klassekampen forstår, sliter Forsvaret med å finne og klargjøre nok bygg. Dette beskrives som den største begrensningen for hvor mange marinesoldater Norge kan ta imot.

Det siste året har en rekke delegasjoner fra US Marines vært på befaring på Setermoen og i områdene rundt leiren. Den siste uka i september tilbrakte general Robert Neller, marinekorpsets øverste leder, en dag på befaring sammen med flere norske forsvarstopper. Generalen kikket på kasernene i leiren og ble flydd rundt i helikopter for å rekognosere området.

Mer opptatt av Norge

330 amerikanske soldater er allerede stasjonert på Værnes i Nord-Trøndelag i det regjeringen konsekvent omtaler som en ordning for «rotasjonsbasert trening».

Klassekampen skrev lørdag at det amerikanske marinekorpset i interne dokumenter omtaler stasjoneringen som «vedvarende». Soldatene i Troms vil komme i tillegg til marinesoldatene på Værnes, og det vil samlet være opp mot tusen amerikanske soldater i Norge når styrken i nord kommer på plass.

Klassekampen har ved hjelp av den amerikanske offentlighetsloven fått innsyn i deler av US Marines sine planer for Norge. I et notat heter det at «Norge blir stadig viktigere i marinekorpsets planlegging».

Årsaken er Norges strategiske plassering. Kaptein Alexandra B. Anderson i US Marines skriver i en artikkel at «Norge er slagmarken i en potensiell framtidig konflikt med Russland». Artikkelen er publisert i Marine Corps Gazette, marinekorpset eget magasin, og er datert mai 2017.

Åpnet for fremmede baser

Allerede i 2015 drøftet forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen muligheten for allierte baser på norsk jord. I forsvarssjefens fagmilitære råd la han fram Nato-baser som en kriseløsning, dersom han ikke fikk mer penger til Hæren:

«Uten evne til å yte motstand på bakken, er det en betydelig risiko for at en motpart kan nå sine territorielle mål uten at vårt nasjonale forsvar kan påvirke situasjonen», skrev forsvarssjefen.

Bruun-Hanssen skrev videre at Nato «i liten grad» kan redusere denne risikoen, «med mindre det stasjoneres styrker på norsk jord til daglig».

Det samme argumentet kom også fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, da hun i forarbeidet til langtidsplanen for Forsvaret skulle overbevise resten av regjeringen om å bevilge mer penger til Forsvaret. I et notat fra de lukkede regjeringsmøtene, som Klassekampen tidligere har omtalt, åpnet Søreide for at kutt i Hæren og Heimevernet kunne ende med Nato-soldater på norsk jord.

Konsekvensen vil bli at «Norges landmilitære kompetanse må i større grad utvikles sammen med allierte», skrev Søreide i det hemmeligstemplede notatet datert februar 2016.

siment@klassekampen.no

magnusl@klassekampen.no

Tirsdag 12. desember 2017
SPLITTA HERSK: Frps landsstyre er meir samla om at Venstre skal gå i regjeringsforhandlingar enn kva Venstres landsstyre er.
Mandag 11. desember 2017
JA OG NEI: Halvparten av ordførarane til Venstre seier ja til regjering. Fleire meiner det er ein myte at Distrikts-Venstre er regjeringsmotstandarar.
Lørdag 9. desember 2017
VI SEI NEI, NEI, NEI: Sp er heilt imot å opne den raudgrøne alliansen for Raudt og MDG. Torbjørn Røe Isaksen meiner Aps MDG-flørt gjer jobben lettare for Høgre.
Fredag 8. desember 2017
ALLIANSE: Ap-leder Jonas Gahr Støre må ta Rødt og MDG og bygge en ny allianse, mener Raymond Johansen. Han ønsker Martin Kolbergs oppgjør med partiet velkommen.
Torsdag 7. desember 2017
NERVEKRIG: Stadig færre norske krigsveteraner får erstatning for psykiske lidelser påført i utenlandstjeneste. I flere av sakene velger statens byråkrater å se bort ifra medisinske erklæringer om psykologiske krigsskader.
Onsdag 6. desember 2017
GENTABBE: Oslo universitetssykehus får refs for gentesting i en ekstern rapport. Samtidig viser det seg at flere enn 21 kvinner er rammet av skandalen.
Tirsdag 5. desember 2017
VIKTIG VEKE: Denne veka landar Venstre på om dei skal gå i regjeringsforhandlingar. Ingen av fylkesleiarane seier nei til å gå vidare med regjerings­praten.
Mandag 4. desember 2017
ULIKHET: Klasseskiller henger sammen med hva du bekymrer deg for, og hvor mye. Arbeiderklassen er de som har flest bekymringer.
Lørdag 2. desember 2017
PRESS: Sykehuslegene har ikke tid til å spise eller gå på do og føler ofte de skulle vært flere steder på en gang. Dette kommer fram i en ny stor undersøkelse.
Fredag 1. desember 2017
LEX HAGEN: Frp vil besvare «Lex Hagen» med et forslag myntet på tidligere Ap-leder Thorbjørn Jaglands dobbeltrolle i Nobelkomiteen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk