Mandag 9. oktober 2017
Motreaksjon: Demonstranter veivet med spanske flagg i Barcelona i går. Mange katalanere ønsker ikke å løsrive seg, blant annet på grunn av den økonomiske situasjonen de da ville havnet i. Foto: Francisco Seco, AP/NTB scanpix
Den spanske statsministeren truer med å suspendere parlamentet i Catalonia:
Kan oppheve selvstyre
Marcus Buck
MAKT: Det katalanske parlamentet har lite å stille opp med mot truslene om opphevelse av selvstyret. Samtidig øker splittelsen innad i Catalonia.

Spania

Den katalanske presidenten Carles Puigdemont står på kravet om uavhengighet, og det er ventet at han i morgen vil komme med en uavhengighetserklæring foran det katalanske parlamentet.

Spørsmålet er hva som vil skje når katalanerne erklærer seg uavhengig. Den spanske statsministeren Mariano Rajoy sa til avisa El Pais at å suspendere Catalonias selvstyre er en av mulighetene.

– Jeg utelukker ingenting, sa Rajoy.

Det vil i så fall gjøres gjennom å iverksette artikkel 155 av den spanske grunnloven, som åpner for at spanske myndigheter kan oppheve selvstyrestatusen til Catalonia.

Fakta

Catalonia:

• Region med stor grad av selvstyre nordøst i Spania med om lag 7,5 millioner innbyggere. Barcelona er regionhovedstad.

• Carles Puigdemont er regionpresident.

• Regionen er Spanias rikeste og står for 19 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Kalles «Spanias fabrikk».

• Et selvstendig Catalonia ville blitt verdens 99. mest folkerike stat med et bruttonasjonalprodukt på over 200 milliarder euro. Kilde: NTB, AFP

Lite å stille opp med

Marcus Buck, som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø og Spania-ekspert, mener det katalanske parlamentet ikke har noen maktmidler om den spanske regjeringen trekker tilbake selvstyret.

– Alle beslutninger som fattes i det katalanske parlamentet, vil ikke ha noen lovs gyldighet. Hvis parlamentet da fortsetter å fatte beslutninger, er spørsmålet hvordan de skal håndheve dem.

Buck peker på at katalanerne ikke har et tilstrekkelig selvstendig administrativt apparat.

Det er også sannsynlig at den spanske regjeringen struper pengestrømmen til selvstyremyndighetene.

– Hvis det blir uavhengighet og alle bankene trekker seg ut, vil Catalonia være bankerott i november. Så kritisk er den økonomiske situasjonen i Catalonia.

Stoler ikke på politikerne

Catalonia kan altså ende opp med mindre selvstyre som direkte konsekvens av uavhengighetserklæringen. Det er president Carles Puigdemont trolig fullstendig klar over, og spørsmålet er dermed hva han håper å oppnå på lengre sikt.

En av muligheten er grunnlovsendring for å gjøre Spania til en ekte føderalstat.

– Mange har tatt til orde for et system som i Tyskland. Da ville regionen ha fått enkelte ukrenkelige rettigheter som ikke kan trekkes tilbake. Men flertallet i Catalonia inntil nå har jo ikke ønsket et slikt system, nettopp fordi de ikke stoler på sine egne politikere.

Buck viser til at det i Spania er en stor mistro til den såkalte politiske klassen.

– Flere demonstrasjoner vi ser i disse dager har som budskap at politikerne må ta seg sammen, faktisk arbeide for folks beste og ikke drive et politisk spill seg imellom.

– Går det på tvers av spanjoler og katalaner?

– Ja, jeg har sett mange intervjuer der katalanere ønsker folkeavstemning, men sier de vil stemme nei, fordi de ikke har noen tillit til de konservative nasjonalistene i Catalonia. De mener de er akkurat like råtne og korrupte som politikere generelt.

Splittede katalanere

Splittelsen innad blant katalanerne begynner også å komme tydeligere fram. I går demonstrerte store folkemengder i Barcelona mot uavhengighet i en demonstrasjon arrangert av Societat Civil Catalana, en katalansk organisasjon som er mot løsrivelse.

Buck mener at nettopp den økonomiske situasjonen er grunn til at mange katalanere er skeptiske til sin egen selvstyreregjerings motiver.

Han viser til partiet som først ba den spanske regjeringen benytte seg av artikkel 155: Ciudadanos – et parti med sterke katalanske røtter. Partilederen er selv katalaner og ifølge Buck ble partiet startet i Catalonia som en reaksjon på det de oppfattet som den nasjonalistiske avdriften.

– De mener hele dette spørsmålet har dukket opp fordi de konservative katalanerne har valgt å spille på uavhengighet for å dekke over at Catalonia har enormt store økonomiske problemer. I stedet for å ta tak i korrupsjon og sosial ulikhet, velger de å dra uavhengighetskortet.

Buck mener at hvis Catalonia hadde evnet å stå samlet, hadde de for lengst vært en uavhengig stat.

– Og vi må ikke glemme at mange av de konservative nasjonalistene i Catalonia i sin tid slo sine pjalter sammen med Francisco Franco. For vel ville de ha indre selvstyre – men det selvstyret skulle jo ikke være rødt.

– Så politiske skiller på den tradisjonelle høyre-venstreaksen står ofte over de nasjonalistiske skillene?

– Ja, og de krysser hverandre.

axeln@klassekampen.no

Tirsdag 17. oktober 2017
VALG: Søndagens valg har snudd opp ned på det politiske landskapet i Østerrike og åpner for ny høyre­koalisjon i EU.
Mandag 16. oktober 2017
ANSPENT: – Muligheten for krig er veldig stor her nå, sier Wasta Rasul til Klassekampen over telefon fra fronten i utkanten av Kirkuk.
Lørdag 14. oktober 2017
STRID: Frontene skjerpes i den kurdiskkontrollerte provinsen Kirkuk i Irak.
Fredag 13. oktober 2017
AVTALE: President Donald Trump retter skytset mot Irans raketter og Revolusjonsgarden når han ikke vil bekrefte atom­avtalen fra 2015.
Torsdag 12. oktober 2017
LA JUEGA: Mens grasrota radikaliseres, spiller nasjonalistiske eliter i Spania og Catalonia et farlig spill for å dekke over eget vanstyre.
Onsdag 11. oktober 2017
I BRANN: Forskere mener klimaendringer har skylda for skogbrannene i USA, men landet sløyfer trolig sine klimagasskutt.
Tirsdag 10. oktober 2017
VENSTREVANSKER: Podemos-leder Pablo Iglesias ble buet ut av spanjoler på flyplassen i Barcelona.
Mandag 9. oktober 2017
MAKT: Det katalanske parlamentet har lite å stille opp med mot truslene om opphevelse av selvstyret. Samtidig øker splittelsen innad i Catalonia.
Lørdag 7. oktober 2017
TILDELING: Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen får Nobels fredspris for kampen for et atomvåpenforbud i FN. Norge stemte mot forbudet.
Fredag 6. oktober 2017
ETTER KRIGEN: Om Bashar al-Assad oppnår en slags seier, vil det likevel ta lang tid å skape en stabil stat med legitimitet i folket, mener professor Knut Vikør.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk